I artikkelen «Fritak og fravær i skolen med religion som begrunnelse: Hva kan et sivilkulturperspektiv bidra med?» bruker forfatterne Ingrid Smette og Aqsa Umme Awan (begge fra OsloMet) fritaksparagrafen i opplæringsloven som utgangspunkt for å drøfte religionens plass innenfor den offentlige grunnskolens sivilkultur. Begrepet sivilkultur forstås som et samspill mellom lovverk, sosiale konvensjoner og lokal kontekst, som former forventninger til hvordan elever, foreldre og skolen skal opptre og argumentere for sine standpunkter. Studien viser at fritak og fravær med religiøse begrunnelser er lite utbredt, og diskuterer mulige tolkninger av dette. Forfatterne argumenterer blant annet for at fritaksparagrafens – og dermed skolens – smale definisjon av religion kan medføre at elevfravær ikke gjenkjennes som religiøst begrunnet.
Forfattere Helga Eggebø (Nordlandsforskning) og Anne B. Staver (OsloMet) analyserer endringer i trygderegelverket i artikkelen «Mot en mer marginal velferdsmodell: Innstramninger i innvandreres tilgang til sosiale rettigheter etter 2015». Eggebø og Staver ser på hvordan problemforståelser og logikker fra innvandringsfeltet har påvirket trygdepolitikken i kjølvannet av asylforliket i 2015. I artikkelen viser de hvordan innvandringspolitiske kategorier blir vevet inn i trygderegelverket og fører til en differensiering av grupper og rettigheter slik at noen grupper av nykommere blir ekskludert fra trygdeordningene.
Gjennom en historisk studie av norsk fruktbarhetsdebatt, belyser Anne Lise Ellingsæter (UiO og ISF) hvordan endringer i fruktbarhet har blitt fortolket i norsk offentlighet fra midten av 1970-årene til i dag. I artikkelen «Norsk fruktbarhetsdebatt gjennom fem tiår» viser Ellingsæter hvordan debatten om «for lav» fruktbarhet har vedvart siden midten av 1970-årene og skapt «demografisk angst». Kvinner er blitt tildelt rollen som både offer, skurk og helt gjennom ulike fortolkninger av kvinners valg om reproduksjon, skriver Ellingsæter. Artikkelen viser hvordan debatten over tid har endret fokus – fra å handle om avfolkning som en trussel mot nasjonen, til å dreie seg om velferdsstatens bærekraft. Ellingsæter konkluderer imidlertid med at forestillinger om en krise knyttet til lav fruktbarhet er blitt avvist, og at Norge kan tilpasse seg lavere fruktbarhetsnivå.
Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler, forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser. Eier av TfS er Institutt for samfunnsforskning (ISF), som publiserte første utgave i 1960. Tidsskriftet er åpent tilgjengelig på idunn.no/journal/tfs
Redaktører for TfS er ISF-forskere Atle Hennum Haugsgjerd og Marjan Nadim.