I artikkelen «Ruse seg utover, innover eller bort?» skriver forfattere Marit Edland-Gryt (FHI), Øystein Skjælaaen (VID) og Thomas Anton Sandøy (FHI) om bruk av illegale rusmidler i utelivet. Artikkelen presenterer en sosiologisk typologi over tre bruksmåter – utover, innover og bort – som forfatterne mener komplementerer farmakologiske og juridiske perspektiver, og dermed kan bidra til å nyansere forståelsen av rusmiddelbruk i vår tid.
Hva forårsaket trygdeskandalen i NAV? spør professor Erik Oddvar Eriksen (UiO) i artikkelen «Grenseoverskridende forpliktelser: NAVs trygdeskandale i et forvaltningsteoretisk perspektiv». Her brukes tre forvaltningsteoretiske modeller for å undersøke om NAVs feilpraktisering av regelverket skyldtes sviktende kunnskap, politisering eller manglende evne til å harmonisere ulike hensyn. Eriksen argumenterer for at skandalen ikke kan forklares av kunnskapsmangel, men at den politiske ideen om et nasjonalt handlingsrom skapte usikkerhet og lojalitetskonflikt i forvaltningen.
I artikkelen «Makro-deliberasjon i lokalpolitiske debatter» undersøker forfattere Hilde Bjørnå (UiT), Hans-Kristian Hernes (UiT) og Beate Steinveg (Nord universitet) deliberativt demokrati i samfunnsdebatten gjennom å analysere diskusjoner om et lokalt vekst/vern-problem i forbindelse med utbyggingen av reiselivsanlegget Arctic Center i Tromsø. Diskusjoner i lokalaviser, sosiale medier og i lokale partier er analysert med blikk på hvordan disse ulike arenaene ivaretar deliberative elementer og slik bidrar til et deliberativt demokrati. Forfatterne konkluderer med at «[d]iskusjonen mellom lokale partier kommer nærmest deliberative demokratiidealer, men er også sterkt moderert. Sosiale medier ligger langt unna deliberative idealer, men utgjør flere menings- og interessefellesskap som bidrar til å belyse oppfatninger i samfunnet.»
I en forskningskommentar ser forfattere Thomas Lorentzen (UiB), Katharina Sass (UiB) og Karin Margret Edmark (Stockholms Universitet) på segregering basert på landbakgrunn i videregående utdanning i Norges fire største byer. Deres analyser av registerdata viser økende segregering de siste to tiårene, i både skoler og nabolag i alle de fire byene, med Oslo som skiller seg ut med særlig høy grad av segregering. Forfatterne presiserer at analysene ikke gir belegg for noen entydig konklusjon om hvorvidt det er skolenes inntaksmodell eller boligsegregering som er hovedforklaringene bak utviklingen. Samtidig peker analysene mot at boligsegregering sannsynligvis spiller en betydelig rolle i Oslo, og forfatterne drøfter videre hvordan sterkere vektlegging av bosted ved inntak vil kunne virke svært ulikt på ulike steder.
Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler, forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser. Tidsskriftet er åpent tilgjengelig på idunn.no/journal/tfs
Redaktører for TfS er ISF-forskere Atle Hennum Haugsgjerd og Marjan Nadim.