Hvem stemmer på Fremskrittspartiet?

Ønsker du mer informasjon om Frp og deres velgere, eller vil du sammenlikne med andre partier, kan du bruke vår ressurs valgforskning.no. Der har vi laget enkle verktøy slik at du kan undersøke og sammenlikne våre data om norske valg, velgere, partier og politiske saker.

Alder: Jevn oppslutning mellom aldersgruppene ved forrige valg

Ved valget i 2021 fikk Frp 12,5 prosent av stemmene blant velgere under 30 år, 12 prosent av stemmene til velgere over 60 år og 11 prosent av stemmene til velgere mellom 30 og 59 år. Til sammenlikning fikk partiet i 2017 rundt 20 prosent av stemmene blant velgerne over 60 år, og omlag 13 prosent av stemmene til velgerne under 60 år.

Siden årtusenskiftet har det variert hvilken aldersgruppe som i størst grad har stemt Frp. Fra 1970-tallet og frem til valget i 2001 gjorde partiet det best blant velgerne under 30 år.

Kjønn: Høyere oppslutning blant menn

Ved stortingsvalget i 2021 gikk 14,5 prosent av de mannlige velgernes stemmer til Frp, mens 8 prosent av de kvinnelige velgerne stemte på partiet. I 2017 var tallene 18,5 prosent blant menn mannlige velgerne og rundt 11,5 blant kvinner.

Frp har historisk sett fått høyere oppslutning blant menn enn blant kvinner, og slik er det fortsatt.

Inntekt: Høyere oppslutning blant velgere med lav og middels høy inntekt

Ved valget i 2017 fikk Frp rundt 17 prosent av stemmene blant velgerne i den nederste tredelen av inntektsskalaen. I den øverste tredelen av inntektsskalaen stemte 11 prosent på partiet. Dette er i tråd med hovedtendensen fra slutten av 1980-tallet, hvor partiet ved de fleste valg har gjort det bedre blant velgere med lav inntekt enn blant dem med høy inntekt.

By/land: Jevn oppslutning mellom tettbygde og spredtbygde områder

Ved valget i 2021 fikk Frp 12,5 prosent av distriktstemmene og 11,5 prosent av stemmene i tettbygde strøk.

Frem til årtusenskiftet hadde Frp i hovedsak høyest oppslutning i tettbygde strøk. Men ved de tre foregående stortingsvalgundersøkelsene (2009, 2013, 2017) har partiet fått høyere oppslutning blant velgere i distriktet enn i tettbygde strøk. Det var imidlertid bare i 2013 at denne forskjellen var statistisk signifikant. I 2017 fikk partiet i vår undersøkelse 18 prosent av distriktvelgernes stemmer og rundt 14,5 prosent i tettbygde strøk, men denne forskjellen var altså ikke statistisk signifikant.

Tettbygde strøk defineres av SSB som steder hvor det bor minst 200 personer og avstanden mellom hus i hovedsak ikke er over 50 meter.

Utdanning: Høyere oppslutning blant velgere med lav utdanning

I stortingsvalgsundersøkelsen i 2021 fikk Frp omlag 21,5 prosent av stemmene til velgere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens 6,5 prosent av velgere med høyere utdanning stemte Frp. Rundt 14,5 prosent av Frp-velgerne oppga videregående som høyeste fullførte utdanning. Til sammenlikning fikk partiet i 2017 rundt 22 prosent av stemmene blant velgerne med kun grunnskoleutdanning og snaut 10 prosent oppslutning blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning.

Da Frps forløper Anders Langes parti stilte til valg for første gang i 1973, fikk partiet høyere oppslutning blant velgere med universitets- eller høyskoleutdanning enn blant dem med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Med tiden har partiet imidlertid i stadig sterkere grad gjort det best blant velgere med lav utdanning.

Klikk her for å se oversikten over alle partiene.

Merk at tallene er basert på representative spørreundersøkelser – siden det er hemmelige valg i Norge, er det ikke mulig å vite helt nøyaktig hvordan stemmegivingen har vært blant ulike grupper. Tallene er derfor heftet med en viss usikkerhet, det gjelder særlig for partiene med lav oppslutning. Vi har rundet av tallene til nærmeste halve prosentpoeng.