I en ny artikkel i Søkelys på arbeidslivet diskuterer Astri Syse (Folkehelseinstituttet) og Bjørn Heine Strand (Folkehelseinstituttet og Nasjonalt senter for aldring) hvordan økt levealder i befolkningen vil påvirke størrelsen på, og sammensetningen av, den framtidige arbeidsstyrken i Norge.
2022
Tre nye rapporter fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor undersøker ulike områder som er viktige for samfunnets sosiale beredskap i krisesituasjoner: møte med ankommende flyktninger, helseberedskap og pandemiens betydning for frivilligheten.
Årets fjerde og siste utgåve av Tidsskrift for samfunnsforskning inneheld artiklar om høyrevridde alternative media, om korleis NAV møter innvandrarar med «språkutfordringar», og om metodologiske problemstillingar ved eksperimentelle studiar på velferds- og utdanningsfeltet.
Demokratiets fremtid avhenger av lokalpolitikkens kjernefunksjoner. Internasjonal partiforskning har tegnet et dystert bilde av dalende engasjement og aktivitet i partiene.
God beredskap for nåtidens hendelser er ikke det samme som god beredskap for fremtidens hendelser, skriver ISF-forskerne Vibeke Wøien Hansen og Marte Slagsvold Winsvold i en ny rapport. Delrapporten drøfter aktuelle problemstillinger beredskapen i Norge står overfor i tiden frem mot 2050.
I studien "Kjønnslikestilling i finans 2.0: På vei mot likere muligheter?" undersøker CORE-forskerne Sigtona Halrynjo og Runa Brandal Myklebust potensialet for endring i retning av mer likestilte muligheter for kvinner og menn i frontfinans.
I artikkelen «Lokale verneombuds rolle i topartssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljø» undersøker forfatterne hvordan lokale verneombud samarbeider med tillitsvalgte og ledere om forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
Det er ti år siden 22. juli-kommisjonen avga sin rapport om angrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya. I dag publiserer Tidsskrift for samfunnsforskning et spesialnummer som kritisk undersøker 22. juli-kommisjonens arbeid og rapport.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen kunngjorde 26. august sammensetningen og mandatet for det nye Mannsutvalget, som skal utrede gutter og menns likestillingsutfordringer i Norge. ISF-forsker Liza Reisel deltar i utvalget som skal jobbe sammen frem til våren 2024.
I dag lanserer ISF Valgforskning.no. Den nye nettsiden viser blant annet valgresultater, trender og utvikling av velgernes viktigste saker samt kjennetegn ved de ulike partienes velgere. Tallene kommer fra Valgforskningsprogrammets data som strekker seg tilbake til 1957.
Kommunal- og distriktsdepartementet offentliggjorde det regjeringsoppnevnte utvalget 12. august. ISF-forsker Karl Henrik Sivesind deltar i utvalget som skal gjennomgå kommersiell drift av velferdstjenester.
Hva mener folk i Norge om innvandring, integrering og mangfold, hva forklarer disse holdningene, og hvordan har holdningene endret seg over tid? På oppdrag fra IMDi har vi laget Integreringsbarometeret 2022.
Vår nye stipendiat på prosjektet NORMS tar med seg historiske perspektiver til migrasjonsforskningen på ISF.
Tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet kommer med to nye artikler. Den første handler om bruk av praksisbrev for å hindre frafall i videregående opplæring, og den andre ser på arbeidsgiveres erfaring med å tilby praksisplasser til flyktninger.
Forskere ved ISF har undersøkt endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2019 knyttet til innleie av arbeidskraft og ansettelsesvilkårene i bemanningsbransjen.
I samarbeid med Svensk-norska samarbetsfonden lyser vi ut stipend til mastergradsstudenter med interesse for politikk, demokrati og sivilsamfunn.
Dorina har tatt med seg sitt antropologiske blikk fra internasjonale organisasjoner til nordisk fengselsvesen. Nå vil hun drive migrasjonsforskning på ISF.
Vår nye kollega er interessert i det kronglete krysningspunktet mellom klimaendringer, migrasjon og kjønn.
I artikkelen «Sosial bærekraft i systemet for alderspensjon» undersøker forfatterne fordelingseffektene av både folketrygdens alderspensjon, AFP i privat sektor og AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor.
Dette spørsmålet belyser forskerne Signe Bock Segaard og Jo Saglie i dette innlegget basert på en ny artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet West European Politics.
Hvordan ser den norske befolkningen på vilkårene for informasjonsfrihet og ytringsfrihet i dagens offentlighet? Hvor setter de grensene for ulike budskap og aktører – og i hvilken grad oppfatter de at debatten gjør det mulig for dem å ytre seg?
Denne utgavens artikler handler om de langsiktige politiske konsekvensene av de tyske okkupantenes brente jords taktikk, foreldres nabolagsstrategier og samhandling og integrasjon i helsetjenesten.
Flere kvinner tar ulønnet permisjon. Skyldes det den økte fedrekvoten?
Forskerne Daniel Arnesen og Audun Fladmoe har undersøkt status for frivillig sektor etter pandemien. Vi har oppsummert fem hovedfunn om blant annet aktivitetsnivå, rekruttering og økonomi.
Vi lyser ut inntil to stipender – hver på 20 000 kroner – til mastergradsstudenter i samfunnsøkonomi som ønsker å skrive oppgave ved Institutt for samfunnsforskning.