Det kjønnsdelte arbeidslivet er i endring. Kvinnene gjør inntog i mannsdominerte yrker i midten av hierarkiet på arbeidsmarkedet, mens i bunnen – i lavtlønte yrker – går kvinner og menn med innvandrerbakgrunn inn i de tradisjonelle kvinneyrkene.
Et tydelig eksempel er renholdsbransjen. Innenfor renhold har det skjedd en stille revolusjon i sammensetningen av arbeidsstokken. I yrket som tidligere var dominert av kvinner, er det nå et betydelig innslag av menn – i Oslo nesten 50 prosent. Og det er særlig menn med innvandrerbakgrunn som har bidratt til dette.
I den nye, åpent tilgjengelige artikkelen Men doing women's dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway har forskerne Julia Orupabo og Marjan Nadim intervjuet arbeidsgivere i renholdsbransjen i Oslo-området.
Tre grunner til kjønnsskiftet i renholdsbransjen
Hvorfor er renhold som yrke i ferd med å «bytte kjønn»?
– I vår nye studie har vi sett på hvordan ansettelsesprosessen foregår i renholdsfirmaene. Kort oppsummert kan vi si at «kjønnsskiftet» innen renholdsbransjen skyldes effektivisering, profesjonalisering, og devaluering av renholdsyrket, sier Orupabo.
Hva betyr dette i praksis?
– For det første påpeker arbeidsgiverne i vår studie at renhold er en fysisk krevende jobb. Som en følge av økt konkurranse med sterkt press på pris og tid vektlegges effektivisering – dermed framhever arbeidsgiverne at yrket er best egnet for sterke menn. For det andre har profesjonaliseringen av bransjen bidratt til å skape rom for menn; renhold har blitt et fag, med krav til kompetanse og opplæring, samtidig som den tradisjonelle «husmorkunnskapen» ses på som utdatert. Siden kvinner ikke lenger kan dra fordel av en slik «husmorkunnskap», bidrar det til å åpne yrket for menn, sier Orupabo.
– Innvandrermenn har yrkesstoltheten som kreves innen renhold
Forskerne mener det er viktig at vi ser på mer enn kjønn om vi skal forstå det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
Hvorfor tiltrekker renholdsbransjen særlig innvandrermenn?
– Det kommer av at yrket har lav status, og at nordmenn ikke vil ha renholdsjobber. Arbeidsgiverne vektlegger at motivasjon er viktig når de ansetter – og her framheves innvandrere som mindre kresne, med bedre arbeidsetikk og yrkesstolthet enn majoritetsnordmenn, sier Nadim.
En av arbeidsgiverne i studien sier det slik:
«Vi har prøvd å ansette mange nordmenn, men de er late. De vil heller gå på NAV enn å ta en renholderjobb. [Spør kollega:] Husker du de vi ansatte? De møtte ikke opp på jobb. Problemer fra dag én.»
Ikke bare en solskinnshistorie på bunnen av arbeidsmarkedet
Orupabo og Nadim framhever at forskningen viser hvordan kjønn og innvandrerbakgrunn kan virke sammen i endringene vi ser i yrkene på bunnen av arbeidsmarkedet.
Til slutt: Er dette en solskinnshistorie om innvandrermenns inntog på arbeidsmarkedet?
– Nei, ikke nødvendigvis. Selv om innvandrermenn favoriseres over andre grupper i enkelte deler av arbeidsmarkedet, er ikke dette en «rulletrapp» videre opp i arbeidsmarkedet for mannlige innvandrere. Det er viktig å huske at det er begrensede muligheter på bunnen av arbeidsmarkedet i Norge. Vi kan med andre ord si at «kjønnsskiftet» i renholdsbransjen har gitt innvandrermenn en fordel, men bare innenfor en del av arbeidsmarkedet mange ikke engang vurderer som aktuell for dem, framhever Nadim.
Mer informasjon:
- Les artikkelen: Men doing women's dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway (åpent tilgjengelig), av Julia Orupabo og Marjan Nadim
- Se også vår hovedfunnsgrafikk, med grafisk oppsummering av funnene (pdf)
- Ved CORE liker vi å lage hovedfunnsgrafikk som forklarer forskningen vår – se andre funn for det kjønnsdelte arbeidsmarkedet her