Prosjektets hovedmål er å bidra til en forståelse av hvilken rolle arbeidsgivers strategier for å håndtere sykefravær og sikre ansattes helse har endret seg over de siste tiårene, og hvordan disse endringene har påvirket ansattes sykefravær og tilbaketrekking fra arbeidslivet. Prosjektets underordnete målsettinger som å gi en forståelse for i) betydningen av endringen i sykelønnsordninger og arbeidsmiljø, ii) mulige konflikter mellom gradering av sykefravær og arbeidsstruktur, iii) sammenhengen mellom tidligpensjonering, sykefravær og uførhet, iv) arbeidsgivers strategier for langtidssyke ansatte og ansatte med varig svekket helse, v) sortering av ansatte etter helse og eventuell polarisering av arbeidslivet, vi) endret sosial interaksjon over tid på arbeidsplassen og i nabolaget med fokus på sykefravær og tilbaketrekking fra arbeidslivet.
Delprosjekt 1 analyserer hvordan endringer i de private sykelønnsordningene påvirker ansattes sykefravær. Delprosjekt 2 analyserer i hvilken grad hvor lett arbeidsgiver mener at et gradert sykefravær kan tilpasses, har betydning for i hvordan gradert sykefravær er mer vellykket enn permanent fravær for det å få arbeidstakere tilbake permanent i jobb samt videre tilknytning til arbeidslivet. Delprosjekt 3 analyser i hvilken grad pensjonsreformen i 2011 har påvirket sykefravær og ansattes tidligpensjoneringsatferd. Delprosjekt 4 studerer arbeidsgivers strategier for å håndtere ansatte med langtidssykefravær og/eller ansatte med varig nedsatt helse og funksjonsevne. Delprosjekt 5 analyserer arbeidsgivers rekrutteringsstrategier og om hvordan dette har endret seg over tid, og med mulige konsekvenser for sortering av arbeidstakere etter helse og medfølgende polarisering. Delprosjekt 6 analyserer til slutt sosial interaksjon på arbeidsplassen og i nabolaget, og ser nærmere på om disse har endret seg over 10-årene.
Prosjektet vil ha en komparativ dimensjon, idet deler av analysene vil sammenligne Norge og Storbritannia.
Prosjektets data består av panelregisterdata knyttet til hele bedrifts-, foretaks- og arbeidstaker-populasjonene i Norge 1995-2013, samt data fra bedriftsspørreundersøkelser gjennomført i 1997 og 2003, samt data fra en ny spørreundersøkelse, Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 (ABU2012) om bedrifters arbeidsrelaterte tilpasninger. Dette sikrer at også spørreskjemadata foreligger for et panel av norske bedrifter fra 1997 til 2012.