Likestilt lokalpolitikk? Ny rapport om årsaker til ujevn kjønnsbalanse

I mange av landets kommuner er få kvinnelige politikere med der beslutningene tas, nemlig i kommunestyret. Forskere fra Institutt for samfunnsforskning har sammen med kolleger fra Uni Research Rokkansenteret reist land og strand rundt for å formidle kunnskap, og få partiene og kommunestyrene til å drøfte mulige tiltak.

- Lav kvinnerepresentasjon har mange ulike årsaker, men det er aktørene i partiene og kommunene som vet hvor skoen trykker, og om kjønnsbalansen oppleves som for dårlig, sier prosjektleder Signe Bock Segaard.

Formidlet kunnskap og skapte debatt

Forskerne brukte en fersk rapport, Likestilt lokalpolitikk? som utgangspunkt for å skape debatt. 72 av landets kommunestyrer har en kvinnerepresentasjon på under 30 prosent. 47 av disse ønsket å delta i prosjektet, og fikk besøk av forskerne i forkant av de lokale partilagenes nominasjonsmøter til kommunestyrevalget i 2015.

- Vi holdt innlegg på kommunestyremøter, som alle ble avsluttet med en diskusjon partiene imellom om hva de og deres kommune kan gjøre for å fremme kvinnenes representasjon i egen kommune, sier Segaard.

Mange årsaker til lav kvinnerepresentasjon

Besøkene i kommunene viser at årsaken til at kvinneandelen er lav, varierer mellom kommunene.  Noen steder hadde velgerens personstemmer ved siste valg vært avgjørende, andre steder var manglende kjønnsbalanse et mer permanent trekk.

Dermed kan tiltakene også variere, avhengig av hva problemet er. Mulige aktiviteter kan spenne fra praktiske tiltak for å gjøre kommunepolitikken mer attraktiv for kvinner, via informasjon og debatt både innad i kommunestyrer og partier og utad, til at partiene i større grad gir stemmetillegg til kvinnelige kandidater. I noen tilfelle kan det å sette fokus på temaet i seg selv være et konstruktivt tiltak. Samtidig er det også en kjensgjerning at ikke alle synes at et kommunestyre med under 30 prosent kvinner er et demokratisk problem, understreker Segaard.

Det er stor variasjon mellom norske kommuner når det gjelder kjønnsbalanse i kommunestyret. Det viser at lokale forhold og ulike lokalpolitiske aktører kan ha stor betydning både for rekruttering av kvinner, for utfallet av kommunevalget og ikke minst for å beholde kvinner i lokalpolitikken. At det er mange faktorer som påvirker faktisk kvinnerepresentasjon understrekes i rapporten.

Videre bruk av rapporten

Rapporten Likestilt lokalpolitikk? er en kunnskapsstatus som presenterer sentrale funn fra tidligere forskning om hva som har betydning for rekruttering til lokaldemokratiske organer generelt, og kvinnerepresentasjon mer spesifikt. Den viser hvilke mekanismer som virker inn på kjønnsbalansen i lokalpolitiske organer. Dermed kan den bidra til en mer likestilt lokalpolitikk, ved at den brukes som et  bakteppe for videre debatt i lokalpolitiske organ og i partiene og listene som stiller til valg.

-Vi håper også at rapporten kan være til inspirasjon og nytte for andre som er interessert i vilkårene for vårt lokale demokrati, det være seg forskere, studenter eller myndigheter, sier forsker Jo Saglie.

Institutt for samfunnsforskning, ved Signe Bock Segaard, har ledet prosjektet, som er et samarbeid mellom forskere fra Uni Research Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning. 
Prosjektet er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og varer frem til våren 2016. Da skal forskerteamet overlevere en rapport som beskriver hvordan representasjonen i norske kommunestyrer ser ut etter valget i 2015.

Rapporten Likestilt lokalpolitikk? finner du her.

 

Av Hammer Ann-Elisabeth
Publisert 10. des. 2014 16:48 - Sist endret 11. des. 2017 14:27