Hvem stemmer på Kristelig Folkeparti?

I oversikten under ser du hvem som stemte Kristelig Folkeparti (KrF) ved stortingsvalget i 2021. Den viktigste saken for KrF sine velgere var da barn og familie. Den saken har vært blant de tre viktigste – ofte den viktigste – for KrF sine velgere ved hvert valg siden 1989.

Ønsker du mer informasjon om KrF og deres velgere, eller vil du sammenlikne med andre partier, kan du bruke vår ressurs valgforskning.no. Der har vi laget enkle verktøy slik at du kan undersøke og sammenlikne våre data om norske valg, velgere, partier og sakseierskap.


Alder: Litt høyere oppslutning blant eldre velgere, men forskjellene minker

Ved stortingsvalget i 2021 fikk KrF 1 prosent av stemmene blant de yngste velgerne, rundt 4 prosent av stemmene til velgerne mellom 30 og 59 år og 4,5 prosent av stemmene i velgergruppen over 60 år.

Fra 1950-tallet frem til 2009 hadde KrF høyest oppslutning blant velgergruppen over 60 år. Ved noen valg hadde partiet mer enn tre ganger så høy oppslutning blant disse eldre velgerne som blant dem under 30 år. Aldersforskjellene har imidlertid minket det siste tiåret. Ved valget i 2017 fikk KrF litt høyere oppslutning blant de eldre enn de yngre velgerne i vår undersøkelse.


Kjønn: Litt høyere oppslutning blant kvinner, men ikke signifikant ved forrige valg

Ved valget i 2021 hadde KrF omlag 4 prosent oppslutning blant kvinnelige velgere og 3,5 prosent blant mannlige.

I alle våre valgundersøkelser siden 1950-tallet har KrF hatt høyere oppslutning blant kvinner enn blant menn, men størrelsen på dette kjønnsgapet har vært varierende. Ved valget i 2017 sa rundt 5 prosent av de kvinnelige velgerne i vår undersøkelse at de stemte på KrF, mens rundt 3,5 prosent av de mannlige gjorde det samme.


Inntekt: Historisk høyest oppslutning i lavinntektsgruppen, men ikke ved de tre siste valgene

I 2021 fikk KrF rundt 2 prosent av stemmene til velgerne i tredelen med lavest inntekt, mens 5 prosent av de med middels høy inntekt og 3,5 prosent blant de med høyest inntekt ga sine stemmer til KrF. Ved valget i 2017 hadde KrF rundt 4 prosent oppslutning blant velgerne i den nederste, midterste og øverste tredelen av inntektsskalaen.

Ved alle valg før årtusenskiftet hadde partiet tidligere høyere oppslutning blant velgerne med lav inntekt.


By/land: Litt høyere oppslutning i distriktene

Ved valget i 2021 fikk KrF rundt 3,5 prosent oppslutning blant velgere i tettbygde strøk, mot omlag 5,5 prosent av stemmene i spredtbygde områder.

Hovedtendensen ved stort sett alle valg fra 1973 til og med 2005 har vært at Krf har gjort det litt bedre i distriktene enn i tettbygde strøk. Også i 2017 viste vår undersøkelse at partiet fikk litt høyere oppslutning i distriktet.

Tettbygde strøk defineres av SSB som steder hvor det bor minst 200 personer og avstanden mellom hus i hovedsak ikke er over 50 meter.


Utdanning: Litt høyere oppslutning blant høyt utdannede

Ved valget i 2021 hadde KrF i våre undersøkelser rundt 4,5 prosent oppslutning blant velgere med universitets- eller høgskoleutdanning, omlag 3,5 prosent blant velgere med videregående og 2 prosent blant velgere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

Historisk sett har det variert fra valg til valg om KrF har fått høyest oppslutning blant velgere med høy eller lav utdanning. Ved de siste fem valgene har partiet i våre undersøkelser hatt litt lavere oppslutning blant velgere med kun grunnskoleutdanning.


Merk at tallene er basert på representative spørreundersøkelser – siden det er hemmelige valg i Norge, er det ikke mulig å vite helt nøyaktig hvordan stemmegivingen har vært blant ulike grupper. Tallene er derfor heftet med en viss usikkerhet, det gjelder særlig for partiene med lav oppslutning. Vi har rundet av tallene til nærmeste halve prosentpoeng.

Forskningstema: valg, demokrati Av Nina Nielsen
Publisert 30. juni 2025 12:22 - Sist endret 8. mai 2026 02:35