Norad, som har hovedansvaret for implementeringen av regjeringens satsning på klimabistand, jobber etter slagordet «fakta skal ha makta». Samtidig er det uenighet om hvilken tilnærming norsk bistandssektor skal ha til klimabistand. Uenigheten bunner blant annet i at man er uenig i hva klimabistand er og bør være. Er klimabistand utvikling «as usual», hvor klima integreres i det bredere utviklingsarbeidet, eller bør klimabistand forståes som noe grunnleggende nytt og annerledes?
Det har vært reist bekymringer om at «klima» brukes som ny merkelapp for å revitalisere et utviklingsprosjekt som har vært utsatt for kritikk, og at ved å innlemme klima i tradisjonelt utviklingsarbeid vil donorer kunne unngå å øke det totale bistandsbudsjettet, noe som vil være nødvendig dersom klima skal finansieres gjennom separate kanaler. Uansett hvilken løsning man velger, vil klimaendringene påvirke hvordan bistanden vil se ut i fremtiden og hvilke utviklingsprosjekter som får fortsette og ikke. Hvordan norsk bistandsforvaltning forstår klimaendringene som problem vil forme hvordan norsk klimabistand vil se ut – hvilke tiltak som finansieres og initieres.
I denne forbindelse er det interessant å spørre hvilke fakta det er som har makta når det kommer til klimabistand. Vi spør derfor: Hvordan forstår aktører i norsk bistandssektor begrepet «klimabistand», og hvilken kunnskap refererer de til for å underbygge denne forståelsen?
