Bernt Aardal

• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Hesstvedt, Stine (2026). Ideologi og polarisering. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025. Cappelen Damm AS. s. 71–108. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The chapter studies the ideological positions of Norwegian voters in connection with the 2025-election. The analyses build on several previous studies from the Norwegian National Election Study that map the ideological political landscape in Norway over time. Norwegian politics is multidimensional. A factor analysis reveals 6 ideological dimensions on which voters hold relatively consistent opinions. They are 1) an economic left-right scale, 2) a climate/ environmental policy scale, 3) an immigration policy scale, 4) a global-national orientation scale, 5) a religious-secular scale and 6) a center-periphery scale. We find evidence of an ideological rightwing shift in the Norwegian electorate from 2021 to 2025; voters are on average moving in the direction of parties on the right on several of these dimensions. We also see evidence of increased ideological polarization in the electorate.

• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2026). The 2025 Norwegian election. West European Politics. 49(5), s. 1370–1382. doi: 10.1080/01402382.2026.2646662. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt Olav & Bølstad, Jørgen (2025). The Electoral System: Representing Voters and Territory. I Kolltveit, Kristoffer; Allern, Elin Haugsgjerd; Braut-Hegghammer, Målfrid & Rasch, Bjørn Erik (Red.), The Oxford Handbook of Norwegian Politics. Oxford University Press. s. 102–119. doi: https:/global.oup.com/academic/product/the-oxford-handbook-of-norwegian-politics-9780198888581?cc=no&lang=en. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The electoral system is a key part of any representative democracy. This chapter starts with an overview of the historical development of the Norwegian electoral system, discussing how competing principles and interests have shaped the system over time. While the system has steadily grown more proportional, it also entails features that are intended to curb excessive fragmentation of the party system by making it harder for small parties to win parliamentary seats. The perhaps most peculiar part of the Norwegian electoral system is its deliberate over-representation of sparsely populated areas – by allocating seats partly based on the geographical size of the electoral districts. The final part of this chapter discusses the electoral system and its consequences in a comparative perspective, examining how the degree of disproportionality and the effective number of parties have developed in Norway compared to other European countries.

• Syrstad, Tor Gaute & Aardal, Bernt Olav (2023). Politiske følelser i krisetider. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021. Cappelen Damm Akademisk. s. 247–275. Fulltekst i vitenarkiv
• Hesstvedt, Stine; Bergh, Johannes & Aardal, Bernt Olav (2023). Ideologi og polarisering ved stortingsvalget 2021. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021. Cappelen Damm Akademisk. s. 142–179. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt Olav & Oscarsson, Henrik (2023). Norway, Sweden, and Denmark. Christian Democratic parties and religious voting. I Montero, José Ramon; Segatti, Paolo & Calvo, Kerman (Red.), Religious Voting in Western Democracies. Oxford University Press. s. 525–548. doi: 10.1093/oso/9780198807858.003.0019. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Religion has a different background in Scandinavia than in the rest of Europe. Due to the dominance of the Lutheran Church—officially sanctioned as the State’s Church—denominational affiliation has not played the same role as in countries with strong non-Lutheran confessions. Despite the fact that Scandinavia is one of the most secular parts of the world, all three countries have a Christian party, with the Norwegian party serving as a ‘role model’ and also gathering most votes. Despite a limited electoral base, all three parties have been influential through their participation in coalition governments. The Scandinavian parties have a narrower appeal than some of their European sister parties, attracting first and foremost religiously active and committed voters.

• Kolltveit, Kristoffer; Aardal, Bernt & Karlsen, Rune (2022). Norske ungdomspolitikere: hvem er de, hva gjør de og hvor vil de? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 63(4), s. 290–305. doi: 10.18261/tfs.63.4.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2022). The 2021 Norwegian election. West European Politics. s. 1522–1534. doi: 10.1080/01402382.2022.2062136. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Storting election of September 2021 signalled the end of eight years in office for of the centre-right government led by Premier Erna Solberg. During this period, different constellations of parties had been in power: first the Conservatives and the Progress Party, later the Liberal Party and finally the Christian Democrats joined the coalition. However, due to policy disagreements, particularly with the Liberals and the Christian Democrats, the Progress Party left the coalition in 2020, just a year ahead of the election. Climate and immigration policies were at the core of the disagreements. At the 2021 election, the five centre-left (or red-green) parties won the majority of seats and votes, but did not succeed in establishing a majority government. Instead, the Labour Party and the Centre Party formed a minority government, supported by the Socialist Left Party. The overriding issue at the election was climate and environmental concerns. Somewhat unexpectedly, the Green Party did not fare particularly well at the election, and fell short of the four percent threshold for adjustment seats by the tiniest margin. Data from the Norwegian National Election Study shows that the Greens only received 11 per cent of the climate vote, while more than 60 per cent voted for other red-green parties. Social inequality was also high on the agenda, in particular by left of centre voters. The number of effective parties rose from 5.5 to 6.4, increasing the fractionalisation of the party system, which may be worrying if it continues.

• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2021). Support for electoral system reform among voters and politicians: Studying information effects through survey experiments. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 71. doi: 10.1016/j.electstud.2021.102313. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Does information about the consequences of proposals to change the Norwegian parliamentary electoral system influence voters’ and politicians’ attitudes towards the system? Is the willingness to accept change greater among voters/politicians who “lose” under the present electoral system? These questions are illuminated using empirical data from two identical survey experiments, with responses from both voters and politicians about 1) increased proportionality between parties (more seats for smaller parties) and 2) increased geographical proportionality (stronger representation for the more populous counties). The results show that being informed about the consequences of the proposals has a major effect on voters’ and politicians’ attitudes. This applies especially to the question of increased proportionality between parties, where feedback was particularly negative from respondents who were told that the proposal might weaken the larger parties’ representation and make it more difficult to establish viable governments. The responses to the question about increased proportionality between parties were also influenced by partisanship; politicians who belonged to or voters who voted for one of the smaller parties favour increased proportionality. We also find that there is limited support for the proposal to distribute parliamentary seats according to the number of inhabitants in the counties, and this support is further reduced when the respondents are informed that the measure will increase representation from the more populous parts of the country.

• Aardal, Bernt (2019). Styring eller representasjon: et partisystem i endring. I Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Red.), Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. s. 70–85. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2019). Påvirker det å bli informert om konsekvenser av endringer i stortingvalgordningen velgernes holdninger til den? En surveyeksperimentell tilnærming. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 35(2), s. 62–76. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2019-02-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Påvirker informasjon om konsekvenser av forslag om å endre stortingsvalgordningen velgernes holdninger til valgordningen? Er endringsvilligheten større blant velgere som «taper» med den nåværende valgordningen? Spørsmålene belyses med bakgrunn i empiri fra tre survey-eksperimenter om 1) økt partimessig proporsjonalitet (bedre mandatuttelling for mindre partier), 2) økt geografisk proporsjonalitet (sterkere representasjon av de folkerike fylkene) og 3) økt innslag av personvalg. Resultatene viser at informasjon om konsekvenser har svært stor betydning for spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet. Respondenter som fikk informasjon om at forslaget kan svekke representasjonen for de større partiene, og gjøre det vanskeligere å etablere styringsdyktige regjeringer, er spesielt negative. Svarene på spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet er også betinget av hvorvidt respondentene selv stemte på et av de mindre partiene i stortingsvalget i 2017. Det er småpartivelgerne som ønsker en mer proporsjonal valgordning. Vi finner også at det er begrenset oppslutning om forslaget om å fordele stortingsrepresentantene etter antall innbyggere i fylkene. Oppslutningen reduseres ytterligere når respondentene blir informert om det styrker representasjonen til de folkerike valgdistriktene. Et flertall støtter videre forslaget om økt personvalg, og oppslutninger øker noe når respondentene opplyses om at det vil styrke deres egen innflytelse over hvem som blir valgt inn på Stortinget.

• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2019). Politiske stridsspørsmål, ideologiske dimensjoner og stemmegivning. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 44–80. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). Stortingsvalget 2017 - borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 11–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Syrstad, Tor Gaute (2019). Følelser og politikk. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 156–177. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). En samlet modell for stemmegivning. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 237–254. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2018). Elections in Context : The 2017 Norwegian Election. West European Politics. 41(5), s. 1208–1216. doi: 10.1080/01402382.2017.1415778. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although the Storting election of 11 September 2017 reduced the number of seats backing the incumbent conservative government, it still gave the two governing parties and their supporting centre-right parties a parliamentary majority. Thus, Prime Minister Solberg’s premiership will continue after the election. In the previous period, the government could secure a parliamentary majority with either of the two centrist parties; the Liberal Party or the Christian Democrats. After the 2017 election, they will need the support of both parties to secure a majority, unless they can get help from one or more of the centre-left opposition parties. When Solberg formed her government back in 2013, the populist right-wing Progress Party entered government for the first time. Even Progress Party leaders feared that they would lose support from anti-establishment voters. Poor turnout at the 2015 local election did not bode well. However, the Progress Party did far better in the 2017 national elections and lost only 1.1 percentage points and two seats compared with the 2013 election. A major success factor for the Progress Party was the attention given to immigration issues during the election campaign (see below). At the previous election, in 2013, the Green Party won a seat for the first time, increasing the number of parties in parliament from seven to eight. In 2017, the far-left Red Party increased the number of parties from eight to nine. Despite the re-election of the incumbent government, the election signalled a shift to the left, even to the left of the Labour Party.

