Ny rapport om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og begrensninger av unges frihet

Bakgrunn

Retten til å bestemme over eget liv – det er den overordnede tankegangen til regjeringen i forbindelse med dagens lansering. Den nye handlingsplanen bygger blant annet på en følgeevaluering av den forrige, som også ble utført av ISF.

Forskerne har evaluert forvaltningens innsats mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og begrensninger i unges frihet. Oppdragsgiver har vært Justis og beredskapsdepartementet. Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Anja Bredal ved NOVA har vært ansvarlige for en følgeevaluering som har foregått over tre år.

Det har endt i følgende delrapporter:

• ISF-rapport 2015:003 Hva med 2017?

• ISF-rapport 2015:10 Framgang

• ISF-rapport 2017:01 Fra særtiltak til ordinær innsats. Følgeevaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Her vises en oppsummering av hele følgeevalueringen:

Norsk forvaltning har truffet bra

Følgeevalueringen dokumenterer at Norge er i fremste rekke når det gjelder å etablere et regelverk, hjelpeapparat og metoder som både skaper sosial endring, forebygger og hjelper de som utsettes for tvang, vold og undertrykking. Den målrettede innsatsen gjennom nasjonale handlingsplaner og særskilte tiltak, har virket.

Kunnskap og beredskap i hjelpeapparat har også bedret seg. Imidlertid er det fortsatt mangel på nødvendig kunnskap i deler av førstelinjetjenestene – som politi, barnevern og helsetjenester.

Organisasjoners rolle

Tilskuddsordningen til organisasjoner som jobber direkte mot barn og unge i risikosoner har også fungert bra. Organisasjonenes tilbud gir muligheter for å reflektere og finne løsninger på det «krysspresset» mange unge føler mellom høye forventninger fra skole og samfunn samt fra foreldre. En suksessfaktor for samarbeid om bedre foreldreskap og involvering er bruk av brobyggere i organisasjonene.

Delt offentlig innsats

Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er definert som vold i nære relasjoner, men den offentlige innsatsen er fordelt på flere separate handlingsplaner og strategier. Følgeevalueringen har påpekt hvordan denne strukturen bidrar til uhensiktsmessig fragmentering, og til at vold i minoritetsfamilier anses som et særområde på siden av den ordinære innsatsen.

Den første delrapporten kom med forslag til bedre samordning av innsatsen, noe som til dels er fulgt opp, bl.a. ved at ansvaret for det nasjonale Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ble flyttet fra Integrering- og mangfoldsdirektoratet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) voldsseksjon.

Forskernes anbefalinger

Ett helhetlig planverkmot vold i nære relasjoner, som inkluderer alle former for vold i ulike deler av befolkningen, er å foretrekke, foreslår Hilde Lidén og Anja Bredal. Bare slik kan likeverdige offentlige tjenester sikres.

Saker med forgreininger til utlandetløftes fram som et viktig område for videre satsing og kompetansebygging. Tema som barnebortføring, barnevern over landegrenser, tomme pulter ved skolestart, etterlatte kvinner og flerkoneri, er bare noen stikkord på utfordringer som henger sammen, og som må ses i sammenheng.

Å bygge opp Bufdir som kompetansemiljøpå internasjonale saker om barn og familier blir også et viktig ledd i det helhetlige arbeidet fremover.

Økt kunnskap om vold og overgrep i helse- og sosialfaglig profesjonsutdanninger viktig for å sikre en bred tilnærming til dette kunnskapsfeltet.

Behovet for juridisk utredning. Det juridiske rammeverket er stort sett på plass. Det anbefales likevel at straffebestemmelsen utvides til å omfatte tvangsekteskap basert på religiøse vigsler og at begrensninger i unges frihet vurderes opp mot relevant lovverk. 

Regjeringens nye handlingsplan

Regjeringen har i dag, 8. mars, lansert en ny handlingsplan:
Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse(2017–2020) kan leses her.