Dette prosjektet studerer to sett med politiske holdninger som kaster lys over hvorvidt politiske institusjoner og offentlig politikk i moderne velferdsstater nyter tillit og legitimitet i befolkningen. Det ene holdningssettet er "støtte til velferdsstaten", slik som for eksempel syn på omfordeling til grupper i samfunnet (for eksempel til "de gamle", til "arbeidsledige", eller til ulike innvandrergrupper). Den andre holdningssettet er "politisk tillit"; det vil si tilfredshet med demokratiske prosesser og tiltro til politikere og samfunnseliter.
Vi undersøker hvordan støtte til velferdsstaten og politisk tillit er avhengig av innbyggernes vurderinger av "velferdsstatens leveringsdyktighet." Tre typer vurderinger studeres. Den ene er vurderinger av "utfall" (hvor gode offentlige tjenester og sosial beskyttelse oppleves å være). Den andre dimensjonen er "prosessuell rettferdighet" (hvorvidt folk føler at de blir behandlet med verdighet og respekt, om myndighetene blir sett på som upartiske, og om folk kan utøve innflytelse og uttrykke sine meninger overfor offentlige ansatte). Den tredje dimensjonen er "bærekraft", dvs. tro på at staten har råd til å opprettholde sine ytelser og tjenester til tross for fremtidige økonomiske utfordringer.
Prosjektet undersøker også hvordan disse vurderingene samspiller med folks økonomiske og le erfaringer. Kanskje skaper ikke kulturell og økonomisk marginalisering holdningsforskjeller hvis velferdsstatens leveringsdyktighet oppfattes som tilstrekkelig? Til slutt studerer prosjektet faktorer som kan forklare hvorfor folk vurderer velferdsstatens ytelser på forskjellige måter, og spesielt hvordan slike vurderinger påvirkes av den informasjonen folk mottar fra opinionsledere og politikere. Prosjektet vil samle inn en kombinasjon av eksperimentelle, longitudinelle (over tid) og komparative data (fra mange lænd) for å besvare disse problemstillingene.
Flere resultater fra forskningsprosjektets første år kan trekkes fram. To artikler omhandler sentrale spørsmål i forskningsprosjektet om rollen «resultatorienterte» evalueringer og vurderinger av «prosessuell rettferdighet» spiller i dannelsen av politiske holdninger. For eksempel undersøker De Blok og Kumlin (2021) argumentet om «prosessuell rettferdighet» som fremhever at innbyggere ikke bare vurderer hvordan staten resultatmessig presterer, men også hvorvidt selve «prosessen» i offentlige tjenester foregår på en «rettferdig» måte. Vanligvis blir dette rettferdighetsperspektivet undersøkt i såkalte tverrsnittsanalyser fra en tidspunkt. Vi bruker derimot "longitudinelle" data over tid på evalueringer og erfaringer med velferdsinstitusjoner, og finner at både «resultatorienterte» evalueringer (tilfredshet med kvaliteten i offentlige tjenester) og evalueringer av «prosessuell rettferdighet» (opplevelsen av påvirkningsmuligheter i offentlige tjenester) påvirker politisk tillit. Opplevd rettferdighet virker i tillegg til å redusere de skadelige konsekvenser av negative resultatsevalueringer. Muligheten til å påvirke offentlige prosesser har derfor stor betydning, og spesielt i utviklingen av politisk tillit.
Tóth, Nemcok, and Spác (2021) undersøker hvordan velgere oppfattet den hyppige bruken av såkalt «pork-barrel politics»; politiske partier og kandidaters skjevfordeling av offentlige midler for å påvirke velgeratferd i tråd med egne politiske interesser. To survey-eksperimenter viser at velgere er mindre kritiske til urettferdig distribuering av ressurser og den ansvarlige beslutningstakeren når de blir klar over egen vinning fra «pork-barrel politics».
En annen artikkel (Goubin and Kumlin 2021, betinget akseptert) illustrerer hvordan prosjektet undersøker effekter av politisk tillit på støtte til velferdsstaten. Spesielt to mulige effekter blir undersøkt: 1) om tillit leder til "normativ" støtte, som målt gjennom velkjente spørsmål om generell støtte til omfordeling og statlig ansvar på spesifikke politikkområder, og 2) om politisk tillit øker spesifikk "reformaksept" i lys av finanspolitisk press. Vi analyserer longitudinelle data over tid på et felt dominert av tverrsnittsanalyse. Dataen inkluderer standardmål på tillit og støtte i tillegg til nyutviklede flerdimensjonale spørsmålsbatterier som måler reformaksept. Både resultatene fra tverrsnittsanalysen og den longitudinelle analysen støtter hypotesen om at politisk tillitt forsterker normativ støtte for omfordeling til arbeidsledige og fattige, men virker ikke til å ha noe sammenheng med omfordeling til eldre. Det er noe, men klart mindre støtte for at politisk tillit påvirker reformaksept.
Hjemmesider: https://www.sv.uio.no/isv/forskning/prosjekter/weltrust/
