‘Medsyklisk’ lærermangel
I "Lærermangel og lærerutdanning de siste 50 år og prediksjoner fram mot 2035" studerer NTNU-professorene Torberg Falch og Bjarne Strøm samspillet mellom arbeidsmarkedet og utdanning blant norske lærere. De analyserer data for lærermangel, lærerutdanning og læreretterspørsel i grunnskolen de siste 50 år. De finner at lærermangelen er ‘medsyklisk’ – med økende mangel på kvalifiserte lærere når arbeidsledigheten synker. Samtidig finner de at opptaket til lærerutdanninga øker når lærermangelen øker, noe som demper utslagene på lengre sikt. Forskerne presenterer en optimistisk fremtidsutsikt, der resultatene indikerer en reduksjon i lærermangelen i årene som kommer.
Robotisering og opplæring
I artikkelen "Roboter og opplæring i norsk arbeidsliv: Omfang og kjønnsforskjeller" ser ISF-forskerne Inés Hardoy og Pål Schøne på sammenhengen mellom å være i en jobb eksponert for robotisering og deltakelse i opplæringsaktiviteter. Roboters evne til å utføre oppgaver uten menneskelig inngrep, gjør dem til en særlig trussel for arbeidstakere med oppgaver som robotene kan erstatte.
Artikkelen viser at menn er mer utsatt for robotisering enn kvinner. Videre finner forskerne at både kvinner og menn som er mer eksponert for robotisering i mindre grad deltar i opplæring. Dette gir dermed ikke støtte til en hypotese om at bedrifter kompenserer for automatisering ved å tilby opplæring til ansatte i berørte yrker. I tillegg viser artikkelen at eksponering for robotisering er knyttet til uheldige arbeidsmarkedsutfall, som lavere lønn og høyere arbeidsledighet, med omtrent like sterke sammenhenger for begge kjønn.
Bedre pensjonsvilkår for “sliterne”
De to siste bidragene består av kommentarartikler knyttet til konsekvensene av pensjonsreformen fra 2011. Med "Hvordan sikre mer pensjon til sliterne?" kommenterer Axel West Pedersen en 2024-artikkel fra Erik Hernæs, Øystein Hernæs og Knut Røed på dette temaet. Pedersen støtter deres problembeskrivelse: at mulighetene til å jobbe lenger varierer systematisk mellom yrkesgrupper, og at pensjonsreformen kan bidra til økt ulikhet i alderdommen. Samtidig stiller han spørsmål ved artikkelforfatternes forslag om å innføre yrkesspesifikke pensjonstillegg øremerket utsatte «sliteryrker».
I et svar til West Pedersen, "En pensjonsordning for sliterne i arbeidslivet", argumenterer Hernæs, Hernæs og Røed for at forslaget med et "slitertillegg" i pensjonen til utvalgte yrkesgrupper er gjennomførbart. De mener at dette kan ivareta både hensynet til effektivitet og fordeling på en god måte. De viser til at det finnes et statistisk grunnlag for dette, og argumenterer for at ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er moden for reform.