Dette prosjektet er en del av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Delprosjekt 1: Endringer i frivillig innsats og konsekvenser av koronapandemien
Forskere tilknyttet Senter for forskning ved sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført fem representative spørreundersøkelser av den norske befolkningen om frivillig innsats i 1998, 2004, 2009, 2014 og 2017. Disse undersøkelsene utgjør, ved siden av organisasjonsundersøkelsene, den viktigste kilden til data om frivillig sektor i Norge som er representative for befolkningen som helhet og er sammenlignbare over tid.
Det er nå spesielt viktig å samle inn oppdaterte data for å se på hvilke endringer som har skjedd i frivillig innsats under koronapandemien. Dette prosjektet vil samle inn data og gjøre analyser som gir oversikt over omfang, sammensetning og endring i ulike former for frivillig innsats ved å sammenligne med de foregående, store frivillig innsats-undersøkelsene. Dataene fra befolkningsundersøkelsen vil i tillegg bli analysert og sett i sammenheng med data fra organisasjonsundersøkelser i et eget prosjekt om «Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten».
Forskningstemaer:
-
Gi et oppdatert bilde av omfanget og sammensetningen av frivillig innsats når det gjelder frivillig arbeid for organisasjoner, medlemskap og pengegaver, direkte hjelp til personer utenfor eget hushold og nær familie, og tidsbegrensete eller nettbaserte former for frivillig arbeid.
-
Analysere endringer i omfang av frivillig innsats, og sammenligne trender mellom ulike typer frivillige organisasjon (ICNPO-kategorier) og mellom ulike former for frivillig engasjement.
-
Belyse forhold som ligger bak endringer i omfang og former for frivillig innsats, f.eks. sosial bakgrunn, arbeidssituasjon og tilknytning til frivillige organisasjoner.
-
Samle inn data om i hvilken grad den frivillige innsatsen har vært relatert til koronapandemien (f.eks. stasjoner for testing og vaksinering, informasjon om smittevern og vaksiner, kontaktlinjer for vanskeligstilte, og fysiske, kulturelle og sosiale aktiviteter for sårbare grupper), først og fremst med tanke på analyse i prosjektet om «Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten».
-
Samle inn data for andre delprosjekter om frivillig innsats og inkludere spørsmål som er relatert til deres forskningstemaer.
Deltagere
Audun Fladmoe og Karl Henrik Sivesind.
Delprosjekt 2: Livsløps og motivasjonsforklaringer på frivillig innsats
Når en person går gjennom ulike stadier i livet, endres mange ting, inkludert måtene man gjør frivillig arbeid på og hvilke grunner man har for å bidra. I dette prosjektet skal vi se nærmere på frivillig arbeid gjennom tre faser i livsløpet: Unge voksne, foreldre med hjemmeboende barn og eldre.
Formålet er å undersøke om og på hvilken måte betingelsene for deltakelse i frivillig innsats endrer seg gjennom ulike livsfaser, herunder ulik motivasjon for deltakelse og «konkurrerende» omsorgsoppgaver og (fritids)aktiviteter. Livsløpsperspektivet er godt egnet for å belyse forholdene mellom individuelle livserfaringer, sosiale endringer, og endringer i den frivillige sektoren.
Problemstillinger
Prosjektet vil belyse følgende problemstillinger:
-
Hva kjennetegner frivillig innsats i disse tre livsfasene?
-
I hvilken grad varierer motiver for frivillig innsats mellom disse fasene?
-
Finnes det aldersspesifikke muligheter, begrensinger og barrierer relatert til frivillig innsats i disse ulike livsfasene?
-
I hvilken grad varierer de positive effektene av frivillig innsats for den enkelte i ulike livsfaser?
-
Har mønstrene som kjennetegner frivillig innsats i ulike livsfaser endret seg over tid?
Prosjektet undersøker nærmere følgende spørsmål:
- Hva kjennetegner deltakelsesmønstre (både frivillig innsats og sivilt engasjement) over livsløpet, det vil si etter faser (unge voksne, foreldre med hjemmeboende barn og eldre), etter kjønn, sosioøkonomisk status, utdanning, samt kulturell og økonomisk kapital?
- Hvordan har deltakelsesmønstrene endret seg over tid?