• Gullberg, Anne Therese & Aardal, Bernt (2018). Is climate change mitigation compatible with environmental protection? Exploring voter attitudes as expressed through “old” and “new” politics in Norway. Environmental Policy and Governance. s. 1–14. doi: 10.1002/eet.1844. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The international literature on public attitudes finds that attitudes to climate change are closely related to attitudes to environmental protection. We ask whether this conclusion also holds for Norway. Our starting point is the political science literature on “old” versus “new” politics, old politics being defined in socio‐economic left or right terms and new politics being defined in accordance with an authoritarian or libertarian dimension in which environmental protection plays an important role. Based on these two axes, Herbert Kitschelt finds a new axis—a diagonal—combining old and new divides. According to Kitschelt, voters with traditional environmental attitudes have leftist and libertarian values, while voters favouring economic growth have rightist and authoritarian values. Using Norwegian data, we compare voters who favour traditional environmental protection and take climate change seriously with voters who only take climate change seriously. We expect that if climate change is perceived as one of many environmental threats, then the two voter groups are similar. We find that half of the voters see climate change as a big problem. Two thirds of these voters are in favour of environmental protection. However, the last third of these voters who take climate change seriously do not want greater environmental protection. Moreover, we find interesting differences between these groups. Those in the latter group have leftist and libertarian values, whereas climate‐only voters have rightist and authoritarian values. Thus the two groups of voters are dissimilar. Interestingly, this pattern corresponds to alignments along Kitschelt's new diagonal axis for party competition.

• Aardal, Bernt (2017). 60 år med valgforskning – hva har vi lært? Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 33(3), s. 271–290. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2017-03-04-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2017 er det 60 år siden Stein Rokkan, Henry Valen og deres medarbeidere gjennomførte den første norske valgundersøkelsen. På bred basis tok man sikte på å studere politiske partier, rekruttering, velgeratferd og medienes betydning. Ambisjonene – både teoretisk og empirisk – var store. Det ble samlet inn et stort landsdekkende datamateriale i tillegg til nærstudier av fire lokalsamfunn i stavangerområdet. Det store verket basert på det landsomfattende materialet ble imidlertid aldri skrevet. Derimot ble Henry Valens bok Political Parties in Norway (med Daniel Katz) –basert på lokalundersøkelsene – en statsvitenskapelig klassiker. Surveydelen av det opprinnelige forskningsopplegget er blitt stående som det varige resultatet gjennom Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning. I dag er dette ett av norsk samfunnsforsknings lengstvarende forskningsprosjekter, bestående av 14 landsrepresentative undersøkelser med mer enn 25 000 intervjuer. I denne artikkelen gis det en oversikt over dette forskningsprogrammet med vekt på sentrale teoretiske perspektiver og tolkningsrammer. Artikkelen gir gjennom dette et bidrag til den statsvitenskapelige faghistorien.

• Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2016). Political values count but issue ownership decides? How stable and dynamic factors influence party set and vote choice in multiparty systems. International Political Science Review. 37(2), s. 261–276. doi: 10.1177/0192512114558456. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article addresses the relationship between latent predispositions and political campaign communication. We propose that political values are decisive in a voter’s calculation of which parties she may consider voting for, constituting his or her party set. Furthermore, we argue that the theory of issue ownership contributes to explaining the choice of party within the party set. In addition to investigating salient single issue ownership, we relate issue ownership to parties presenting voters with comprehensive policy packages and study the effect of cumulative issue ownership, that is, issue ownership in several policy areas. We test the hypotheses using data from the Norwegian Election Study of 2009. Our findings support our expectations: stable elements affect which parties are included in the party set, and issue ownership affect the choice between the parties within the set. However, political values also affect the choice between parties in the set. Finally, our data show that cumulative issue ownership has a greater effect than issue ownership of one particularly salient issue. The final section of the article discusses the implications for the theory of issue ownership in general and the model presented in this article in particular.

