Privat rengjøringshjelp – en løsning på tidsklemma i barnefasen?

Ragni Hege Kitterød

Innledning

Mange barnefamilier har et hektisk dagligliv med stramme tidskjema (Egeland et al., 2021; Pedersen & Egeland, 2020). Foreldre prioriterer barna høyt og bruker mye tid på å følge opp fritidsaktivitetene deres. Kombinasjonen av jobb og en omfattende involvering i barna og deres gjøremål innebærer at mange foreldre opplever tidspress og synes de har lite tid til egne fritidsaktiviteter (Egeland et al., 2021; Pedersen & Egeland, 2020). 

Kjøp av rengjøringstjenester nevnes ofte som et bidrag til å dempe tidsklemma i barnefasen (Moe et al., 2019), men tidligere undersøkelser har vist at slike tjenester er relativt lite utbredt. Andelen som oppga at husholdningen hadde privat rengjøringshjelp lå på omtrent fem prosent fra tidlig på 1970-tallet og frem mot årtusenskiftet (Kitterød, 1998). Senere undersøkelser tyder på at det har vært en viss økning etter dette. For eksempel viste en undersøkelse fra Respons analyse i 2013 at omtrent 10 prosent av befolkningen over 18 år bodde i en husstand som hadde vaskehjelp minst én gang i måneden (Braathen, 2013). En undersøkelse fra Forbruksforskningsinstitutttet SIFO i 2015 viste at 11 prosent av husholdningene hadde brukt penger på husvask i løpet av de siste 12 månedene (Bugge, 2015), og en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå i 2010 viste at 8 prosent av gifte/samboende foreldre med hjemmeboende barn hadde betalt hjelp til rengjøring eller annet husarbeid (Kitterød, 2012). Selv om privat rengjøringshjelp har beskjedent omfang i befolkningen sett under ett, har tidligere studier vist at det er store forskjeller mellom grupper, og at særlig inntektsnivået har betydning. Hvordan er situasjonen i dag? Er det blitt vanligere å kjøpe hjelp til husvasken? Og hvordan ser forskjellene ut mellom grupper?

I dette notatet undersøker vi bruk av rengjøringshjelp basert CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen (se tekstboks om datagrunnlag). Vi analyserer foreldre som lever i par og som har minst ett barn under 20 år i husholdningen. Spørsmålet om kjøp av hjelp til husvasken ble stilt som følger: «Har du/husholdningen for tiden noen form for betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller til annet husarbeid? Kommunal hjemmehjelp regnes ikke med».

En av ti har rengjøringshjelp, men store forskjeller mellom grupper

Omtrent en av ti foreldre oppgir at husholdningen kjøper rengjøringstjenester ‒ altså omtrent samme andel som i undersøkelser fra noen år tilbake (Braathen, 2013; Bugge, 2015; Kitterød, 2012). Som i tidligere undersøkelser finner også vi betydelige forskjeller mellom grupper av foreldre (figur 1) (se tekstboks om grupperingsvariabler). Noen av kjennetegnene, som alderen på yngste barn, antall barn i husholdningen og mors yrkesarbeid, kan fange opp behovet for rengjøringshjelp, mens husholdningens inntekt kan fange opp muligheten til å kjøpe rengjøringstjenester.

Figur 1

Andel med privat rengjøringshjelp blant gifte/samboende foreldre med barn under 20 år i husholdningen. Prosent.

Rengjøringshjelp ser ut til å være litt mer utbredt blant dem med flere barn enn blant dem med ett barn og litt mer vanlig blant foreldre med små barn enn blant foreldre med større barn (figur 1). Det er også en klar sammenheng mellom kjøp av rengjøringshjelp og mors arbeidstid, slik at par der mor har full jobb eller lang arbeidstid oftere har rengjøringshjelp enn par der mor jobber deltid eller ikke er yrkesaktiv. Vi finner ingen sammenheng mellom fars arbeidstid og bruk av rengjøringshjelp, og inkluderer derfor ikke fars arbeidstid i figuren.

Kjøp av rengjøringshjelp er også klart mer utbredt blant foreldre med lang utdanning enn blant dem med kortere utdanning, og mer vanlig blant dem med høy husholdningsinntekt enn dem med lavere inntekt. Det er særlig foreldrene med aller høyest inntekt, minst 1,4 millioner kroner per år, som skiller seg ut. Her oppgir omtrent en av fire at de har rengjøringshjelp. Det er imidlertid forholdsvis få som bor i en husholdning med såpass høy inntekt ‒ omtrent 15 prosent i vårt analyseutvalg (se vedleggstabell 1).

Rengjøringshjelp er også klart vanligere i Oslo og Viken, enn i landet for øvrig (figur 1). Mens 22 prosent av dem som bor i Oslo og 15 prosent av dem som bor i Viken oppgir at husholdningen kjøper rengjøringshjelp, er andelen 6 prosent i landet for øvrig.

