Følelser og politikk: Øker affektiv polarisering over tid og i løpet av en valgkampperiode?
Politisk polarisering kan ha mange uttrykk. Det kan handle om økende ideologisk avstand mellom ulike velgergrupper, dypere splittelser i synet på viktige enkeltsaker, og sterkere negative følelser overfor andre velgergrupper – såkalt affektiv polarisering. Mens det er vanskelig å se for seg et sunt demokrati preget av deliberasjon rundt sentrale samfunnsspørsmål uten en viss form for sakspolarisering, kan en affektiv polarisering, mer grunnet i identitet og inngruppe/utgruppe-tenkning, ses på som mer problematisk. I USA har forskere vist at den affektive polariseringen har økt betraktelig det siste tiåret.
I dette prosjektet bruker vi data fra den norske valgundersøkelsen for å studere mulig endring i affektiv polarisering mellom norske velgere. Vi studerer dette på to måter. For det første vil vi undersøke endring og stabilitet i affektiv polarisering blant norske velgere over en periode på mer enn 40 år. For det andre vil vi studere hvorvidt affektiv polarisering forekommer i løpet av en valgkampperiode. Valgkamper er helt sentrale tidspunkt i demokratiske samfunn, da velgere informeres om politiske alternativer og partienes politikk. I disse periodene er fokuset på politikk og partikonkurransen spesielt intens. Spørsmålet er om slike spesielle perioder med intenst politikkfokus bidrar til affektiv polarisering i elektoratet.