• Aardal, Bernt & Rasch, Bjørn Erik (2015). Stemmer også norske velgere taktisk? I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 219–246. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2015). Politiske verdier og stemmegivning. I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 76–102. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Hvorfor stemmer velgerne som de gjør? I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 247–265. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2015). Systemskifte - fra rødgrønt til blåblått. I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 11–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2015). Offentlig opinion - folkets vilje eller tilfeldige ytringer? I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 49–75. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Thorsen, Dag Einar (2015). Valgordninger: Norske forholdstallsvalg og britiske flertallsvalg. I Malnes, Raino Sverre & Thorsen, Dag Einar (Red.), Demokrati - historien og ideene. Dreyer Forlag A/S. s. 507–519. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2014). Hvordan studere velgerne? Refleksjoner over norsk valgforskning. I Monsen, Leif Kristian & Otterlei, Jill Beth (Red.), Valg, velferd og lokaldemokrati: Festskrift til Per Arnt Pettersen. Akademika forlag. s. 105–131. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2014). Valgordningen - proporsjonalitet og distriktsrepresentasjon. I Narud, Hanne Marthe; Heidar, Knut & Grønlie, Olav Tore (Red.), Stortingets historie 1964-2014. Fagbokforlaget. s. 284–297. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2014). Politisk tillit og deltakelse - et system i krise eller politisk betingede svingninger? I Baldersheim, Harald & Østerud, Øyvind (Red.), Det norske demokratiet i det 21. århundre. Fagbokforlaget. s. 201–223. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Thorsen, Dag Einar (2012). Valgordning, demokrati og effektivitet: Norske forholdstallsvalg versus britiske flertallsvalg. I Bratberg, Øivind & Haugevik, Kristin M. (Red.), Det glemte partnerskapet? Norge og Storbritannia i et nytt århundre. Akademika forlag. s. 31–44. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Båndene mellom Norge og Storbritannia er solid forankret – historisk, politisk, økonomisk og kulturelt. Aldri har de omfattet så mange områder som i dag. Paradoksalt nok synes oppmerksomheten omkring det norsk-britiske forholdet å ha gått i motsatt retning. Den norsk-britiske relasjonen som sådan er i dag gjenstand for påfallende lite systematisk oppmerksomhet og kritisk diskusjon. Hva er status for det norsk-britiske forholdet? Hvor går veien videre? Denne boken forsøker å fylle dette kunnskapshullet. Gjennom ti kapitler gir fagpersoner fra norsk statsvitenskap, historie, områdekunnskap og literaturvitenskap et innblikk i sentrale trekk ved det norsk-britiske forholdet. Bokens første del gir en sammenlignende innføring i slektskapet mellom det politiske systemet i de to landene. Kapitlene i andre del går nærmere inn i de utenrikspolitiske relasjonene, fra norsk uavhengighet i 1905 frem til i dag. Bokens tredje og siste del tar for seg spørsmålet om kulturelle og politiske speilbilder og ser på områder hvor Norge og Storbritannia har betydning for hverandre som inspirasjonskilder.

• Aardal, Bernt & Binder, Tanja (2011). Leader Effects and Party Characteristics. I Aarts, Kees; Blais, André & Schmitt, Hermann (Red.), Political Leaders and Democratic Elections. Oxford University Press. s. 108–126. doi: 10.1093/osobl/9780199259007.003.0007. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2011). The Norwegian Electoral System and its Political Consequences. World Political Science Review. 7(1), s. 1–31. doi: 10.2202/1935-6226.1105. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The electoral system is an integral part of any representative democracy, and the choice of system is an important framework for individual behavior and party competition. An electoral system is a result of compromise between parties with vested interests in the system setup. However, no system satisfies all ideal claims. This article is an introduction to the electoral system used in parliamentary elections in Norway; it emphasizes the political consequences of vital elements such as the balance between provincial and compensatory seats, and the geographical distribution of seats and electoral formulae. In sum, the system introduced in 2003 is more proportional in terms of the parties’ share of seats compared with votes, and the geographical distribution has become more systematic and less skewed, although the ideal of one vote-one value has not been achieved. Both the present and previous electoral systems combine elements reflecting different principles and concerns such as increased proportionality, on the one hand, and the fear of a fragmented party system on the other. The analyses show a complex interplay between different parts of the system. One and the same system may have different effects depending on the balance between the parties and between electoral districts. Thus, in order to study the effect of changes in the electoral system one needs to use simulations based on election outcomes over time.

