Saken ble først publisert av Dagens Næringsliv 19. mars.
Det snakkes mye om en konservativ høyrebølge blant unge menn, som ser ut til å ha blitt
Vi finner at unge menn er mer høyreorienterte i stemmegivning enn kvinner. Men det er ingen nyhet. Slik har det vært i en årrekke. Det er de unge kvinnenes holdninger til likestilling som er mest markant endret over tid: Mens unge kvinner blir stadig mer liberale i likestillingsspørsmålet, står unge menn mer på stedet hvil.
Det er ingen tegn til høyrebølge blant de yngste velgerne.
At det er kjønnsforskjeller i stemmegivning, er en kjent sak i norsk og internasjonal valgforskning. Nivåene av, og innholdet i kjønnsforskjellene, har variert over tid og fra valg til valg, men valgforskere ser ofte et såkalt «kjønnsgap» i stemmegivning. I forskningen snakkes det gjerne om et tradisjonelt og et moderne kjønnsgap.
I tiden etter annen verdenskrig, da kvinner i større grad var hjemmeværende og sto utenfor arbeidslivet, stemte kvinner oftere enn menn på partier på høyresiden, som konservative eller kristne partier. På 1970- og 1980-tallet snudde derimot trenden, og siden har man observert et moderne kjønnsgap med venstreorienterte kvinner og høyreorienterte menn.
Hvordan kjønnsgapet nå ser ut blant unge velgere og hvorvidt det har økt over tid, har vi undersøkt ved å sammenligne menn og kvinner under 30 år med resten av befolkningen. Vi finner at kjønnsgapet stort sett har vært større blant unge enn blant andre velgere i stortingsvalgene mellom 1957 og 2021. I gjennomsnitt i hele perioden er kjønnsgapet blant eldre velgere på fem prosent, mens det blant unge er på ti prosent.
Dette skyldes at unge menn stemmer mer på Frp og Høyre enn unge kvinner, som oftere går til Arbeiderpartiet og SV. Vi finner derimot ikke at unge menns oppslutning om partiene på høyresiden har økt. Dette har heller holdt seg relativt stabilt – også oppslutningen om Fremskrittspartiet.
Med andre ord, vi finner ikke tegn til noen ny «høyrebølge» blant unge menn ved sist stortingsvalg.
Unge menn har ikke blitt mer likestillingsskeptiske.
Når det gjelder holdninger til likestilling, analyserer vi et spørsmål som er stilt i Valgundersøkelsen fra 1985 til 2021. Spørsmålet lyder «Mener du at likestillingen bør føres videre, er ført langt nok, eller er ført for langt?».
Igjen viser våre analyser at mens unge menn er mer konservative enn resten av befolkningen, ser vi ikke noe tegn til en konservativ vending i nyere tid.
Riktignok har unge menn siden 1980-tallet vært mindre positive til å føre likestillingen videre enn befolkningen generelt, og mindre enn unge kvinner spesielt.
Men den tydeligste tendensen til holdningsendringer over tid finner vi hos de unge kvinnene. I 2021 mente rundt 90 prosent av unge kvinner at likestillingen bør føres videre, mens dette gjaldt for rundt 60 prosent av unge menn. Økningen i støtte til likestilling hos unge kvinner har vært gradvis og kan observeres ved hvert valg, mens menns holdninger er mer stabile over tid.
Å fremstille dagens unge menn som en enhetlig gruppe som vender ryggen til likestilling, er derfor en forenkling som gir et feilaktig inntrykk. Vi finner at polarisering mellom kjønnene er drevet av flere forhold, inkludert endringer i kvinners holdninger og prioriteringer. Disse funnene er også noe som er observert i andre land, som Sverige og USA.
Det siste ordet er på ingen måte sagt. Det blir viktig å følge utviklingen i årene som kommer. Skolevalget i 2023 viste en tydelig høyredreining blant gutter, og i 2021 var også valgdeltagelsen blant unge menn betydelig lavere enn blant unge kvinner.
Analysene i vårt notat slutter også ved stortingsvalget i 2021, og det kan være mye som har skjedd siden. Noen flere svar vil vi derfor kanskje få allerede til høsten i stortingsvalget 2025.