Hvordan har pandemien påvirket likestillingen i Norge?

Smittetallene viser at COVID-19 rammer kvinner og menn ulikt. I tillegg har pandemien også forsterket kjønnsforskjellene på ulike arenaer i det norske samfunnet.

Kvinne med munnbind

Foto: Ani Kolleshi/Unsplash

Internasjonalt er Norge kjent for å ha en høy grad av likestilling i samfunnet. Samtidig har landet et svært kjønnssegregert arbeidsmarked. Da COVID-19 ankom Norge, bidro det delte arbeidsmarkedet til at pandemien påvirket kvinner og menn forskjellig.

Direktør for CORE – Senter for likestillingsforskning, Mari Teigen, har skrevet et innlegg på bloggen Gendering COVID-19, for The Global Institute for Women's Leadership ved King's College London. I innlegget stiller hun spørsmålet "Hvordan har COVID-19 påvirket Norge, ofte karakterisert som et av verdens mest likestilte samfunn?", og følger opp med å redegjøre for betydningen av pandemien på likestilling i Norge.

– 85 prosent av den norske arbeidsstyrken jobber i et yrke som er enten kvinne- eller mannsdominert. Siden kvinner dominerer i sektorer hvor de jobber i direkte kontakt med mennesker, som helse og utdanning, er de mer utsatt for COVID-19-smitte enn arbeidstakere i andre sektorer, som industri – hvor majoriteten er menn, forklarer Teigen.

Utfordringer innen helse og omsorg

Det er ikke bare kjønnsforskjeller blant de smittede. Den offentlige helsesektoren utgjør den største arbeidsgiveren i det norske arbeidsmarkedet, men sektoren er preget av en uttalt mangel på rekruttering. Dette gjør at det ikke er nok ansatte til å møte fremtidens behov i helsevesenet. Mangelen på ansatte i sektoren setter arbeidstakerne, og arbeidsplassene generelt, under høyt press. Pandemien har bidratt til en økning i dette presset, som igjen resulterer i en sektor med utmattede ansatte.

COVID-19 viser tydelig hvor viktige de ansatte i helsesektoren er for det norske samfunnet. Likevel er de ansatte i den offentlige helsesektoren, som blant annet utgjør en tredjedel av alle kvinner, ennå ikke blitt belønnet i de sentraliserte lønnsforhandlingene. Når helse- og omsorgsyrker ikke opplever lønnsvekst på lik linje med andre sektorer, risikerer samfunnet fremtidig rekruttering til disse yrkene – samtidig som vi opprettholder, eller forsterker, lønnsforskjellen mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker.

– En annen utfordring innen helse og omsorg har vært det høye antallet deltidsstillinger. Dette tvinger folk med lave stillingsprosenter til å jobbe flere steder for å oppnå en stilling tilsvarende heltid. Dette øker smitterisikoen og er en belastning for de ansatte i sektoren, sier Teigen.

Mer synlige tradisjonelle kjønnsroller

Vi har sett at COVID-19 har påvirket likestillingen på arbeidsmarkedet, men hvordan har det påvirket livet i hjemmet? En av de mest fremtredende endringene i hjemmet er at arbeidet har blitt flyttet fra kontoret til den enkeltes hjem. Utover dette viser det seg at kvinner har tatt hovedmengden av barnepass og husarbeid under pandemien. Dette mønsteret gir grunn til å stille spørsmål ved om tradisjonelle kjønnsroller blir forsterket, og om dette får langsiktige konsekvenser for likestillingen i hjemmet.

Alt i alt setter COVID-19-pandemien søkelys på de delene av det norske samfunnet der det fortsatt er en lang vei igjen før likestilling er oppnådd.

– Når pandemien er over, må vi snu alle steiner. Kanskje finner vi viktige ting å lære når vi ser det i et nytt lys etter krisen, sier Teigen.

Les hele blogginnlegget her: How the pandemic exposed the faultlines of gender inequality in Norway’s labour market

Emneord: Likestilling, Arbeid Av Ingrid Skinlo
Publisert 5. juli 2021 11:00 - Sist endret 5. juli 2021 12:30