• Josefsen, Eva & Aardal, Bernt (2011). Valgordningen ved sametingsvalg – en viktig rammebetingelse. I Josefsen, Eva & Saglie, Jo (Red.), Sametingsvalg: velgere, partier, medier. Abstrakt forlag. s. 32–55. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka er et resultat av den første systematiske valgforskningen som er gjort på Sametinget, vårt nyeste folkevalgte organ. Et eget valgforskningsprosjekt ble gjennomført i forbindelse med sametingsvalget i 2009. Med utgangspunkt i en representativ velgerundersøkelse og i offisiell valgstatistikk beskrives velgerne, mens nærstudier gir et bilde av partier/lister og medier. Boka gir et overblikk over Sametingets valgordning, grunnlaget for et eget register over hvem som får stemme ved sametingsvalget, og samepolitiske utviklingstrekk siden Sametingets åpning i 1989. Søkelyset rettes også mot samepolitikk i praksis: Hvilke skillelinjer preger det samepolitiske systemet i Norge? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Hvordan fungerer den samiske offentligheten? Boka går nærmere inn på valget i 2009, da en ny valgordning med færre og større valgkretser ble tatt i bruk for første gang, og belyser valgordningens betydning for mandatfordelingen, partienes nominasjoner og valgdeltakelsen. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge.

• Aardal, Bernt (2011). Urbane og velutdannede velgere – en ny og kreativ klasse? I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 305–330. Fulltekst i vitenarkiv
• Tjernshaugen, Andreas Romstad; Aardal, Bernt & Gullberg, Anne Therese (2011). Det første klimavalget? Miljø- og klimaspørsmålenes plass ved valget i 2009. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 331–362. Fulltekst i vitenarkiv
• Listhaug, Ola & Aardal, Bernt (2011). Politisk tillit – et mål på demokratiets helsetilstand? I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 291–304. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2011). Kamp om dagsorden og sakseierskap. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 131–162. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2011). Et politisk kart over Norge. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 363–380. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2011). Det politiske landskap – stabile grunnholdninger og skiftende partipreferanser. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 97–130. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2011). Folkeopinionen – demokratiets grunnvoll. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 65–96. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2011). Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 13–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Aarts, Kees & Aardal, Bernt (2011). Patterns of Party Evaluations. I Rosema, Martin; Denters, Bas & Aarts, Kees (Red.), How Democracy Works:Political Representation and Policy Congruence in Modern Societies. Amsterdam University Press. s. 159–179. doi: 10.1515/9789048513369-010. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt; Reymert, Ingvild Stakkevold & Otterbekk, Stine Renate (2010). Trenden er brutt - færre skifter parti. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. s. 24–32. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2010). Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 26(2), s. 75–104. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Valgordningen er et sentralt element i det representative demokratiet. Beslutningen om hvilken valgordning vi skal ha er en viktig del av den demokratiske prosessen, og den utgjør en viktig rammebetingelse for individuell velgeratferd og for konkurransen mellom partiene. En valgordning er et resultat av kompromisser mellom partier som kan ha svært ulike interesser knyttet til utformingen. Det finnes imidlertid ingen ordning som fullt ut tilfredsstiller alle ideelle krav. Denne artikkelen gir først en oversikt over hovedtyper av valgordninger og utviklingen av den norske valgordningen for stortingsvalg, og dernest en analyse av den nåværende ordningen med vekt på dens politiske konsekvenser. Sett under ett er den valgordningen som ble vedtatt i 2003 blitt mer partipolitisk proporsjonal enn tidligere, samtidig som den geografiske fordelingen av mandatene er blitt mer systematisk og ikke like skjev som tidligere. Både den nåværende ordning og tidligere ordninger kombinerer elementer som avspeiler ulike prinsipper og hensyn. Dels ønsket om større partipolitisk proporsjonalitet, og dels ønsket om at partisystemet ikke bør fragmenteres. Analysene viser at samspillet mellom de ulike elementene er komplekst. En og samme ordning kan gi ulike utslag alt etter balanseforholdet mellom partiene og den geografiske fordeling av stemmene. For å kunne studere effektene av eventuelle endringer av ordningen er det derfor nødvendig å gjennomføre beregninger basert på data over tid.

