Se alle våre prosjekter nederst
For å inkludere flere barn og ungdom i organiserte fritidsaktiviteter, må organisasjoner og institusjoner bryte ned barrierene som står i veien for deltakelse. Vi finner at de tre barrierene økonomi, avstand og informasjon utgjør hovedbarrierene for deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, sett fra perspektivet til kommunene (se figur 1):
Figur 1. Hva anses som de største barrierene for barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i kommunens planarbeid på dette området? (flere svar mulig). Prosent
Ulik problemforståelse blant aktørene
Disse barrierene opererer ikke uavhengig av hverandre, og ulike aktører (kommune, organisasjoner, foreldre, barn/unge) har dessuten ulike perspektiver på hvilke barrierer som påvirker deltakelsen sterkest, og hvordan disse må prioriteres og håndteres. Dermed bør også løsninger og tiltak for å bygge ned barrierer involvere alle relevante aktører på feltet. For organisasjonene er det andre barrierer som utmerker seg, og det største hinderet for økt deltakelse oppgis å være konkurranse fra andre frivillige tilbud (se figur 2).
Figur 2. Hva oppfatter du å være de største hindrene for barn og unges deltakelse i foreningens aktiviteter?
Dette funnet om å være i «konkurranse med hverandre» bidrar også til å løfte et generelt funn innenfor forskningen som går på koordineringsbehov på tvers, også mellom kommunen og organisasjonene, for å utnytte de ressursene som er tilgjengelig best mulig og sørge for at man vet om hverandre og de ulike tiltakene som finnes.
Økonomiske barrierer og tiltak
Vi vet nå en del om kostnaders betydning for deltakelse i fritidsaktiviteter. Et interessant funn er at økonomiske ressurser ser ut til å bety mer for deltagelse i idrett enn en del andre organiserte fritidsaktiviteter og at betydningen av familiens økonomiske situasjon ser ut til å ha økt noe over tid.
Tiltak for å redusere den økonomiske barrieren kan være ulike former for støtteordninger, inkludert fritidskasseløsninger og utlånsordninger. Forskningen viser at mange lag og foreninger har eller benytter seg av ordninger for at barn og unge som trenger det skal få dekket kostnader til aktiviteten, men også at foreningene selv nokså sjelden opplever at barn og unge er forhindret fra å delta på grunn av familiens økonomiske situasjon (se figur 3):
Figur 3. Har din forening opplevd at det finnes barn og unge som kan tenke seg å delta i foreningens aktiviteter, men som er forhindret fra å delta på grunn av familiens økonomiske situasjon? Prosent.
Dette funnet kan blant annet skyldes foreldrenes preferanser og at man velger bort aktiviteter man i utgangspunktet ikke har råd til – men kan også skyldes de ulike støtteordningene som finnes allerede. Likevel, fra foreldrenes perspektiv pekes det mindre på det økonomiske, og mer på engasjement og utfordringer med transport og reise. Samtidig påpekte foreldrene også at fritidskortet utgjorde en reell forskjell for de med dårligere råd.
Inkluderingsarbeid i levekårsutsatte områder
Inkluderingsarbeidet kan dessuten være spesielt viktig i levekårsutsatte områder. Etablerte og nye frivillige organisasjoner, lokale ildsjeler og frivilligsentraler kan ha sentrale funksjoner i arbeidet for å inkludere barn og unge generelt og barn og unge med innvandrerbakgrunn spesielt. Faktorer som fremmer et godt samarbeid mellom frivillige og offentlige aktører i områdesatsinger, er god og stabil tilgang på ressurser (økonomiske og nettverk), jevnlige møter mellom sentrale aktører og kontinuitet og engasjement fra en lokalt tilstedeværende kontaktperson i kommunen.
Faktorer som fremmer integreringsarbeidet er å bruke lokale ildsjeler som døråpnere til ulike innvandrermiljø, å arrangere uformelle lavterskeltilbud og å gjøre frivilligheten og det lokale organisasjonslivet mer synlig i lokalmiljøet. Å bygge opp tillit over tid er avgjørende. I arbeidet med barn og unge med innvandringsbakgrunn er derfor samarbeid med foreldregrupper sentralt i mange av satsingene. I noen kommuner har man også tilbudt unge opplæring i lederskap for å sikre større medvirkning fra målgruppen.
Trenger robuste rammer
Samtidig ser vi også at både betalte ansatte og flere frivillige i organisasjonene fører til mer inkluderingsarbeid internt i en organisasjon. I kommuner med mer mangfold (flere innvandrere), betyr det enda mer for inkluderingsarbeidet til organisasjonene å ha betalte ansatte sammenliknet med kommuner med lav innvandrerandel. Betalte ansatte kan derfor være utslagsgivende for at inkluderingsarbeidet prioriteres i organisasjonene. En del av forklaringen på dette funnet er blant annet at betalte ansatte er bedre rustet til å f.eks. sende søknader om støtte og til å følge opp tiltak på kontinuerlig basis. Både kommunalt ansatte og ansatte og frivillige i organisasjonene peker på manglende robusthet i rammebetingelser, som en utfordring for inkluderingsarbeidet.
Forskningen peker ellers på en rekke viktige nyanser og også på en rekke tiltak som legger til rette for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter. Noen av de viktigste tiltakene er illustrert i figur 4 her:
Figur 4. Sentrale tiltak for økt inkludering
Vi du lese en annen kort oppsummering på feltet, sjekk ut Nøkkelinnsiktene fra ICYVOL-prosjektet.
Pågående prosjekter
- Inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter i norske lokalsamfunn (ICYVOL), sammen med NOVA og partnere.
- Frivillige lavterskeltilbud og frivillig-offentlig samarbeid for inkludering av barn og unge i Norge (FILLICOLL), sammen med NORCE og partnere.
Vår forskning har blant annet undersøkt:
- kommunal politikk for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter,
- frivillige aktørers roller i områdesatsinger,
- rekruttering og inkludering i organisasjonslivet,
- måleindikatorer for deltakelse og inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter,
- sosial ulikhet i deltakelse og
- evaluert forsøket med fritidskort.
Videre lesning
- Frivillige organisasjoners arbeid for inkludering av barn og unge: Barrierer, virkemidler og samspill med kommunene i inkluderingsarbeidet
- Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler. Delrapport 1: Rammevilkår og drift
- Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler. Delrapport 2: Bruk og merverdi
- Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dimensjoner i deltakelse, barrierer, behov og tiltak
Økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten