Prosjekter om medier og offentlighet

Dette prosjektet viderefører ISFs forskning på de norske kommune- og fylkestingvalgene. Sentrale temaer er blant annet velgeratferd, valgdeltakelse, representasjon, politisk tillit, og medier og KI.

Dette prosjektet undersøker hvilke tiltak, rutiner og støtteordninger som finns for å takle hat, trusler og hets mot lokalpolitikere. I tillegg undersøkes omfanget, karakteren og konsekvensene av hat, hets og trusler i lokalvalgkampen 2027.

Prosjektet kartlegger hvordan sentrale norske nyhetsmedier har dekket krigen mellom Israel og Hamas fra 7. oktober 2023 til 9. oktober 2025, med fokus på innramming av aktører og hendelser, emnevalg og kildebruk.

I dette prosjektet skal vi studere vilkår og utfordringer ved et valgdemokratisk system av og for samer i Norge generelt, og det norske sametingsvalget i 2025 spesielt.

Dette prosjektet undersøker hvordan økningen i antall betalte ansatte påvirker frivillige organisasjoner og deres virkemåte. Målet er å identifisere både utfordringer og fordeler ved profesjonaliseringen samt kilder til konflikt mellom frivillige og ansatte.

Dette prosjektet undersøker hvordan sosiale medier påvirker sivilt engasjement og deltakelse i frivillige organisasjoner. Gjennom en omfattende analyse av data fra 2025 til 2028, søker vi å forstå endringer i deltagelsesformer og sosial ulikhet knyttet til digitalt engasjement.

Dette prosjektet er en del av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene.  

Prosjektet skal gi innsikt i rasisme og diskriminering på en rekke områder i norsk offentlighet.

Gjennom KODEM kan forskere stille de samme spørsmålene i fire ulike sub-populasjoner på samme tid. Dette er et pilotprosjekt for forskning på demokrati og styresett i Norge.

Media Poverty undersøker mediebruk blant borgere som lever i fattigdom, med fokus på hvilken betydning mediebruk har for deres mulighet til å utøve medborgerskap.

Hva var pressens rolle i Baneheia-saken? I hvilken grad bidro norske medier til at det tok 20 år før dommen ble omgjort og Viggo Kristiansen satt fri?

Noen grupper mener samfunnsutviklingen går i helt feil retning samtidig som de har svært lav tillit til medier og myndigheter. Dette prosjektet undersøker «den alarmerte borgerens» virkelighetsoppfatning, samfunnsdeltagelse, informasjonsnettverk og mediebruk.

Norske tenåringers mediehverdag domineres av globale plattformer som YouTube, TikTok og Netflix. Kan nasjonale medieaktører vinne tilbake den «tapte generasjonen»?

Valgdagbogsprojektet er et forskningsprojekt, som gennemføres af forskere ved Aalborg Universitet i Danmark og Institutt for samfunnsforskning i Norge.

Denne egenfinansierte paraplysatsingen Klima, miljø og samfunn løfter samfunnsfaglige problemstillinger innen klima- og miljøområdet med mål om å bidra med aktuell forskning og nyanserte innsikter i en brytningstid.

English title: Assessing the production and impact of migration narratives

Samfunnet er avhengig av tillit mellom mennesker og myndigheter for å kunne håndtere koronakrisa. Hvordan kommuniserer helsemyndighetene, hvilken rolle spiller sosiale medier og hvordan påvirker dette befolkningens. 

English title: Far right politics online and societal resilience (FREXO)

I Valgdagbokprosjektet ser vi på valg og valgkamp fra velgernes ståsted. Det finnes mange undersøkelser som tar for seg hvordan valgkamp foregår, men få som lar velgerne selv komme til orde.

Konsekvenser for deltagelse og demokrati.

Engelsk tittel: Communication Power of Politicians in a Digital Age (CEPOL). Consequences for Participation and Democracy.

Helse, medier og makt 

Dette prosjektet har vært en del av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.