• Listhaug, Ola; Aardal, Bernt & Ellis, Ingunn Opheim (2009). Institutional Variation and Political Support: An Analysis of CSES Data from 29 Countries. I Klingemann, Hans-Dieter (Red.), The Comparative Study of Electoral Systems. Oxford University Press. s. 311–332. Fulltekst i vitenarkiv
• Listhaug, Ola & Aardal, Bernt (2009). Support for Democracy: A Comparative Study of Western Europe and Post-communist Countries. I Esmer, Yilmaz & Pettersson, Thorleif (Red.), The International System, Democracy and Values. Uppsala universitet. s. 67–92. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Narud, Hanne Marthe (2007). Er kvinnelige velgere ”naturlig” venstrevridde? I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 201–226. Fulltekst i vitenarkiv
• Narud, Hanne Marthe & Aardal, Bernt (2007). Økonomisk stemmegivning i oljefondets skygge. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 173–200. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Karlsen, Rune (2007). Politisk dagsorden og sakseierskap. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 111–134. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2007). Ideologiske dimensjoner og stemmegivning: Gir store velgervandringer nye mønstre? I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 81–109. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2007). Velgere på evig vandring? Hva skjedde ved stortingsvalget i 2005? I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 13–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2007). Saker og standpunkter. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 41–57. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Berglund, Frode (2007). Politisk deltakelse - håp for nye generasjoner? I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 303–320. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2007). Holdninger og ideologisk struktur. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 59–80. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2007). Avslutning: Oljerikdom og mistillit. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 335–356. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Stavn, Guro (2006). Enda flere skifter parti. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. s. 2–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Wijnen, Pieter Van (2005). Issue Voting. I Thomassen, Jacques (Red.), The European Voter. A Comparative Study of Modern Democracies. Oxford University Press. s. 192–212. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Rune; Aardal, Bernt & Christensen, Dag Arne (2005). Elektronisk stemmegivning. De første norske erfaringene. I Saglie, Jo & Bjørklund, Tor (Red.), Lokalvalg og lokalt folkestyre. Gyldendal Akademisk. s. 122–142. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I den offentlige debatten stilles det stadig spørsmål ved lokaldemokratiets vitalitet. Denne boka belyser spørsmålet fra et medborgerperspektiv: Hvordan ser lokaldemokratiet ut fra innbyggernes synsvinkel? Datamaterialet hentes hovedsakelig fra Lokalvalgsundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Et av målene er å rapportere valgets utfall og analysere bakgrunnen for resultatet. Dessuten settes et søkelys på nye trekk ved valget. En ny valgordning ble introdusert i 2003, og direkte valg av ordfører, elektronisk stemmegivning og separat valgdag (Nittedal) ble prøvd ut. Men lokaldemokratiet er mer enn lokalvalg. Flere kapitler tar for seg ulike former for politisk deltakelse i lokalsamfunnet. Medborgernes aktivitet utfolder seg på mange arenaer, gamle som nye. Lokalavisene hører til en gammel arena, internett til en ny. Dessuten settes søkelyset på deltakelsen til en ny sosial gruppe, de ikke-vestlige innvandrerne. Den siste gruppen kapitler dreier seg om lokaldemokratiets legitimitet. Her diskuteres blant annet ulike oppfatninger av lokaldemokratiet, der borgerrollen settes opp mot brukerrollen. Dessuten drøftes den fallende valgdeltakelse med utgangspunkt i normen om borgerplikt. Er den synkende valgdeltakelsen et resultat av at borgerplikten gradvis dør ut med de gamle generasjonene? Endelig analyseres innbyggernes holdninger til ulike stridsspørsmål knyttet til kommunal organisering: kommunesammenslutning, markedsreformer og forholdet mellom stat og kommune.

• Waldahl, Ragnar & Aardal, Bernt (2004). Velgernes eksponering for valgkampen i mediene. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 253–275. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt & Waldahl, Ragnar (2004). Bestemmer mediene hva vi skal mene, eller bare hva vi skal mene noe om? I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 276–300. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt & Waldahl, Ragnar (2004). Political cleavages in a media-driven environment. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 45(2), s. 245–271. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article we argue that the cleavage model of Lipset and Rokkan still merits the attention of students of contemporary Electoral behavior. In particular, we argue that the normative and institutional elements inherent in the model may be more relevant than the social base of cleavages. However,while the increasing influence of the mass media affects the relationship between parties and voters, it may also have consequences for the conceptualization and design of our analytical models.

• Aardal, Bernt & Berglund, Frode (2004). Valgdeltakelse, partitilknytning og stemmegivning. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 301–323. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (2004). Valgkamp på norsk. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 383–398. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne; Narud, Hanne Marthe & Waldahl, Ragnar (2004). Strategisk kommunikasjon og politisk usikkerhet. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 13–29. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt & Narud, Hanne Marthe (2003). Er lederen viktigere enn partiet og politikken? I Aardal, Bernt (Red.), Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. s. 229–244. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2003). Avslutning. I Aardal, Bernt (Red.), Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. s. 241–248. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. 258 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2015). Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. 280 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2011). Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. 392 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2007). Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. 381 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (2004). I valgkampens hete. Universitetsforlaget. 431 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

Se alle arbeider i NVA

• Kleven, Øyvin; Aardal, Bernt; Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Hindenes, Ådne (2015). Valgundersøkelsen 2013. Dokumentasjons- og tabellrapport. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Statistisk sentralbyrå (SSB) og Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomførte i 2013 Den norske valgundersøkelsen i forbindelse med stortingsvalget samme år. Undersøkelsen omfattet spørsmål om valgkampen, politikerne, hvilke saker som var viktig for velgerne og valg av politisk parti. Denne rapporten dokumenter valgundersøkelsen 2013, og inneholder spørreskjema og svarfordeling for de fleste spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen. Det er også tatt med tabeller som viser sammenhengen mellom partivalg og bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning, yrke og region. Rapporten dokumenterer også gjennomføringen av undersøkelsen, og tar opp en del metodiske spørsmål knyttet til datakvalitet. Hoveddelen av undersøkelsen har vært finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (tidligere Kommunal- og Regionaldepartementet).

• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2014). Velgervandringer og valgdeltakelse ved stortingsvalget 2013 : de første resultater fra Valgundersøkelsen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne del av Valgundersøkelsen 2013 bygger på en intervjuundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå og omfatter velgere som er intervjuet både i 2009 og 2013. 1 Opplysningene om man har stemt eller ikke er kontrollert mot avkryssede manntall. Undersøkelsen gir derfor et sikrere grunnlag når det gjelder velgervandringer enn vanlige meningsmålinger. Videre benytter vi et unikt utvalg fra mantallet av 12 808 velgere til å studere hvordan valgdeltakelse varierer med kjønn, alder og utdannelse. Tar vi utgangspunkt i de offisielle valgresultatene i 2009 og 2013, økte den prosentvise forskyvning for alle partiene under ett fra 6,8 prosent i 2009 til 14,3 prosent i 2013. 2 I figur 1 ser vi at forskyvningene ved valgresultatet i 2013 nesten er på nivå med det vi så i årene før 2009- valget. 3 Det «stabile» valget i 2009 synes med andre ord å ha vært et unntak fra den generel le trenden

• Aardal, Bernt; Berglund, Frode & Reymert, Ingvild S (2011). Valgundersøkelse 2009. Dokumentasjonsrapport. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten dokumenter valgundersøkelsen 2009, og inneholder spørreskjema og svarfordeling for de fleste spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen. Det er også tatt med tabeller som viser sammenhengen mellom partivalg og bakgrunns variabler som kjønn, alder, region, utdanning, yrke og region. Rapporten dokumenterer også gjennomføringen av undersøkelsen, og tar opp en del metodiske spørsmål knyttet til datakvalitet. Resultatene viser at andelen som skiftet standpunkt fra valget i 2005 til 2009 – enten ved å skifte parti eller ved å vandre ut eller inn av hjemmesittergruppen - var på 39 prosent. Det er en nedgang i forhold til forrige valg, og innebærer at trenden med stadig økende velgervandringer ble brutt. Velgerne til Arbeiderpartiet og Høyre var mest lojale – 75 prosent av dem som stemte på ett av disse partiene i 2005, stemte på dem igjen. Tilsvarende tal for Kristelig Folkeparti og Senterparti er henholdsvis 69 Velgerne til Venstre er minst lojale – bare 30 prosent av dem stemte på Venstre i 2005, ga sin stemme til Venstre i 2009. Arbeiderpartiet hentet velgere fra Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, men tapte velgere til Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre tapte velgere til Høyre og hjemmesitterne. Høyre er eneste parti som ikke har tapt velgere til andre partier eller hjemmesittere. Prosjektstøtte: Kommunal- og regionaldepartementet og Norsk forskningsråd. Gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført av Seksjon for intervjuundersøkelser i Statistisk sentralbyrå.

• Aardal, Bernt; Høstmark, Maria; Lagerstrøm, Bengt Oscar & Stavn, Guro (2007). Valgundersøkelsen 2005. Dokumentasjons- og tabellrapport. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv
• Waldahl, Ragnar; Aardal, Bernt & Beyer, Audun (2006). Påvirkes velgerne av meningsmålinger? Kommunal-og regionaldepartementet. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2006). How to Lose a Walk-over Election? A Preliminary Analysis of the 2005 Parliamentary Election in Norway. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten foretas en foreløpig analyse av stortingsvalget i 2005, basert på data fra MMIs valgdag-sundersøkelse og offentlig valgstatistikk. I tillegg beskrives de viktigste endringer i valgordningen som ble gjort gjeldende ved dette valget. Bakgrunnen for analysen er det paradoks at den sittende regjering tapte valget, til tross for at norsk økonomi blomstrer. Til tross for gode økonomiske tider ble det i valgkampen ikke fokuserte på dette, men på uløste sosiale problemer i eldreomsorg, helsevesen og utdanningssystemet. I seg selv behøver ikke dette være tegn på økende mistillit, men heller støtte til et universalistisk velferdssystem basert på sosial likhet. Imidlertid tyder tidligere undersøkelser på at kontrasten mellom uløste problemer og det stadig voksende statlige oljefondet bidrar til å generere politisk mistillit. Slik sett kan Fremskrittspartiets gode valgresultat være et tegn på utfordringer som enhver norsk regjering vil bli utsatt for i tiden fremover. Rapporten foreligger ikke i trykket versjon.

