Institutt for samfunnsforskning har hatt ansvaret for å gjennomføre de tidligere lokalvalgs­undersøkelsene i 1995 og 1999, og har dermed begynt å bygge opp en tidsserie som vil bli vesentlig for å kartlegge endringer i lokaldemokratiet. Undersøkelsen i 2003 tar vare på denne kontinuiteten. Spørsmål om nye deltakelsesformer og nye stridsspørsmål er også tatt inn, slik at undersøkelsen kan fange opp nye utviklingstrekk og reformer. Prosjektet samarbeider med flere forskningsmiljøer utenfor ISF. Data er samlet inn av Statistisk sentralbyrå, ved hjelp av telefonintervju og spørreskjema. I undersøkelsen inngår også et panel: halvparten av utvalget ble også intervjuet i 1999.
Et hovedtema for undersøkelsen er selve lokalvalget. Medborgernes partivalg avgjør kommunestyrets sammensetning, og er slik sett det mest sentrale element i lokaldemokratiet. Velgernes vandringer siden forrige kommunevalg gir et bilde av dynamikken i lokaldemokratiet. I 2003 er de institusjonelle rammene for valget endret gjennom den nye personvalgordningen. Hvordan den nye ordningen fungerer og hvem som gjør bruk av mulighetene for listeretting blir et sentralt tema når 2003-valget skal beskrives.
Valgdeltakelsen er et emne som vekker mye oppmerksomhet, og var et hovedtema i 1999-undersøkelsen. Vi utforsker fortsatt borgernormer om deltakelse, og går dessuten inn på valgkampen som en sentral arena for politisk dialog i lokalsamfunnet; på aktivitet, diskusjon og kilder for informasjon både under valgkampen og i den lokalpolitiske debatten generelt. Like sentralt som selve lokalvalget står lokaldemokratiets virkemåte også utenom valgene. Et tema er medborgernes politiske deltakelse, der vi fanger opp både de tradisjonelle deltakelsesfomene og nye aktiviteter.
Lokaldemokratiets legitimitet er også et viktig emne. Dels dreier det seg om holdninger til kommuneinstitusjonen isolert sett, men minst like viktig er medborgernes holdninger til oppgavefordelingen mellom kommune, fylkeskommune og stat. Vi går dessuten inn på hvordan kommunene organiseres. Kommunesammenslutninger, konkurranseutsetting og brukerstyring er blant de aktuelle reformene som både berører kommunens legitimitet og diskuteres i den offentlige debatten. Et grunnleggende spørsmål er hva medborgerne oppfatter som et godt lokaldemokrati.
