English version of this page

Rammevilkår

Frivillighetspolitikken legger til grunn at frivillig sektor har en betydelig grad av egenfinansiering og flere inntektskilder enn det offentlige for å ivareta sektorens uavhengige og selvstendige stilling.

Frivillige organisasjoner og frivillig sektor har vokst i økonomisk omfang, sett i lys av sektorens totale driftskostnader og inntekter, der offentlige tilskudd har vært en viktig driver.

Statlig støtte utgjør en viktig ressurs for frivillige organisasjoner, og er slik med på påvirke organisasjonene. Virkemidlene i statlig frivillighetspolitikk er i stor grad basert på økonomiske insentiver gjennom forvaltning av tilskudd. Statlig støtte har to hovedkilder; statsbudsjettet og overskudd fra Norsk Tipping, såkalte spillemidler. I tillegg mottar organisasjoner offentlig støtte fra kommuner og fylkeskommuner.

Samtidig er det et mål å bidra til at frivillig sektor har et variert inntektsgrunnlag. Eksempler på samarbeid mellom næringsliv og frivillige organisasjoner er pro bono-arbeid og rene pengegaver, via sponsing til tett samarbeid om konkrete prosjekter. Pengeinnsamlinger er et sentralt virkemiddel for organisasjonene, og bidrar til betydelige frie inntekter. Profesjonalisering og styrket innsats for å rekruttere faddere og faste givere synes å være en følge av dette. Pengeutdelende stiftelser er en økende inntektskilde for organisasjonene. Det er en økning i antall pengeutdelende stiftelser, som også har blitt en viktig del av frivillig sektor.

I denne forskningsperioden er det behov for økt innsikt i rammevilkår og finansieringsgrunnlaget til frivillige organisasjoner, lag og foreninger, herunder ulike felter med varierende økonomisk størrelse og geografisk tilhørighet.

  • Det er behov for å belyse pengestrømmer i frivillig sektor, og undersøke hvilke inntektskilder og kostnader som bidrar til å drive veksten i sektorens økonomi, og hvordan de ulike kildene spiller sammen.
  • I hvilken grad har endringer i statens rammevilkår bidratt til å styrke organisasjonenes handlingsrom, og hvordan faller dette ut for ulike organisasjonskategorier og organisasjoner?
  • Hvilken betydning har skattefritak, fritak av arbeidsgiveravgift, fritak skatt gaver m.m. for organisasjonene samlet sett, og sett i forhold til organisasjonstyper. 
  • Hva er sentrale drivere og barrierer for økt støtte fra næringsliv til frivillige organisasjoner?        
  • I hvilken grad har kommunene en frivillighetspolitikk og en strategi for tilskuddsfordeling til frivillige organisasjoner, herunder frivilligsentraler, jf. første kulepunkt under Endringer i frivillig sektor.

Prosjekter

Publisert 18. juni 2020 12:22 - Sist endret 29. sep. 2020 14:55