I 2024 kunne historisk mange velgere – omlag halve jordens befolkning, i mer enn 60 land verden over – delta i et valg.
Disse velgerne brukte sin stemmerett – eller ikke – under svært ulike forhold, med ulike forutsetninger og oppfatninger.
Også i Norge er det stor variasjon i velgernes situasjon og hva de tenker på når de skal stemme.
Det er nettopp dette forskningsprosjektet Min valgdagbok vil fange opp. Det vil gi oss viktig kunnskap om folks vurderinger av valg og valgkamp samt hva som engasjerer og eventuelt demotiverer noen fra å delta.
Nyutviklet app brukes som dagbok
Min valgdagbok er en app hvor deltakere kan skrive eller lese inn sine meninger om valget, valgdekningen og medienes rolle. De kan også si sin mening om politikk eller annet som interesserer dem i løpet av valgkampen.
Forskningsprosjektet ledes av Signe Bock Segaard og Kjersti Thorbjørnsrud.
– Det er viktig å spørre og forstå velgeratferd på velgernes premisser – i sanntid og gjennom deres egne ord og uttrykk, forklarer Signe Bock Segaard.
– Det gir en dybde. Samtidig gir det åpne dagbokformatet en mulighet til å forstå hvordan velgernes observasjoner og refleksjoner utvikler og endrer seg i løpet av ukene frem mot valgdagen.
Målet er også å få frem flere stemmer som ikke er så synlige i den offentlige debatten.
– Mye av kunnskapen om valg og velgere er formet av forskere, politikere og journalister. Vi vet derimot lite om hva velgerne selv mener. Dette prosjektet blir derfor et kjempeviktig supplement til kunnskapen vi allerede har, forklarer Kjersti Thorbjørnsrud.
Politisk tvil hos velgere

Foto: ISF
En avlagt stemme ved valget er et uttrykk for en velgers beslutning, men den sier ikke noe om avveininger, prioriteringer eller tvil som kan ligge bak stemmegivningen, påpeker forskerne.
Ifølge Bock Segaard er mange usikre og tvilende når de går til urnene. Det er ikke nødvendigvis noe negativt ved det.
– I valgforskning snakker man ofte om at tvil kan holde velgere tilbake fra å bruke stemmeretten. Gjennom Valgdagbokprosjektet finner vi noe ganske annet. Mange uttrykker tvil og usikkerhet, før de lander på et valg og gir sin stemme. Vi ser er at tvilen uttrykkes gjennom gode refleksjoner og vurderinger av alternativene. Og folk stemmer selv om de ikke er skråsikre på sine valg, fastslår hun.
En ny mediehverdag endrer forutsetningene for demokratiet
Velgeres hverdag preges av digitale og sosiale medier, med en jevn strøm av mer eller mindre troverdig informasjon. Et nytt medielandskap endrer hvordan den demokratiske debatten fungerer i praksis, hevder de to forskerne.

Foto: Knut Strand/ISF
SoMe-feeder og kommentarfelt gir inntrykk av at alle får ytre sine meninger i offentligheten og at den som vil kan blir hørt. Virkeligheten er mer nyansert, både når det gjelder hva som uttrykkes og hvilke inntrykk som treffer.
– Det snakkes gjerne om ulike velgergrupper, ikke minst brukes det ofte store bokstaver om hvordan de unge tenker og hva som påvirker dem. Det er ikke så rart om for eksempel unge menn føler seg litt karikert av og til. Noe av poenget med Min valgdagbok er å få frem nyansene og variasjonene, ikke minst for å kunne gjøre analyser som folk kjenner seg igjen i, fortsetter Thorbjørnsrud.
Hvilke sosiale medier du bruker samt medienes algoritmer påvirker hvilken informasjon du får. Mange konsumerer innhold fra sosiale medier. Likevel unnlater det store flertallet å ytre seg om samfunn og politikk på disse plattformene.
– I Valgdagboka får vi inngang til velgernes egne tanker, på deres premisser. Den gir folk et annerledes rom for å utrykke seg, det er en måte å tenke litt høyt på. Vi får muligheten til å fange opp nye formater, debattfora og måter folk engasjere seg på i en tid da endringene skjer så raskt at spørsmålene vi stiller fort kan bli utdaterte, sier Thorbjørnsrud.
Alle kan delta i prosjektet Min valgdagbok
For å delta i prosjektet behøver man bare å laste ned appen Min Valgdagbok (tilgjengelig i App Store og Google Play).
Her kan du dele tanker og ønsker (både skriftlig og muntlig) om alt som har med valg, politikk og mediedekning å gjøre.
– Alle er interessante for oss, enten de er politiske nerder eller totalt uinteresserte i politikk. Vi vil gjerne høre både fra de som velger å ikke bruke stemmeretten sin, og fra de som ikke kan få nok av politisk debatt og valgkamp. Vi ønsker oss flest mulig deltakere – unge som gamle, konkluderer de to forskerne.
Det finnes ingen krav til hvor mye eller ofte man bruker dagboken. Den er enkel å navigere i og alle deltakere er anonyme. Personvernet er ivaretatt og forskerne vil ikke kunne identifisere deltakerne.
Bidrar med mer innsikt i velgernes tanker om demokratiet
Når valget er over kommer forskerne til å lese, lytte og analysere svarene som har kommet inn. Svarene vil gi innsikt inn i velgeres tanker om enkeltsaker, interesseområder, ønsker og reaksjoner uten begrensende rammer. Akkurat dette er unik for Min valgdagbok, og det gjør prosjektet til et særlig viktig supplement til valgforskningen.