Innlegget ble opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 29. august.
I den pågående debatten om det høye sykefraværet i Norge er det flere som mener at arbeidstagere kanskje må skjerpe seg litt og at legene bør bli strengere. Synsing og anekdoter er godt egnet til å skape en levende debatt, men for å forstå årsaker og mekanismer bak økningen trengs solid kunnskap og nyanser. Vår forskning bidrar med kunnskap om hvordan teknologisk omstilling påvirker sykefraværet.
Et spørsmål vi har stilt oss, er hvordan roboter på jobben påvirker helse og sykefravær. Vår inngang til dette spørsmålet er at norsk industri de siste tiårene har tatt i bruk industrielle roboter i stadig større grad. Vi vet at denne typen teknologisk omstilling øker produktiviteten i bedriftene samtidig som den har negative effekter på industriarbeideres sysselsetting og lønnsvekst, men vi vet mindre om hvordan robotisering påvirker de ansattes helse.
Våre analyser er nylig publisert og viser at innføring av industrielle roboter førte til en økning i det legemeldte sykefraværet på 1,7 dager i snitt de fire første årene etter omstillingen. Dette tilsvarer en økning på 14 prosent sammenlignet med perioden før robotene ble innført. Analysene omfatter alle ansatte i norske industriforetak som innførte industrielle roboter i perioden 2003–2018. Kun ansatte som jobbet i foretaket minst tre år før og i fire år etter robotiseringen er med i studien.
Økningen i sykefraværet kommer av at fraværene varer lengre, ikke av at de ansatte har flere sykefraværstilfeller.
Økningen er heller ikke jevnt fordelt mellom arbeidstagere. Det er ansatte i manuelle yrker og de som har yrker med rutineoppgaver som har den sterkeste økningen i legemeldt fravær, mens vi ikke finner noen målbar effekt på sykefraværet blant kontoransatte. Det er med andre ord de som er mest eksponert for industrielle roboter i arbeidshverdagen sin som har størst økning i fraværet.
Funnet er på mange måter overraskende. Siden roboter kan ta over de farlige, tunge og belastende rutineoppgavene i produksjonsprosessen, forventet vi at roboter ville gi lavere sykefravær fordi det fysiske arbeidsmiljøet ble bedre, slitasjen på de ansatte lavere og at helserisikoen på jobben ville gå ned.
Så hva er det som gjør at fraværet øker?
Våre analyser viser at økningen i stor grad er drevet av fravær som følge av muskel- og skjelettlidelse. Altså typiske slitasje- og belastningslidelser. Mulige mekanismer kan være at en robot kun delvis kan ta over oppgaver og ansvar som en eller flere arbeidstagere har, og at omstillingen fører til nye belastninger eller høyere slitasje på de ansatte.
I tillegg kan denne typen endringer øke risikoen for at de ansatte gjør små eller store feil. Og dette med risiko er et interessant funn i vår artikkel. Når vi ser spesifikt på sykefravær som skyldes skader, det være seg brudd, hodeskade, hudskader, øyenskader og lignende, finner vi en økning blant ansatte i yrker som gjerne har ansvar for å installere, reparere og vedlikeholde robotene.
Alt i alt tyder dette på at roboter kan utgjøre en risiko i det fysiske arbeidsmiljøet, særlig for ansatte som er direkte eksponert.
Vi har i tillegg undersøkt om forhold ved det psykososiale arbeidsmiljøet kan ha noe å si for sykefraværet. Roboter tar gjerne over alle eller deler av arbeidsoppgavene til ansatte, og dette kan gi økt usikkerhet og dårligere sosialt arbeidsmiljø. Vi vet at blant annet økt jobbusikkerhet kan være psykisk belastende og gi helseplager. I våre analyser finner vi imidlertid ingen målbare effekter av roboter på sykefravær innenfor diagnosegruppen psykiske lidelser, hverken på individnivå eller for noen yrkesgrupper.
Når robotisering innebærer større risiko for sykefravær, er kostnaden ved omstillingen høyere enn vi hittil har tenkt, både for arbeidstagerne, bedriftene og for samfunnet som helhet. Sykefraværet øker for de ansatte, og totalt sett øker det også i de aktuelle industriforetakene til tross for at robotisering har effekter på størrelsen og sammensetningen av arbeidsstokken.
Vi mener at dette er kunnskap som bør være av interesse for alle som er opptatt av et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og lavt sykefravær – og alle som er opptatt av en mer konstruktiv, lærende og nyansert sykefraværsdebatt.