Hva er følgene av økt profesjonalisering av frivilligheten?
Over tid har det skjedd en økende profesjonalisering av frivillige og ideelle organisasjoner i Norge. Tidligere forskning viser blant annet at den betalte sysselsettingen i organisasjonene har vokst, selv om kjerneaktiviteten fortsatt i all hovedsak er tuftet på frivillighet når man ser bort fra de ideelle velferdsprodusentene. Profesjonalisering av organisasjonenes virksomhet kan være viktig for koordinering av aktiviteter og rekruttering av medlemmer og frivillige, men det kan også bety endringer med betydning for deres driftsmåter og særpreg.
Ansatte og frivillige i organisasjonene målbærer ulike hensyn, motivasjoner og handlingslogikker, som kan komplementere hverandre, men også komme i konflikt. Internasjonal forskning har pekt på at det ofte kan oppstå ulike spenninger mellom ansatte og frivillige. Hvordan samspillet mellom ansatte og frivillige arter seg, hvilken arbeidsdeling det er mellom dem, og hvordan de samarbeider, kan samtidig variere mellom ulike typer organisasjoner. I norsk sammenheng har "fagliggjøring" tidligere blitt sett på i idretten, men det har ellers vært lite forskning. Med økende profesjonalisering i frivillig sektor i Norge er dette viktige spørsmål å få svar på.
I prosjektet Frivillige organisasjoners arbeidsgiverrolle. Forholdet mellom ansatte og frivillige undersøkes hvordan en profesjonalisering av organisasjoner i form av flere betalte ansatte påvirker frivillige organisasjoner og deres virkemåte. Prosjektet er en utforskende studie for å få mer kunnskap om dette temaet.
Bidrar skattefradrag til at flere gir penger til ideelle formål?
Selv om vi i Norge ikke har noen sterk tradisjon for filantropi, gir mange gaver til frivillige organisasjoner. En kunnskapsoppsummering viser at andelen husholdninger som gir penger til ulike formål økte fra 51 prosent i 1998 til 70 prosent i 2014. Nyere undersøkelser tyder på dette tallet har holdt seg stabilt siden, i tillegg til at beløpet som i gjennomsnitt gis også har økt over tid. Noe av årsaken til økning er at organisasjonene har profesjonalisert sitt innsamlingsarbeid og styrket innsatsen for å rekruttere faddere og faste givere. Dette er interessant av to grunner: På den ene siden fordi frivilligheten tradisjonelt har vært tuftet på dugnadsarbeid og ikke pengegaver. På den andre siden fordi det i det norske velferdssamfunnet historisk har vært en skepsis til filantropi.
Pengene som frivillige organisasjoner samler inn selv er, sammen med inntekter fra kontingent og dugnad, er imidlertid viktige for å ivareta frivillig sektors selvstendige stilling. I frivillighetspolitikken vektlegges også betydningen av å sikre organisasjonenes uavhengighet fra det offentlige. Det offentlige søker å bidra til dette gjennom en egen ordning som gir skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Selv om denne ordningen har eksistert lenge, vet vi lite om hvilken effekt den faktisk har på befolkningens givervilje. De siste ti-femten årene har beløpet man har kunnet få fradrag dessuten økt betydelig, uten at vi vet om det har betydd en økning i beløpene folk gir. I internasjonal forskning er det også lite kunnskap om virkningen av slike ordninger.
Vi vil mot denne bakgrunn undersøke hvordan denne typen incentivordninger virker. I prosjektet Effekt av skattefradragsordninger og insentiver for gave til frivillige organisasjoner ser vi nærmere på hvordan givergleden varierer etter sosioøkonomiske faktorer, og måler effekten som skattefradrag har for hvorvidt og hvor mye ulike grupper gir til ulike typer organisasjoner.
Hvilke effekter har statlige tilskudd og hvordan måle dem?
Frivillige organisasjoner skaper mye av sine inntekter selv, men offentlige tilskudd er også en viktig del av inntektsgrunnlaget. Kartlegginger viser at det over tid har vært en betydelig økning i offentlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Denne utviklingen speiler stadig større forventninger til hva frivillige organisasjoner skal bidra med på ulike samfunnsområder. Offentlig finansiering kan styrke organisasjonenes kapasitet til å drive aktivitet og nå sine mål, men også påvirke deres driftsmåter på mer og mindre ønskede måter.
Fra et statlig perspektiv spiller tilskudd spiller en sentral rolle ved at de gir muligheter å støtte opp om aktiviteter som fremmer ulike samfunnsnyttige formål, som for eksempel inkludering, folkehelse, kultur og miljø. Ny forskning tyder på at støtteforvaltningen kan variere mellom ulike felter og ulike ordninger kan være kjennetegnet av svært ulike innretninger. Mye av støtten til organisasjonene gis gjennom store offentlige regulert ordninger, men en del tildeles også i samarbeid med sektoren selv og noe gjennom mer målrettede ordninger. Det er på denne bakgrunn behov for å en bedre forståelse av hvordan og hvilken grad tilskudd og forvaltningen av dem, bidrar til å oppnå politiske mål og hvorvidt de fremmer eller hemmer organisasjonenes kapasiteter.
Vi vil derfor utvikle metoder for å evaluere effekten av økonomiske tilskudd til frivillige organisasjoner, for å bedre kunne vurdere hvordan midlene når ut og i hvilken grad de bidra til å nå samfunnsmessige mål. I prosjektet Kunnskapsbaserte evalueringer av sammenhengen mellom tilskudd til frivilligheten og ønsket effekt bruker vi data om statlige tilskudd til hele frivillig sektor for å utvikle og evaluere slike metoder.