I hvor stor grad følger befolkningen koronarådene om hygiene og avstand? Hvilke konsekvenser får koronakrisen for den norske frivilligheten? Hva er medienes rolle i situasjonen vi står i? Hva kan gjøres for å motvirke høye smittetall i minoritetsmiljøer?
Institutt for samfunnsforskning har bidratt aktivt i mediene for å belyse hvordan koronapandemien påvirker samfunnet vårt. Her har vi samlet lenker til 13 kronikker og debattinnlegg fra forskerne våre:
- Stemmer det virkelig at 60 prosent av covid-smittede sliter med senvirkninger av sykdommen - og at særlig de unge rammes? Det er store fallgruver når mediene formidler oppsiktsvekkende forskningsfunn som ikke er vitenskapelig kvalitetssikret. Kjersti Thorbjørnsrud i Aftenposten (6. april 2021).
-
Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen: Et prosjekt fra bydel Gamle Oslo kan gi oss noen av svarene. Jan-Paul Brekke i Aftenposten (27. sept 2020).
-
De unge betaler en høy pris i form av ensomhet og isolasjon under covid-19-pandemien. Samtidig får de en moralsk pekefinger i mediene som knapt blir noen andre grupper til del. Kjersti Thorbjørnsrud i Aftenposten (28. august 2020).
-
Likestilling får ofte vikeplikt i kampen om oppmerksomhet og prioritering. La oss snakke om likestillingens kår under koronakrisen. Mari Teigen hos Kilden (22. juni 2020).
-
Hjemmekontor som forsmak på pensjonisttilværelsen: Kan en lang hjemmekontorperiode føre til at flere seniorer trekker seg ut av arbeidslivet? Anne Skevik Grødem i Velferd.no (20. mai 2020)
-
Hvordan påvirker mediene smitterisiko, myndighetstiltak og hvordan pandemien defineres og oppleves? Nanna Fredheim i Dagsavisen (11. mai 2020).
-
Koronapandemien har vist viktigheten av befolkningens tillit til myndighetene, også lokalt. Hvor mye «goodwill» i form av tillit har lokalpolitikere og kommuneadministrasjon egentlig å gå på når krisen rammer? Signe Bock Segaard og Atle Haugsgjerd i Kommunal Rapport (28. april 2020).
-
Frivillige organisasjoner over hele landet reduserer og avlyser aktiviteter som følge av korona-tiltakene. Regjeringens krisepakke er dårlig tilpasset frivillighetens milliardtap.Daniel Arnesen, Karl Henrik Sivesind og Bernard Enjolras hos forskning.no (27. april 2020).
-
Bekymring for koronavirusets konsekvenser for helse og samfunn er en viktig motivasjon for å følge anbefalingene om hygiene og avstand. Det kan være farlig å senke skuldrene for mye.Dag Wollebæk, Audun Fladmoe, Kari Steen-Johnsen og Bernard Enjolras i Aftenposten (22. april 2020).
-
For enslige mindreårige flyktninger er koronasituasjonen ekstra krevende. Her er seks tiltak for å ivareta denne sårbare gruppen bedre. Hilde Lidén og kolleger i Dagsavisen (14. april 2020).
-
Koronakrisen er en unntakstilstand, også for medienes kritiske rolle. Den digitale informasjonsflyten er kanskje vårt beste våpen i kampen mot korona. Kjersti Thorbjørnsrud i Aftenposten (2. april 2020).
-
Den norske frivilligheten kan tape milliardbeløp på koronakrisen. Nå trenger vi en dugnad for denne bærebjelken i den norske dugnadstradisjonen. Daniel Arnesen i Vårt Land (1. april 2020).
-
Kan tilliten vår hjelpe oss gjennom koronakrisen, eller kan for mye tillit bli en sårbarhet? Og har kanskje koronakjefting en nyttig funksjon? Dag Wollebæk i VG (1. april 2020).