Lokalvalgene i 2023 kan på den ene siden beskrives som en historisk begivenhet i en turbulent periode preget av samfunnsmessige, politiske og økonomiske kriser – nasjonalt og globalt. Høyre ble største parti på landsbasis, en posisjon som i 99 år hadde vært forbeholdt Arbeiderpartiet, og i mange av de største byene måtte Arbeiderpartiet overlate makten til Høyre-ledede koalisjoner. Antall velgere som forhåndsstemmer bare fortsetter å øke. Det ble avholdt et sjeldent omvalg til fylkestinget for velgerne i Moss kommune. I tillegg gjorde INP sin entre på den store lokalpolitiske scenen, men ble splittet kort tid etter valget.
Fortellingen om lokalvalgene i 2023-valget handler på den andre siden også om en retur til normalen. Distriktsopprøret hadde stilnet, og Senterpartiets oppslutning falt tilbake til tidligere nivåer. Valgdeltakelsen, som var forholdsvis høy i 2019, gikk også tilbake til et mer gjennomsnittlig nivå.
ISF-forsker Signe Bock Segaard forklarer at denne normaliseringen blant annet kan ses i lys av at 2019-valget var et historisk klimavalg som i særlig grad mobiliserte unge, mens valgkampens dagsorden i 2023 var uten en tydelig tematisk profil. Nå var tradisjonelle temaer, som velferd og økonomi, like viktige for velgerne, og de historiske særtrekkene i 2023 gikk dermed hånd i hånd med en tilbakevending til det velkjente.
Noe ny mediebruk
For valgkampen er det ingen tvil om at sosiale medier spiller en stadig større rolle, men stabiliteten er vel så slående:
– De tradisjonelle nyhetsmediene er fortsatt viktigst for velgerne. Vi ser imidlertid at mange velgere bruker og legger vekt på råd fra valgomater, men fordi det er første gang vi studerer bruken av valgomater ved et lokalvalg kan vi ikke fastslå at det er en endring – i hvert fall ikke på kortere sikt, sier Jo Saglie.
– I et lengre tidsperspektiv er det imidlertid ingen tvil om at sosiale og andre digitale medier, samt valgomater, har blitt et viktigere innslag for velgerne og deres stemmegivning.
Må ses i kontekst
De to prosjektlederne, Saglie og Segaard, er raske til å understreke at som alle tidligere lokalvalg må valget i 2023 forstås som en samling lokale valg, preget av hver sin lokale kontekst.
– Skal man likevel sette en merkelapp på kommunestyre- og fylkestingsvalgene i 2023 for ettertiden, er konklusjonene helt avhengig av hvilke sider ved valgene som man fester blikket på, og om man ser langt eller kort tilbake. Det er med en slik innfallsvinkel at vi kan betrakte lokalvalget i 2023 både som både et historisk valg og som en normalisering, sier de to forskerne.
Boklansering
Mandag 16. juni presenteres den siste boka, «Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering» fra forskningsprosjektet om lokalvalgundersøkelsene i 2019 og 2023. Les mer om frokostseminaret i Munthes gate her.
Boka setter søkelys på hjertet i det lokale representative demokratiet: alle de lokale valgene som ble holdt 11. september 2023. Perspektivet er noe bredere enn i tidligere lokalvalgundersøkelser, ved at det fylkeskommunale nivået også får oppmerksomhet. Det gjelder velgernes interesse for fylkespolitikk og tillit til fylkespolitikere, men også mer konkret spørsmålet om hvorvidt debatten om fylkesinndelingen hadde betydning for selve valgresultatet. Fylkene har vært et underbelyst nivå i så vel lokalvalgsforskningen som i den offentlige debatten, til tross for nivåets politiske og demokratiske aktualitet.
Bokas redaktører er Jo Saglie, Signe Bock Segaard og Dag Arne Christensen.
Boka utgis med åpen tilgang og kan leses her.