I kraft av sine posisjoner eller ressurser tar de sosiale elitene be-slutninger som har stor betydning for den økonomiske tilstanden i samfunnet, for den politiske stabiliteten og for borgernes velferd.
Siden de tar beslutninger som påvirker livet til den øvrige befolkningen, er det naturlig å spørre om i hvilken grad elitene kan ses som representative for folk flest i samfunnet. Gjenspeiler de den sosiale sammensetningen i befolkningen, eller blir de snarere rekruttert fra de mer sosialt og økonomisk privilegerte sjikt i samfunnet? Hva slags holdninger har elitene til viktige spørsmål i samfunnslivet sammenliknet med borgerne for øvrig? Kan en si at elitene representerer de synspunktene en finner ute i befolkningen, eller har de oppfatninger som skiller seg ut fra det «vanlige» mennesker mener? I den grad det siste er tilfellet, er elitene mer «moderne» eller «liberale» enn de øvrige medlemmene i samfunnet, eller er de mer «tradisjonelle» eller «konservative»?
Den videre utviklingen i det norske samfunnet vil i stor grad være avhengig av hvilken kurs de ulike elitene går inn for. Vil elitene fortsatt slutte opp om hovedtrekkene i det norske politiske systemet, i den «norske velferdsmodellen» og i samarbeidssystemet i arbeidslivet? Eller er viktige elitegrupper i ferd med å miste troen på hvordan vi har innrettet oss i Norge og på søk etter alternative modeller for organisering av økonomi, politikk og samfunn?
De foregående problemstillingene vil bli belyst ved hjelp av data fra en intervjuundersøkelse av om lag 2000 norske toppledere i ti ulike sektorer i samfunnet.