Tabell 1

Resultater fra analyser av hvorvidt man har rengjøringshjelp eller ikke. Gifte/samboende foreldre med barn under 20 år i husholdningen. Lineære sannsynlighetsmodeller. N=884

Note: Analysen omfatter også en liten gruppe (3 %) der det mangler opplysninger om mors yrkesaktivitet. Det vises ikke resultater for denne gruppen.
**=signifikant på 0,01-nivå, *=signifikant på 0,05-nivå

Inntekt og bosted har stor betydning

For å få en bedre forståelse av sammenhengen mellom de ulike bakgrunnskjennetegnene og kjøp av rengjøringshjelp, har vi inkludert alle variablene i samme analyse. Vi kan da isolere betydningen av hver enkelt faktor. For eksempel kan vi se på forskjeller mellom foreldre bosatt ulike steder i landet, gitt likhet på andre områder. Vi sammenligner da foreldre med like mange barn, like gamle barn, samme utdanningsnivå, arbeidstid og inntekt. Resultatene vises i tabell 1 (se tekstboks for tolkning av analysen).

Også når vi tar hensyn til andre forskjeller mellom foreldrene, er kjøp av rengjøringshjelp mer vanlig blant foreldre med små barn enn blant dem med større barn (tabell 1). Vi finner derimot ingen statistisk signifikant sammenheng mellom kjøp av rengjøringshjelp og antall barn i husholdningen, mors arbeidstid eller foreldrenes utdanningsnivå. Betydningen av disse faktorene forsvinner når vi justerer for bosted og husholdningsinntekt.

Det er en sterk positiv sammenheng mellom kjøp av rengjøringshjelp og husholdningens inntekt også etter justering for andre forskjeller mellom foreldrene. Der er særlig de som har en inntekt på minst 1,4 millioner som skiller seg ut ved at de oftere har rengjøringshjelp. Også sammenhengen mellom bosted og rengjøringshjelp består når vi tar hensyn til forskjeller mellom foreldrene på andre områder.

Fortsatt lite vanlig med privat rengjøringshjelp

Analysene i dette notatet viser langt på vei det samme bildet som tidligere studier av bruk av rengjøringshjelp. Kjøp av rengjøringstjenester ser ikke ut til å være en særlig vanlig strategi for å dempe tidspresset i barnefamilier i Norge. Andelen med rengjøringshjelp er forholdsvis lav, omtrent 10 prosent, for alle foreldrepar sett under ett, men den er betydelig høyere blant dem som har høy inntekt og blant bosatte i Oslo. Den relativt høye andelen i Oslo kan reflektere at det er bedre tilgang til rengjøringstjenester her enn mange andre steder i landet. Kanskje er også terskelen for å kjøpe slike tjenester lavere i områder der man ser at andre har rengjøringshjelp. Selv blant foreldre og med høy inntekt, og blant dem som bor i Oslo, står imidlertid flertallet for husvasken selv.

Litteratur

Braathen, F. (2013). https://www.aftenposten.no/norge/i/e1RRK/vi-ser-ikke-paa-vaskehjelp-som-luksus

Bugge, A. (2015). Hvor vanlig er det egentlig å kjøpe seg tjenester til hjemmet?. I R. Lavik & E. Borgeraas (red.), Forbrukertrender 2015. SIFO-survey. Prosjektnotat nr. 5 2015. Statens institutt for forbruksforskning.

Egeland, C., Pedersen, E., Nordberg, T. H. & Ballo, J. G. (2021). Barnefamilienes hverdagsliv i Norge. AFI FOU-resultat 2021:06. OsloMet.

Hellevik, O. (2009). Linear versus logistic regression when the dependent variable is a dichotomy. Quality & Quantity, 43(1), 59–74.  https://doi.org/10.1007/s11135-007-9077-3

Kitterød, R. H. (1998). Kjøp av rengjøringstjenester - større sosial ulikhet blant kvinner?. Sosiologisk Tidsskrift, 6(3), 185-208.

Kitterød, R. H. (2012). Rengjøringshjelp som avlastning i barnefamilier - Fortsatt få som tar seg råd til vaskehjelp. Samfunnsspeilet, 26(4), 64-69.

Moe, H. T., Døving, R., Undheim, K. & Haus, E. (2019). Kjøp av tjenester til hjemmet. Diskursiv normalisering – moralsk motstand. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(5), 308-324. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2019-05-01

Pedersen, E. & Egeland, C. (2020). Hverdagsliv og familieliv i Norge i 2020. AFI FOU-resultat 2020:01. Arbeidsforskningsnstituttet AFI OsloMet.

Vedlegg

Vedleggstabell 1. Deskriptiv statistikk for analyseutvalget, gifte/samboende foreldre med barn under 20 år i husholdningen. Prosent. N=884