Hvorfor får vi ikke flere barn?

Fødselstallene er rekordlave. En ny rapport presenterer resultatene fra en stor spørreundersøkelse om hva kvinner og menn tenker rundt det å få barn.

Fødselstallene i Norge har falt i flere år. Trenden bekymrer politikere som uroer seg for den framtidige bærekraften til dagens norske velferdsstat. Hvorfor får vi ikke flere barn?

Sara Cools

ISF-forskerne Sara Cools og Marte Strøm har gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 7600 norske kvinner og menn mellom 24 og 46 år, hvor de blant annet har stilt spørsmål som: Hvor mange barn ønsker du deg? Hva bør være på plass i livet før du får barn? Hvordan tror du at det å få barn vil påvirke yrkeslivet og livet ellers? Hva slags politikk kan gjøre at du får flere barn enn du ellers så for deg?

Resultatene fra undersøkelsen presenteres i ISF-rapporten Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk, som publiseres i dag.

– Tallene gir flere interessante svar på hva både foreldre og barnløse tenker rundt det å få barn, sier Sara Cools.

Flere kvinner ønsker tre barn

Både kvinnene og mennene i undersøkelsen svarer at de ønsker seg flere barn enn hva et gjennomsnittspar faktisk får. Kvinnene ønsker seg 2,36 barn i snitt, mens mennene i snitt ønsker seg 2,09 barn. Begge kjønn oppgir en ideell alder ved første barns fødsel – 28 år blant menn og 26,7 blant kvinner – som ligger under den faktiske gjennomsnittlige fødealderen i befolkningen.

Den viktigste årsaken til at de norske fødselstallene synker er ikke at antallet barnløse øker, men at færre av parene som får to barn velger å få et tredje. Klart flere kvinner enn menn i undersøkelsen svarer at de ønsker seg flere enn to barn. 34 prosent av kvinnene ønsker seg tre barn – nesten like mange som dem som ønsker seg to (41 prosent). Blant mennene er det kun 25 prosent som ønsker seg tre barn, mens 47 prosent synes to barn er nok.

Oftest menn som ikke vil ha flere barn

Når foreldrene i undersøkelsen blir spurt om hvorfor de ikke har fått flere barn, er den vanligste årsaken rett og slett at de selv eller partneren ikke ønsket flere.

– Både kvinner og menn svarer oftest at det er mannen som ikke ønsker å få flere barn, utdyper Cools.

Andre grunner som trekkes frem er at flere barn ville skapt behov for større bolig og gitt økte utgifter, samt belastninger knyttet til svangerskap, fødsel og søvn. Svært få i undersøkelsen sier at de har færre barn enn de ønsket fordi de ikke lyktes med å bli gravide.

Foreldre ønsker mer tid og bedre økonomi

Resultatene fra undersøkelsen viser at de som er blitt foreldre mener at det å ha barn har hatt en positiv virkning på livskvaliteten og fritiden deres. På spørsmål om hvilke politiske tiltak som kunne få dem til å vurdere å få enda et barn mer enn de opprinnelig har tenkt, har de klare svar: Både tiltak som kan gi mer tid med barna, slik som ekstra ferie og kortere arbeidstid, og tiltak som kan lette kostandene, som gratis barnehage og SFO, kan ha en slik effekt. Derimot er foreldrene lite interesserte i tiltak for utvidet barnepass, som babybarnehage eller lengre åpningstider i barnehagen.

Det er i tillegg en kjønnsforskjell i vektleggingen av politiske tiltak:

– Menn ønsker seg i større grad kostnadstiltak som gratis barnehage og SFO, mens kvinner i større grad ønsker seg tidstiltak som ekstra ferie, kortere arbeidstid og lengre permisjon, samt mer fleksibilitet i jobben og friere deling av fødselspermisjonen, sier Sara Cools.

Klikk her for å lese hele rapporten Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk

Emneord: Likestilling, Velferd Av Hallvard Kvale
Publisert 24. feb. 2020 05:52 - Sist endret 24. feb. 2020 05:52