Forskningspris til Mari Teigen

CORE-lederen fikk på tirsdag Eilert Sundts forskningspris. Les hvorfor hun mener at nyansene og det å utfordre gamle sannheter er avgjørende for likestillingsforskningen.

Portrett av Mari Teigen

Mari Teigen, leder av CORE – senter for likestillingsforskning, mottok på tirsdag Eilert Sundts forskningspris, som deles ut til bidrag innen samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning med relevans for arbeiderbevegelsen. I juryens uttalelse heter det blant annet at de ønsker å anerkjenne Teigens faglige bidrag til likestilling i arbeidslivet.

Mari Teigen har ledet CORE siden senteret ble opprettet i 2013. Senteret har på denne tiden markert seg som en viktig kunnskapsleverandør innen en rekke likestillingsspørsmål, særlig knyttet til arbeids- og familieliv.

– Mer kunnskap om likestilling i arbeidslivet og ellers i samfunnet kan bidra til et bedre yrkes- og familieliv for både kvinner og menn, og til verdiskapingen i samfunnet. Det er veldig hyggelig at COREs arbeid verdsettes på denne måten, og dette motiverer oss til å dykke enda dypere ned i spørsmålene vi arbeider med, sier en smilende prisvinner.

3300 milliarder

Andelen kvinner i Norge som er i arbeid har økt kraftig de siste 50 årene, fra under halvparten tidlig på 1970-tallet til nesten 75 prosent nå. CORE-forskning har vist at merverdien av den økte kvinnelige deltakelsen i arbeidslivet fra 1972 til 2013 utgjorde 3300 milliarder kroner.

Samtidig er det norske arbeidsmarkedet fortsatt kjønnsdelt – på to ulike måter: Kjønnsdelt på langs ved at kvinner er underrepresentert i lederstillinger, særlig på toppen av næringslivet. Og kjønnsdelt på tvers ved at kvinner og menn fortsatt i stor grad har ulike utdanninger og jobber i ulike sektorer, bransjer og yrker.

– COREs analyser viser at  85 prosent av arbeidstakere i Norge jobber i kvinne- eller mannsdominerte yrker, understreker Teigen.

Varme hender og avansert teknologi

CORE-lederen er opptatt av at forskningen, i likhet med bidragene hennes til samfunnsdebatten, skal utfordre gamle sannheter og løfte frem nyanser og spørsmål som kan gi ny kunnskap og en mer kunnskapsbasert likestillingsdebatt. Som eksempel nevner hun diskusjonen om hvordan vi kan få et mer likestilt arbeidsmarked.

– Det er mye snakk om å få flere kvinnelige ingeniører og it-programmerere, men dette er bare halvparten av løsningen. Skal vi få et virkelig likestilt arbeidsmarked må vi også finne ut hva som skal til for at flere menn skal ønske å velge yrker innen for eksempel helsesektoren, understreker Teigen.  

Noe av forklaringen kan ligge i hvordan vi snakker om ulike yrker, mener hun, og nevner sykepleieryrket som et eksempel. Er den fremste kvalifikasjonen for en dyktig sykepleier å være spesielt omsorgsfull og ha veldig varme hender? Eller er det mer beskrivende å snakke om dette som et kunnskapsyrke som krever både medisinsk kunnskap og ferdigheter med stadig mer avansert teknologi?

– Disse spørsmålene om hvordan vi tenker og snakker om ulike yrker og ferdigheter er også relevante i likelønnsdebatten, mener CORE-lederen.

Nyansene er viktige

Teigen påpeker at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn i Norge – og analyser fra CORE har vist at forskjellene er størst blant dem med de høyeste lønnsnivåene. Likestillingsforskningen er fortsatt ikke i mål med å forklare hvorfor disse kjønnsforskjellene er så seiglivede, også blant menn og kvinner med lik utdanning og erfaring.

Samtidig understreker hun viktigheten av å også gå mer nyansert til verks enn å alltid se på menn og kvinner som enhetlige grupper og det eneste analysenivået.

– Vi ser for eksempel at det er en gruppe av unge menn som faller av i utdanningsløpet og har utfordringer i jobbmarkedet. For disse er det en liten trøst at menn i gjennomsnitt tjener bedre og oftere er ledere enn kvinner, og deres erfaringer må også ha en viktig plass i forskningen på kjønn i utdanning og arbeid, sier Teigen.

Farvel til «vaskedama»

CORE-forskere har de siste årene også fordypet seg i spørsmål knyttet til hvordan kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet påvirker grupper som innvandrere. En viktig tendens er at når mange kvinner de siste tiårene har inntatt tradisjonelt mannsdominerte yrker, for eksempel innen finans og industri, har innvandrere av begge kjønn gått inn i tradisjonelle kvinneyrker. Blant annet er den tradisjonelle «vaskedama» i økende grad erstattet av menn med innvandrerbakgrunn.

– Fortsatt har vi likestillingsforskere mer enn nok å ta tak i, sier Mari Teigen.

Av Hallvard Kvale
Publisert 15. okt. 2020 14:58 - Sist endret 15. okt. 2020 15:00