Bakgrunn
Nå begynner barna til noen av de store gruppene av innvandrere å bli voksne, tre ut i arbeidslivet og stifte familie. Mange av de såkalte etterkommerne tar høyere utdanning, og dette gjelder særlig kvinnene (Olsen, 2017). Samtidig har vi lite kunnskap om disse høyt utdannede kvinnene etter at de er ferdige i utdanningsløpet, og hvordan deres ambisjoner og arbeidstilpasninger ser ut før og etter de stifter familie.
Problemstillinger
Vi vil undersøke disse spørsmålene ved å utnytte et stort kvalitativt datamateriale bestående av intervjuer med 62 etterkommere som jobber innen medisin, jus eller økonomi/finans. De fleste informantene har bakgrunn fra Pakistan, mens noen har tyrkisk eller indisk bakgrunn. Dette er altså barn av arbeidsinnvandrerne som kom til Norge på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-årene. Etterkommerne i materialet jobber innen det man kan betegne som eliteyrker, og i så måte er de eksempler på individer som har hatt suksess i Norge. Vi vil analysere hvordan både kvinner og menn reflekterer rundt tilpasningen mellom familie og arbeid før og etter de får barn, og undersøke i hvilken grad og på hvilken måte vi finner kjønnede mønstre i aspirasjoner og betingelser for å gjøre karriere.
Forskning tyder på at det er først når man får barn at forskjellene mellom menn og kvinner i arbeidslivet skyter fart (Halrynjo og Lyng 2009), og det er særlig interessant å studere arbeid-familietilpasningene til denne etterkommergruppa fordi svært mange av dem har vokst opp med kjønnstradisjonelle normer og praksiser. Gjenspeiler dette seg i arbeid-familietilpasningene og – refleksjonene til høyt utdannende og «suksessfulle» etterkommerkvinner og menn?
