Hvordan arbeides det med å avdekke om asylsøkere har vært utsatt for tortur, seksuelle overgrep eller har andre spesielle behov? Hvordan gjøres denne såkalte screeningen i Norge, og hvordan gjøres den i EUs medlemsland? Og ikke minst, hvordan kan denne sentrale delen av mottaksarbeidet forbedres?
Et tverrfaglig norsk forskerteam har blitt invitert til å delta i en studie finansiert av EU-Kommisjonen og støttet av UNHCR, som søker svar på disse spørsmålene. Studien er koordinert av det velrenommerte Odysseus-nettverket i Brussel og skal se nærmere på lovgivning, praksis og innhold i screening-arbeidet i seks medlemsland. Disse er plukket ut fordi de har fått spesielt gode skussmål i tidligere evalueringer av denne delen av mottaksarbeidet. Det er med andre ord en studie av ”best practice”, noe som gir store muligheter for å forbedre det norske arbeidet.
Asyl-, mottaks- og helseapparatet er alle involvert på ulike måter i arbeidet med utsatte grupper asylsøkere. I studien vil vi se på det reguleringen av dette feltet (Vigdis Vevstad, jurist), praksis (Jan-Paul Brekke, sosiolog) og opplevelsen til de som tilhører de sårbare gruppene og ansatte som kommer i kontakt med dem (Nora Sveaass, psykolog).
Feltarbeidene ble gjort våren og sommeren 2009. Dette materialet vil bli sammenlignet med de europeiske resultatene i løpet av høsten 2009. Sluttrapport vil foreligge våren 2010.
