Klikk på bildet for å lese brosjyren (bruk fullskjermfunksjonen) eller les brosjyren i PDF-format
Samtidig som det fortsatt kjempes for kvinners grunnleggende rettigheter, likestilling og anti-diskriminering, har det i mange land vært en fremtredende mobilisering av bevegelser som fremmer et antifeministisk tankegods. Denne polariseringen i holdninger har kommet til syne i blant annet Europa, USA, og Sør-Amerika.
Med denne økende polariseringen internasjonalt som bakteppe har forskerne Ragni Hege Kitterød og Mari Teigen sett på om det finnes en lignende utvikling i Norge.
– Vi finner ingen tendenser til økende polarisering i syn på likestilling. Tvert imot finner vi en økende enighet om likestilling som ideal, sier Kitterød.
Flere og flere mener likestilte familieroller er et ideal
Kitterød og Teigen har i sine analyser tatt utgangspunkt i både internasjonale og nasjonale undersøkelser, og kartlagt holdninger kvinner og menn i Norge har knyttet til spørsmål om:
- Kvinners yrkesarbeid
- Menns deltakelse hjemme
- Arbeidsdelingen blant par med barn
- Den videre likestillingsutviklingen
- Selvbestemt abort
De undersøker også endringer i oppslutningen i befolkningen som helhet og blant ulike grupper.
Blant både kvinner og menn har oppslutning om likestilte familieroller økt. Fortsatt er det flere kvinner enn menn som er positive til likestilling i familien, men økningen har vært størst blant menn.
– Det er fremdeles forskjeller mellom grupper i oppslutningen om likestilling, for eksempel etter alder og utdanningsnivå, men slike forskjeller er mindre enn før. Dette tolker vi som at likestilling er blitt en verdi som deles av de mange, forklarer Teigen.
Kjønnsforskjellene blir mindre tydelige over tid
Også når vi ser på de andre spørsmålene, viser analysene at det er støtte til likestilling i befolkningen.
Det er stadig færre som mener at kvinner og menn er forskjellige fra naturens side når det gjelder tanker og følelser. Dette mønsteret ser vi blant begge kjønn. Det er også stor og økende oppslutning blant både kvinner og menn om retten til selvbestemt abort.
For ett spørsmål er det imidlertid vedvarende kjønnsforskjeller.
– Det er et stort flertall av kvinner som mener at kvinner fortsatt diskrimineres, og denne andelen har også hatt en svak økning. Blant menn er det rett under halvparten som mener det samme, og denne andelen har vært stabil over tid, utdyper Kitterød.
Er Norge et unntak?
Det er lite som tyder på at polariseringen i meninger som man ser i andre land har fått fotfeste i Norge. Selv om kvinner i større grad enn menn er positive til likestilling og kvinners rettigheter, er kjønnsforskjellen i oppslutning om likestilling blitt mindre over tid. Dette kan bety at Norge beveger seg i en annen retning enn andre land når det kommer til likestilling og feminisme.
Hva er det som gjør at vi ikke ser de samme tendensene til antifeministisk mobilisering i Norge, som i en del andre land?
– Det er mange faktorer som bidrar til vedvarende høy oppslutning om likestilling i Norge. Blant annet har likestilling gitt økt frihet og muligheter til å velge på tross av kjønnsbestemte forventninger. Dette gjelder både kvinner og menn. Det er også noen kraftige drivere i antifeministisk mobilisering i en rekke land, som er mindre sentrale i Norge. I Sør- og Øst-Europa har den katolske kirken mobilisert mot likestilling, det samme har ekstreme høyre-populistiske og nasjonal-konservative bevegelser, sier Teigen.
