.jpg)
Samskaping har de siste årene blitt en viktig del av offentlig sektor i Norden. Borgere, sivilsamfunn og virksomheter deltar nå mer aktivt i utviklingen av nye velferdsløsninger. Samskaping handler om at offentlige organisasjoner lager velferdstjenester sammen med borgerne, ikke bare for dem.
Antologien The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States, utgitt av Palgrave Macmillan, undersøker hvordan partnerskap mellom offentlig sektor, sivilsamfunn og innbyggere utfordrer og påvirker nordisk velferdsstyring. Forfatterne viser at samarbeidet har gått fra hierarkiske strukturer til nettverksbaserte former, men med variasjoner mellom landene.
ISF-forsker Bernard Enjolras, Linda Lundgaard Andersen, Ari Nieminen og Johan Vamstad er redaktører for boken. Flere av bokens kapitler er skrevet av forskere tilknyttet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning og NORCE.
Nye samarbeidsformer
Boken er rettet mot forskere, beslutningstakere og praktikere, og gir et betydelig bidrag til forskningen på velferdsstater og sivilsamfunn.
Samarbeid mellom offentlig sektor og sivilsamfunnet er ikke nytt i Norden, men forfatterne peker på at omfanget og organiseringen har endret seg. Nå skjer samarbeidet mer i nettverk der kommuner, frivillige organisasjoner og innbyggere jobber sammen om å utvikle og levere tjenester. Likevel varierer disse prosessene mellom de nordiske landene, avhengig av hvordan de er styrt og organisert.
Tre modeller for styring
ISF-forsker Bernard Enjolras presenterer tre ulike modeller for styring i offentlig sektor: markedet, forumet og allmenningen. Disse modellene gir ulike måter å håndtere utfordringen med å identifisere individuelle behov og preferanser i velferdstjenester, der markedet ofte svikter.
Der markedet fremhever valg og konkurranse som løsning, prioriterer forumet demokratisk deltakelse og samarbeid. Allmenningen legger vekt på samproduksjon, der offentlige myndigheter, sivilsamfunn og lokalsamfunn deler ansvar og jobber sammen.
Hver modell representerer ulike tilnærminger til å reformere offentlig sektor og møte utfordringene i velferdstilbudet.
Skyggesidene ved samarbeidet
Ivar Eimhjellen (og medforfattere) løfter fram skyggesidene ved samproduksjon, og problematiserer antakelsen om at mer samarbeid automatisk gir bedre tjenester. Kapittelet diskuterer blant annet risiko for uklar ansvarliggjøring, skjeve maktforhold og høye transaksjonskostnader. Demokratisk kontroll og mulig standardisering kan svekke den lokale tilpasningen.
I en nordisk kontekst kan samproduksjon også komme i konflikt med grunnleggende prinsipper om sosialt medborgerskap og universelle rettigheter.
I en nordisk organisasjonskontekst
Håkon Solbu Trætteberg og Bernard Enjolras analyserer tjenesten norsk søk og redning (SAR). Dette er et felt hvor samvirket mellom politi og frivillige organisasjoner er institusjonalisert over tid.
Studien viser at samproduksjon i Norden krever noen viktige elementer: tydelig fordeling av oppgaver, at frivillige organisasjoner rekrutterer og bygger kompetanse, god organisering og koordinering, samt felles løsninger og verktøy som gjør det mulig å samarbeide over hele landet.
Uforutsigbart og kaotisk
Eugene Guribye (og medforfattere) kritiserer «trappetrinnsmodeller» for deltakelse, som ofte framstiller prosessene som enkle og lineære. Gjennom studier i norske og danske kommuner viser de at samskaping ofte er kaotisk og uforutsigbart. Forfatterne bruker metaforen «mobiler» (bevegelige skulpturer) for å forklare at samskaping handler om balanse, endringer, konflikter, læring og improvisasjon, i stedet for en rett linje fra «lav» til «høy» deltakelse.
Best som supplement til offentlige tjenester
Bokens samlede bidrag viser at samskaping vokser frem gjennom utprøving og forhandling. Erfaringer fra Norden fremhever muligheter for en mer deltakende velferdsstyring, men også på utfordringer knyttet til ansvar, ulikhet og demokrati.
Samskaping fungerer best som et supplement til offentlige tjenester, med tydelige roller, tillitsbygging og investering i kapasitet. For offentlige myndigheter innebærer det å utvikle fleksible styringsformer som gir frivillige organisasjoner stabile rammer og anerkjennelse.
Samtidig bør de frivillige organisasjonene bevare sin autonomi og bygge strukturer som gjør dem i stand til å delta på egne premisser.
Boken er utgitt i serien Palgrave Studies in Third Sector Research og er tilgjengelig via forlagets kanal (ikke åpen tilgang).