Forskning ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter krever mer enn å senke økonomiske terskler. Sosiale ulikheter, lokale forhold og strukturelle utfordringer spiller inn.
Økonomiske og sosiale forhold spiller sammen
Mange antar at økonomi er hovedårsaken til at barn og unge ikke deltar i frivillige aktiviteter, men forskningen viser et mer sammensatt bilde. Daniel Stoltenberg jobber med flere forskningsprosjekter om temaet, inkludert ICYVOL og Økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten, hvor de undersøker både økonomiske og sosiale hindre for deltakelse.
– Familieøkonomi er ikke en stor barriere for barns deltakelse i kulturaktiviteter. Selv om kostnader kan være en utfordring for noen familier, opplever ikke foreldre flest at de i er for høye. Det som oftere har noe å si for om barna deltar eller ikke er andre faktorer som interesse, sosiale nettverk og livssituasjon, men det kan selvfølgelig være preget av sosiale forskjeller, forteller Stoltenberg.
Nødvendig med ulike typer tiltak
Forskningen i prosjektene ICYVOL og Økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten identifiserer konkrete årsaker til hvorfor noen barn og unge deltar mindre i frivillighet og fritidsaktiviteter, og hvordan disse barrierene kan reduseres.
ICYVOL-prosjektet ser blant annet nærmere på hvordan sosioøkonomiske forskjeller, lokale kontekster og nasjonale tiltak påvirker deltakelsen.
– Fra et offentlig perspektiv er økonomiske støtteordninger, som tilskudd til frivillige organisasjoner eller ordninger for å dekke deltakelsesavgifter, ofte viktige typer tiltak. Samtidig viser erfaringer fra workshops med kommuner, organisasjoner og andre aktører at det å dele kunnskap og utvikle innovative tiltak, som KI-baserte chatboter eller aktivitetsguider, kan være like viktig for å styrke inkluderingen.
En innsikt fra prosjektet er at det ikke bare finnes behov for tiltak for å utvikle fritidstilbudet, men også tiltak knyttet til unges vei inn i dette:
– Det handler blant annet om å forstå unges livssituasjon, hvilke behov de har og hva de opplever som meningsfull aktivitet – og utforme tiltak deretter, poengterer Stoltenberg.
Krever en helhetlig tilnærming
Daniel Stoltenberg understreker samtidig at inkludering krever en helhetlig tilnærming:
– De som jobber med dette i det daglige, vil være opptatt av hvordan vi kan få med de som står utenfor fritidsaktiviteter. Hva er det som gjør at de faller utenfor, og hvordan kan vi justere det vi gjør for å bedre inkludere dem? Ved å kombinere tiltak på ulike nivåer og utnytte nasjonale støtteordninger kan man bidra til at frivilligheten bli mer inkluderende og gi flere barn og unge muligheten til å delta.