- Sivilt engasjement i ulike livsfaser med ulike drivere, begrensninger og barrierer: Unge voksne uten egne barn (18-29 år), foreldre med hjemmeboende barn under 18 år, og seniorfasen (60+).
- Hva skjer før og etter at folk blir pensjonister når det gjelder balansen mellom frivillig innsats, betalt arbeid og andre fritidsaktiviteter. Hva er drivere, begrensninger og barrierer?
Deltagere
Audun Fladmoe, Karl Henrik Sivesind og Ivar Eimhjellen.
Delprosjekt 3: Eldre og frivillig innsats
Offentlige dokument peker på den store ressursen eldre representerer og potensialet for frivillig arbeid. Samtidig viser flere studier at eldre ikke nødvendigvis er tilgjengelig for frivillig arbeid i så stor grad som myndigheter og politikere ser for seg, og at en slik politikk kan ha utilsiktede konsekvenser.
Prosjektet har fokus på eldre og frivillig innsats, og vil sette søkelys på områder og organisasjoner hvor eldre er spesielt aktive og/eller mest etterspurt.
Et eget delprosjekt vil kartlegge type og omfang av norsk frivillighet inkludert eldre .Dette prosjektet vil både oppsummere kunnskap fra tidligere forskning om eldre frivilliges motivasjon og gå mer i dybden først og fremst gjennom å anlegge et organisasjonsperspektiv.
Problemstillinger
Sentrale problemstillinger i prosjektet er:
- Hva opplever eldre frivillige å få ut av sitt engasjement (motivasjon), og hvilken form for frivillig innsats anses som mest interessant (individperspektivet)?
- Hva opplever frivillige organisasjoner og kommuner at disse eldre frivillige tilfører, og hva hemmer og fremmer frivillig innsats fra denne gruppen?
- Hvilke motsetninger kan oppstå mellom kommuner og den organiserte frivilligheten om å rekruttere egne frivillige?
- Hvordan fremmes og argumenteres det for «eldrefrivillighet» fra den lokale organiserte frivilligheten og fra kommunens side i dokumenter, på nettsider og så videre? Finner vi ulik markedsføring? Er argumentene på lokalt nivå tilsvarende de som er dominerende på nasjonalt nivå (demografi, eldrebølge, manglende bærekraft og så videre)?
- Tilfører eldre frivillige en merverdi sammenliknet med andre frivillige?
Deltagere
Tord Skogedal Lindèn og Rune Ervik.
Delprosjekt 4: Frivillig innsats og livskvalitet blant innvandrere
Analyser fra SSB viser at det er små forskjeller i subjektiv livskvalitet mellom innvandrere og den norske befolkningen som helhet, selv om det er noen flere blant innvandrere som har lavere tilfredshet. Samtidig er det betydelige forskjeller i opplevd livskvalitet mellom ulike innvandrergrupper, der særlig personer fra Iran, Irak, Tyrkia og Polen har en dårligere opplevd livskvalitet enn personer fra Somalia. Livskvalitet hos innvandrere er særlig knyttet til det å ha en partner som ikke bor i Norge, opplevd diskriminering, nedsatt funksjonsevne og vanskelig økonomi, samt subjektive faktorer som ensomhet og psykiske plager.
I hvilken grad frivillighet er knyttet til livskvalitet blant innvandrere finnes det mindre kunnskap om i Norge. Dette prosjektet undersøker derfor i hvilken grad frivillighet spiller inn på innvandreres opplevde livskvalitet, om dette er tettere knyttet sammen for innvandrere enn for befolkningen ellers, og om det er ulike mønstre for ulike innvandrergrupper.
Problemstillinger
- Er det en sammenheng mellom indikatorer for livskvalitet og frivillig arbeid blant innvandrere i Norge?
- Er det forskjeller mellom ulike innvandrergrupper i sammenhenger mellom livskvalitet og frivillighet?
- Er det forskjeller mellom innvandrere og befolkningen ellers i sammenhenger mellom livskvalitet og frivillighet?
Publikasjoner
Skiple, Jon Kåre; Eimhjellen, Ivar & Christensen, Dag Arne (2024). Frivillig innsats og livskvalitet blant innvandrarar i Noreg. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapport 2024:3. Les i vårt vitenarkiv.
