Prosjektbakgrunn – vedvarende lønnsforskjeller i det norske arbeidsmarkedet
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn består. I 2022 hadde kvinner omtrent 12 prosent lavere månedslønn enn menn ifølge SSB. Selv om forskjellene har falt betydelig siden 70-, og 80-tallet, flatet utviklingen ut på 90-tallet – på tross av at likestillingen fortsatte å øke på flere andre områder.
En sentral forklaring på lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – altså at kvinner og menn jobber i ulike yrker, bransjer og sektorer med ulikt gjennomsnittlig lønnsnivå. Selv innenfor bedrifter er det betydelig lønnsforskjell mellom kvinner og menn i samme yrke. Det å få barn bidrar også til økte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som utfører samme arbeid.
Det er imidlertid forsket lite på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som utfører arbeid av lik verdi. Norge har de siste årene sluttet seg til flere internasjonale avtaler og dokumenter (ILO og FN) som fastslår retten til lik lønn for arbeid av lik verdi. Hva som utgjør «arbeid av lik verdi» er imidlertid ikke klart. Ifølge likestillings- og diskrimineringsloven § 34 skal det defineres ut fra en «helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold», og at «[r]etten gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag, eller lønnen reguleres i ulike tariffavtaler». Det finnes per i dag ingen nasjonal statistikk eller indikator for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som utfører arbeid av lik verdi, selv om Norge har forpliktet seg til å lage slik statistikk.
Prosjektformål – kartlegge og forklare lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
Prosjektet skal gi ny kunnskap om og oppdaterte analyser av nivået på og utviklingen i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i det norske arbeidsmarkedet i perioden 2015-2022.
Videre skal prosjektet vurdere mulige indikatorer som synliggjør lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som utfører arbeid av lik verdi på nasjonalt nivå.
Viktige spørsmål som stilles:
1. Hvordan har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utviklet seg over tid?
2. Hva er viktige årsaker til lønnsforskjellene i Norge?
3. Hvordan kan man måle arbeid av lik verdi?
Prosjektplan
Prosjektet består av to delprosjekter:
- Kartlegging og analyser av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn
Med utgangspunkt i analyser av registerdata, vil dette delprosjektet gi ny og oppdatert kunnskap om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn generelt, forskjeller mellom kvinner og menn som utfører det vi kan definere som samme arbeid, utvikling over tid og analyser av mulige årsaker. Vi vil sammenlikne kvinner og menn med samme utdanning, stilling og yrke, som jobber i samme bransje, sektor (privat/offentlig), region og/eller virksomhet, og tallfeste hvor viktige disse ulike kjennetegne er for å forklare lønnsforskjellene. Vi vil også se på betydningen av alder/ansiennitet og foreldreskap for lønnsforskjellene over tid. - Vurdering av mulige indikatorer for arbeid av lik verdi
Dette delprosjektet vil vurdere mulige indikatorer for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som utfører arbeid av lik verdi. Vurderingene vil bygge på innsikt fra delprosjekt 1og kategoriseringer fra gjeldende lovverk. Ut fra dette vil vi sammenligne indikatorer som legger vekt på kompetanse, ansvar, arbeidsforhold og anstrengelser i lønnstakeres yrke. Vi vil blant annet benytte data fra den amerikanske databasen O*NET om kjennetegn ved yrker og arbeidstakere, samt SSBs levekårsundersøkelse.
Prosjektet har opprettet en tverrfaglig ressursgruppe med fire eksperter innenfor forskning på kjønnsulikhet. Ressursgruppen skal særlig bistå i vurderingene av indikatorer for å måle arbeid av lik verdi. Gruppen består av Anne Hellum (juss, UiO), Are Skeie Hermansen (sosiologi, UiO), Ines Alisa Wagner (statsvitenskap/politisk økonomi, UiO) og Pål Schøne (samfunnsøkonomi, ISF).
Personvern
Prosjektet behandler personopplysninger mottatt fra offentlige registre. Det er vurdert å ha samme formål som prosjektet Individual and collective outcomes of formal and informal institutions in the Nordic setting (NORLAB). Dette prosjektet er vurdert av Sikt – Personverntjenester. Sikt-referanse er 219596. Det er utarbeidet en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) av dette prosjektet.
Les mer om personvernombud, dine rettigheter og våre forskningsetiske retningslinjer.