• Christensen, Dag Arne; Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2004). På vei til e-demokratiet? Forsøkene med elektronisk stemmegivning ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten evaluerer forsøkene med elektronisk stemmegivning i Oppdal, Bykle, Larvik og Longyearbyen. Spørsmålet om elektronisk valg settes inn i en bredere debatt om forholdet mellom teknologi og demokrati. I tillegg diskuterer rapporten internasjonale erfaringer med bruk av ny teknologi i valgprosessen. I forbindelse med analysene av forsøket er det gjennomført spørreundersøkelser både blant velgere og valgmedarbeidere. Det er særlig lagt vekt på brukervennlighet, teknologisk infrastruktur og deltakelse. Forsøket med ErgoEphormas valgløsninger var en ubetinget suksess med hensyn til brukervennlighet, og velgere er i stor grad positive til bruk at IKT i forbindelse med valg. Elektronisk stemmegivning betyr imidlertid en profesjonalisering av valggjennomføringen, og krever omfattende kompetansebygging lokalt. Rapporten anbefaler at spørsmål knyttet til sikkerhet, både i forbindelse med elektronisk stemmegivning i valglokalet og eventuell stemmegivning via Internett gjøres til gjenstand for nærmere vurdering og utredning. Det er også behov for å vurdere kostnadsaspektet ved elektronisk stemmegivning nærmere.

• Aardal, Bernt; Valen, Henry; Karlsen, Rune; Kleven, Øyvind & Normann, Tor Morten (2003). Valgundersøkelsen 2001. Dokumentasjons- og tabellrapport. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten dokumenterer valgundersøkelsen 2001, og inneholder spørreskjema og svarfordeling for de fleste spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen.

Se alle arbeider i NVA

• Syrstad, Tor Gaute; Aardal, Bernt Olav & Bendiksen, Kristian (2022). Studio 2: Jevne demokratiske valg er ikke så tilfeldig. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Syrstad, Tor Gaute (2019). Emosjoner og politikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugsgjerd, Atle; Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). "Folk flest" har fortsatt tillit til politikerne i Norge, men også her har demokratiet utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Syrstad, Tor Gaute (2019). Valganalyse: Den sinte, gamle mannen er en myte. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2017). Kan vi stole på meningsmålingene? Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2016). Terje Rasmussen: Offentlig parlamentarisme. Politisk strid og offentlig mening 1945-2000, Oslo: Pax Forlag, 2015. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 57(3), s. 322–325. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Hesstvedt, Stine (2015). Vinner man valget hvis man vinner flytvelgerne? Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2015). En misvisende kritikk. Svar til Hans Morten Haugen. 56(1), s. 99–102. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2013). The adaptive capacity of the left-right scale: Does the meaning change over time. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2012). Reformer i valgordningen - hvordan påvirkes Stortinget? I Stortingets tjeneste. Det norske Storting. s. 113–125. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Anne & Aardal, Bernt (2012). Hanne Marthe Narud in memoriam. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 53(3), s. 349–351. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2010). Reflections on transparancy from a political scientist's perspective. Norges banks skriftserie. s. 29–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt; Rasch, Bjørn Erik & Skagestein, Gerhard (2010). En trussel mot demokratiet? Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2010). Refleksjoner om åpenhet fra en statsviters synsvinkel. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). 27(1/2), s. 197–201. Fulltekst i vitenarkiv
• Tønneson, Stein; Harpviken, Kristian Berg & Aardal, Bernt (2009). Samarbeid på tvers av sektorer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2009). Stein Ringen: What Democracy is For. On Freedom and Moral Government. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). s. 112–114. Fulltekst i vitenarkiv
• Tønneson, Stein; Aardal, Bernt & Harpviken, Kristian Berg (2009). Rekruttering med mål. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2009). Retten til å (be)stemme. I Helljesen, Geir (Red.), Geir Helljesens valgskole. NRK Aktivum. s. 15–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2008). Gunnar Grendstad, Per Selle, Øystein Bortne og Kristin Strømsnes: Unique Environmentalism. A Comparative Perspective. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). s. 126–129. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2007). Politiske konfliktlinjer. I Østerud, Øyvind (Red.), Statsvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget. s. 222–222. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2007). Valg. I Østerud, Øyvind (Red.), Statsvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget. s. 285–286. Fulltekst i vitenarkiv
• Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2003). Personvalgets farer. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA