English version of this page

Endringer i frivillig sektor

Organisasjonslandskap og organisasjonenes demokratifunksjoner.

På samme måte som samfunnet, påvirkes organisasjonssamfunnet av store samfunnsendringer. Utviklingen viser større organisasjonsmangfold og sentrale endringer i omfang, sammensetning og orientering i frivillig sektor. En langsiktig trend er at koblingen fra det nasjonale til det lokale nivået svekkes, og en sterk vekst i enkeltorganisasjoner med et nasjonalt arbeidsområde. Tidligere forskning har pekt på at det innad i organisasjonene pågår vesentlige endringer i hvordan virksomhetene innretter seg, herunder økt profesjonalisering og en mer spesialisert og byråkratisert administrasjon.

I forbindelse med Regjeringens strategi mot barnefattigdom er det etablert nye samarbeid og samarbeidsformer mellom frivillige organisasjoner, mellom organisasjonene og KS, og organisasjonene og sentrale myndigheter for å nå felles mål om inkludering av barn og unge i lavinntektsfamilier i fritidsaktiviteter.

Det er behov for å følge utvikling og endring i organisasjonslandskapet, herunder å få kunnskap om hvordan organisasjonene møter utfordringer og sentrale endringer slik at de kan være rustet for et samfunn i kontinuerlig endring. Det er behov for mer kunnskap om hvordan organisasjonene arbeider for å sikre og ivareta den frivillige innsatsen i ulike former. Eksempelvis gratis arbeidsinnsats, medlemskap og gaver, og fordelingen mellom disse. Med tanke på mål om bred deltakelse er det interessant å belyse eventuelle endringer organisasjonene gjør med sikte på å stimulere til og fremme frivillig aktivitet i organisasjonene.

Hva er sentrale påvirknings- og endringsfaktorer som berører frivillig sektor og hvordan møter organisasjonene endringene, sett i lys av frivilligheten som arena og som aktør:

  • hvordan påvirker kommune- og regionsreformen organisasjonene, og hva synes å berøre og skape endringer i organisasjonene. Herunder hvordan endringer på nasjonalt plan har påvirkning på endringer i lokal frivillighetspolitikk, eksempelvis regionsreformen og overføringen av tilskuddet til frivillighetssentraler. 
  • vekst og fall i organisasjonssamfunnet nasjonalt og lokalt.
  • hvordan møter organisasjonene utviklingstrekk som fall i antall medlemmer, rekruttering av tillitsvalgte og andre interne forhold av betydning for organisasjonene?
  • utviklingstrekk og endringer i lys av medlemsmasse, frivillig arbeid og betalt arbeid samt endringer i ledelse og styrer sett i et bredt likestillingsperspektiv.

Det meste av det frivillige arbeidet utføres lokalt. Kommunene, staten og andre aktører spiller en viktig rolle i å finansiere og tilrettelegge for frivillige organisasjoner lokalt.

Det er så langt identifisert ulike modeller og utfordringer for samarbeid og politikkdannelse lokalt.

Det er behov for å øke kunnskapsgrunnlaget om samarbeidsformer mellom frivillige organisasjoner og myndigheter på områder som oppvekst og fritid, inkludering, omsorg, beredskap mm., Jf. forskningsprosjekt påbegynt i 2018.

  • hva er sentrale forutsetninger for samhandling og hvilke samarbeidsstrategier tas i bruk for å fremme økt samhandling mellom kommuner og frivillige organisasjoner. Hva er barrierer og hva fremmer samhandling?
  • å undersøke samspill og samhandling med private aktører i form av prosjektstøtte,
  • finansiering og andre typer involvering av private aktører lokalt og nasjonalt.

Prosjekter

Publisert 18. juni 2020 12:16 - Sist endret 29. sep. 2020 14:51