Innen frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene foregår raske endringer som trolig vil få store konsekvenser for organisasjonssamfunnet som helhet. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke hvordan sentrale moderniseringsprosesser påvirker virksomheten i lokale, barne- og ungdomsorganisasjoner. Det dreier seg for det første om hvordan endret kulturell identitet blant barn og unge påvirker deres tilknytning til det lokale foreningslivet. For det annet om hvordan lokale foreninger tilpasser seg endrede forventninger fra de unge, og utfordringene fra den kommersielle underholdnings- og fritidsindustrien. For det tredje om hvilken rolle statlige støtteordninger spiller for den lokale politikken.
Offentlig politikk overfor de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er tuftet på et tradisjonelt syn, der nasjonale organisasjoner bygger på lokale lag, og hvor det demokratiske medlemsskapet knytter den enkelte til fellesskapet. Nyere data kan tyde på at denne strukturen er i forandring, og at lokalt foreningsliv nå står foran betydelige utfordringer. Dels bidrar kommersielle aktører til å skape økt konkurranse om barn og unges fritid. Dels er viljen til frivillig, ubetalt ledelse fra foreldre og pårørende synkende, og dels er organisasjonslojaliteten fra de unge selv for nedadgående. I større grad enn før er det aktivitetene, og ikke selve medlemsskapet som frister de unge.
Mye kan derfor tyde på at det lokale foreningslivet står foran vesentlige omstillinger. Disse får konsekvenser for organisasjonenes evne til å holde på rollen som sivil sosialiseringsagenter. Men også den statlige tildelingspolitikken på dette feltet påvirkes av utviklingen. Prosjektets hensikt er derfor å undersøke hvilke tilpasninger lokale foreninger gjør til de moderniseringsprosessene som foregår.
