I februar 1950, med andre verdenskrig i friskt minne og en nasjon som skulle bygges, møttes fem samfunnsengasjerte akademikere for å stifte Institutt for samfunnsforskning. Erik Rinde, Vilhelm Aubert, Einar Boyesen, Sverre Holm og Nils Lid ble ved stiftelsen instituttets første styre. Deres visjon for samfunnsvitenskapene hentet inspirasjon fra amerikanske forskningsidealer om empiriske studier og store undersøkelser. De ønsket å dokumentere forhold innenfor norsk industri og arbeidsliv, særlig de demokratiske forholdene. Samtidig skulle instituttet «oppmuntre til, støtte, gi oppøving i og lede sosialvitenskapelig forskning». Grunnleggerne vektla hvordan samfunnsforskningen kunne spille inn verdifull kunnskap i det offentlige ordskiftet og gi praktiske bidrag til løsninger på sosiale problemer.
75 år senere er Institutt for samfunnsforskning kjent som en ledende leverandør av kunnskap – innen politikk og demokrati, migrasjon, sivilsamfunn, medier og offentlighet, arbeidsliv, likestilling og velferd – et kompetansesentrum med høyt faglig nivå og et innovativt og virksomt miljø. I 2025 fremstår samfunnets endringer som hurtige og voldsomme, og fellesskapet står overfor nye kritiske utfordringer. Kunnskapsbehovet er stort idet utviklingen rokker selv ved idealer som har forent oss siden etterkrigstiden.
Å levere den viktige kunnskapen om de kritiske problemene, til de riktige interessentene – det krever en samlet innsats. Fra forskningsmiljøene og samarbeidspartnere, fra de som stiller kritiske spørsmål i offentligheten og aktører som legger rammebetingelser for kunnskapsutvikling. Spørsmålene som i dag driver forskningsagendaen er globale og sammensatte, de handler om sikkerhet og forsvar, om klima og bærekraft, og om kunstig intelligens sitt inntog i den digitale hverdagen. Å gi verdifulle svar og nyttig kunnskap om slike spørsmål krever dialog mellom ulike parter. Det krever sterke nasjonale, internasjonale og tverrfaglige samarbeid, og evne til selvinnsikt og fornying.
Dette er nettopp noen av ISFs styrker, som kom med arven fra grunnleggerne i 1950. Instituttets uavhengige posisjon og samtidige tilknytning til fagmiljøer i inn- og utland ga et fleksibelt, oppdatert og tverrfaglig forskerfellesskap. De opprinnelige idealer om samfunnsrelevans og medvirkning har sikret kontakt og nærhet til menneskene og miljøene som forskes på. Målet om å levere kunnskap til de som skal bruke den i politikkutforming er balansert med målet om å drive nyskapende grunnforskning.
Det er nettopp en evne til tilpasning og endring som har bidratt til at ISF har holdt en ledende posisjon i norsk forskningssammenheng gjennom 75 år. Og vi skal fortsette å møte fremtidens utfordringer med åpenhet, tilpasningsdyktighet, et høyt akademisk nivå og et engasjement for å svare på dagens problemstillinger. ISF er en smidig 75-åring.