CORE om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Hva vet vi egentlig om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet? Her finner du oversikt over utvalgte publikasjoner fra CORE og ISF som gir deg svar.

Tidligere denne uken arrangerte CORE seminaret "Innvandring og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet". I den forbindelse gir vi en oversikt over utvalgte publikasjoner og forskning fra CORE og ISF som belyser temaet. 

Se stream fra arrangementet her:

Ny forskning: Innvandring og det kjønnsdelte arbeidslivet

Ny ISF-rapport ble lansert 24. november. Klikk på bildet for å laste ned rapporten.

På seminaret ble resultater fra den ferske ISF-rapporten "Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidslivet" presentert. ISF-rapporten gir en omfattende oversikt over hvordan det kjønnsdelte arbeidslivet har endret seg de siste 20 årene – og hva som bidrar til endring.  Her viser forskerne også hvordan innvandrermenn går i inn i kvinnedominerte yrker og bidrar til å presse kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet ned.  I tillegg presenterte Julia Orupabo og Marjan Nadim resultater fra en CORE-studie om kjønn og etnisitet på arbeidsmarkedet. Orupabo og Nadim viser hvordan renholdsbransjen i Oslo er et eksempel på et yrke som har gått fra å være kvinnedominert til et kjønnsbalansert yrke.

Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet

Mange relevante kapitler i boken fra 2014, redigert av Reisel og Teigen.

En av de mest sentrale forskningsbidragene fra CORE er boken Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet, redigert av Liza Reisel og Mari Teigen fra 2014. Her undersøkes blant annet hvordan det kan ha seg at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet holder stand og hvordan disse strukturene henger sammen med etnisk bakgrunn og klasse. Hvorfor velger for eksempel jenter og gutter med etnisk minoritetsbakgrunn mindre «tradisjonelt» enn dem med etnisk majoritetsbakgrunn? Her er det mange interessante kapitler det er verdt å få med seg, for eksempel:
 

Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber

Hvorfor oppfattes noen jobber som kvinnejobber, andre som mannsjobber eller innvanderjobber? Orupabo sin bok fra 2016.

Julia Orupabo har også gjennomført en kvalitativ studie basert på intervjuer med studenter i typiske kvinne- og mannsdominerte yrker. Her undersøker Julia Orupabo hvordan kjønn og etnisitet blir viktige markører i overgangen fra utdanning til arbeidslivet. I boken Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber møter vi først studentene når de utdanner seg til å bli helsearbeidere eller ingeniører, deretter når de har tatt steget ut i arbeidslivet. Underveis blir studentene møtt med ulike kompetanseidealer.

– Enkelte studenter føler at verden ligger for deres føtter. Andre er usikre – de føler ikke at de klarer å nå opp til de uformelle kravene som stilles til den yrkesgruppen de sikter seg inn på. Sjansene for at de lykkes på jobbmarkedet kan påvirkes av tankene de har om å leve opp til denne uuttalte standarden. Jeg ønsket å undersøke disse skjulte seleksjonsmekanismer nærmere, sier Orupabo i et tidligere intervju.

Gender Segregation in Vocational Education

I Gender Segregation in Vocational Education kan du lese om hvordan kjønnsdelingen i yrkesutdanningene varierer mellom landene i Europa og konsekvenser for kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet. 

Se også: Kvinner og menn jobber i forskjellige sektorer

Kjønn og lønn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er også et uttrykk for et kjønnsdelt arbeidsmarked: kvinner og menn jobber i forskjellige sektorer og i forskjellige yrker med ulike lønnsbetingelser. CORE-indikatoren kjønn og lønn, viser at mye av lønnsgapet kan tilskrives et kjønnsdelt arbeidsmarked, men det er fortsatt en uforklart del.

I den nevnte boken Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet kan du også lese kapittelet Hva betyr kjønnssegregering for lønn? Her tallfester Kjersti Misje Østbakken, Erling Barth og Pål Schøne hvordan kjønnssegregeringen i det norske arbeidsmarkedet virker inn på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Kjønnsbalanse på toppen

Når vi snakker om et kjønnsdelt arbeidsliv kan det være nyttig å skille mellom horisontal og vertikal kjønnsdeling. Horisontal kjønnsdeling sikter til at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidslivet, for eksempel er helse- og omsorgssektoren sterkt kvinnedominert, mens anleggs- og byggebransjen er mannsdominert. Vertikal kjønnsdeling sikter til at kvinner og menn også jobber i forskjellige nivåer av arbeidsmarkedet: menn er overrepresentert i lederstillinger nesten på tvers av alle sektorer. Horsiontal kjønnsdeling er også noe CORE forsker mye på, se for eksempel:

CORE Topplederbarometer gir en oversikt over kjønnsbalansen i toppledergrupper og styrer til de 200 største norske selskapene i næringslivet. Barometeret gis ut annethvert år, så her kan du følge utviklingen over tid.

Hva kjennetegner mannlige og kvinnelige toppledere? Og hvordan kombinerer topplederne arbeid- og familielivet? Les Sigtona Halrynjos studie av toppledere i kapittelet "Kjønn, topplederkarriere og familie". 

Kvotering

Hva er ringvirkningene av kjønnskvotering til styrer? Teigen (red.) fra 2015.

Ett av de mest kontroversielle tiltakene for å øke kjønnsbalansen på toppen var innføringen av kjønnskvotering i norske styrer i 2003. Som første land i verden vedtok Norge at styrene for børsnoterte selskap og offentlige virksomheter skulle ha minst 40 prosent av hvert kjønn. I boken Virkninger av kjønnskvotering til norsk næringsliv undersøker Mari Teigen (red.) blant annet: Hvilke ringvirkninger har lovkravet hatt nasjonalt og internasjonalt? Har holdningene blant norske næringslivsledere endret seg? Og har flere kvinner i styrene gitt flere kvinner i ansatt ledelse?

For alle publikasjoner ved CORE, se her. 

Av Christina Stoltenberg
Publisert 28. nov. 2017 09:59 - Sist endret 15. des. 2017 14:17