Bakgrunn
Likestillingsutviklingen i Norge har vært fremmet gjennom likestillingslovgivning, en likestillingsorientert familiepolitikk, ved integrering av likestillingsperspektivet i politikkutvikling og ved ordninger for å fremme kjønnsbalanse i utdanning, politikk, i offentlige styrer, råd og utvalg, i næringslivets styrerom og i en del andre beslutningsfora. Selv om det norske samfunn er vesentlig endret i retning av økt likestilling gjennom de siste tiårene, så er kunnskapen om likestillingspolitikkens betydning for disse endringsprosessene begrenset.
Problemstillinger
Vi undersøker oppslutning om likestillingspolitikk og politikkutvikling og praksis på likestillingsfeltet på flere måter. For det første analyserer vi norske topplederes holdning til likestilling gjennom analyse av de norske lederskapsundersøkelsene. Vi undersøker topplederes holdning til likestilling i et endringsperspektiv, på tvers av samfunnssektorer og på tvers av ulike mål for likestilling. For det andre undersøker vi hvordan debatten om «gutteproblemet» i utdanningssystemet forstås i et likestillingsperspektiv. Vi er opptatt av hvordan dette debatteres og hva slags kunnskap som står sentralt og gjøres relevant. For det tredje analyserer vi hvordan norsk likestillingspolitikk «brandes» utenrikspolitisk, og hvordan likestillingspolitikk i utenrikspolitikken fremstår som likt og/eller forskjellig fra det som har vært hovedlinjene i norsk likestillingspolitikk innenfor en nasjonal ramme.
