Med en samfunnsutvikling preget av lavere fødselstall og en aldrende befolking er det estimert et underskudd på arbeidskraft i årene som kommer. I lys av dette er det viktig både å inkludere personer i arbeid, og få personer til å stå lengst mulig i arbeid, før de går av med pensjon. Hvordan samspillet mellom trygd og arbeid tilpasses i ulike livsfaser er en sentral velferdspolitisk utfordring.
Trygd, arbeid og velferd er nært sammenknyttet. Mens stønadssystemet skal sikre inntekt ved fravær fra arbeid, skal det også inneholde tilstrekkelige insentiver til å fremme deltakelse i arbeidslivet – noe som blant annet gjenspeiles i stønadsnivå og varighetsbegrensninger i ytelsene. Det er viktig å utforme et stønadssystem som er effektivt og har høy legitimitet i befolkningen. Utformingen av trygdesystemet må unngå å virke innelåsende, stigmatiserende og skape barrierer mot arbeid for mottakerne.
Tiltak for arbeidsinkludering utvikles kontinuerlig, men effektene kan være usikre eller omstridte. Det stilles aktivitetskrav knyttet til midlertidige ytelser, i tillegg til oppfølging fra Nav og andre aktører som arbeids- og inkluderingsvirksomheter og helse- og rehabiliteringstjenester. Mange brukere av Navs oppfølgingstiltak har sammensatte livsutfordringer og hjelpebehov. Det stilles også i økende grad krav til at ulike tjenester og profesjonsgrupper skal samarbeide. Dette øker behovet for forskningsbasert kunnskap om hvordan velferdstjenester best kan organiseres og samordnes.
Målet om færre stønadsmottakere kan antakelig ikke avgjøres av utformingen av trygdesystemet alene. Arbeidsmarkedets etterspørsel etter arbeidskraft, kompetansebehov, evne og vilje til tilrettelegging er også viktige faktorer. Automatisering og digitalisering i offentlig sektor kan øke effektiviteten, men skaper også nye dilemmaer, blant annet for rettssikkerhet og brukertilpasning.
Til dette temanummeret ønskes bidrag som kan belyse disse temaene fra ulike perspektiver og med forskjellige metodiske tilnærminger, både kvalitative og kvantitative. Vi oppfordrer til bidrag fra ulike fagområder, inkludert samfunnsvitenskap, juss og helse.
Eksempler på problemstillinger kan være:
- Hvordan påvirker velferdsordninger overganger inn og ut av arbeidslivet?
- Hva er effektene av ulike arbeidsmarkedstiltak, og hvilke samfunnsgevinster kan disse gi?
- Hvordan utøves skjønn og beslutningstaking i Nav?
- Hvilke utfordringer møter brukerne av Nav?
- Hvilke barrierer hindrer personer med redusert arbeidsevne i å komme i arbeid, og hvordan kan disse overvinnes?
- Hvordan kan trygdeordninger balanseres mellom arbeidsincentiver og sikre et tilstrekkelig livsoppholdsgrunnlag?
- Hvilke muligheter og dilemmaer følger med digitalisering og kunstig intelligens innenfor stønadssystemets ytelser og tjenester?
- Hvordan foregår samarbeidet mellom Nav og andre aktører?
Deltagere på Trygdeforskningsseminaret 2024 oppfordres spesielt til å sende inn bidrag, men temanummeret er åpent for alle bidrag uavhengig av deltagelse på seminaret. Det endelige temanummeret er planlagt lansert på Trygdeforskningsseminaret desember 2025.
Frist for innsending av bidrag er 17. mars 2025.
Gjesteredaktører for dette temanummeret er:
Heidi Moen Gjersøe, VID vitenskapelige høgskole og OsloMet
heidi.gjersoe@vid.no
Anne Hege Strand, Fafo
ahs@fafo.no