English version of this page

Foto: Mostphotos.com

Nordmenn mer positive til kjønnsidentitetsmangfold – men skeptiske til tredje juridisk kjønn

Aksepten for at kjønnsidentitet kan være mangfoldig, og ikke bare handle om et skille mellom mann og kvinne, har vokst de siste årene. Likevel er det fortsatt stor skepsis til å innføre et tredje juridisk kjønn. Et nytt notat fra CORE – Senter for likestillingsforskning viser at befolkningen er delt i synet på hvordan lovgivningen bør tilpasses dette mangfoldet. 

Støtte for kjønnsidentitetsmangfold 

Notatet viser at halvparten av befolkningen mener det bør aksepteres at noen identifiserer seg som noe annet enn «kvinne» eller «mann». 35 prosent sier de er helt enige i dette, og 18 prosent er delvis enige. Kvinner er mer åpne for dette enn menn – 63 prosent av kvinnene støtter dette, mens bare 42 prosent av mennene gjør det samme. 

– Undersøkelsen viser en tydelig oppslutning om kjønnsidentitetsmangfold, selv om vi fortsatt ser klare kjønnsforskjeller, forklarer Mari Teigen, en av forskerne bak notatet. 

Tredje juridisk kjønn skaper debatt

Når spørsmålet dreier seg om innføring av et tredje juridisk kjønn, er det mer tilbakeholdenhet. Kun 21 prosent støtter ideen, mens 34 prosent er helt eller delvis imot. De resterende svarer enten «verken/eller» eller «vet ikke», noe som indikerer at mange er usikre på hva et tredje juridisk kjønn innebærer. 

– Resultatene viser at folk har lettere for å akseptere kjønnsidentitetsmangfold enn å støtte en juridisk reform som et tredje kjønn ville innebære, sier Ragni Hege Kitterød, den andre forskeren bak notatet. 

Yngre og høyt utdannede mest positive 

Kitterød forklarer at holdningene til spørsmål om identitet og et tredje juridisk kjønn varierer med både alder og utdanningsnivå. Yngre personer og de med høyere utdanning er langt mer positive til både kjønnsidentitetsmangfold og et tredje juridisk kjønn. For eksempel støtter 42 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene under 30 år, et tredje juridisk kjønn, sammenlignet med bare 15 prosent av kvinnene og 12 prosent av mennene over 67 år. 

Politiske skillelinjer

Politiske preferanser spiller også en viktig rolle i hvordan folk stiller seg til disse spørsmålene. Velgere på venstresiden, særlig de som stemmer Rødt, SV og MDG, er de som er mest positive til både kjønnsidentitetsmangfold og et tredje juridisk kjønn. På høyresiden, særlig blant KrF- og FrP-velgere, er oppslutningen langt mindre enn på venstresiden.

– Spørsmålet om et tredje kjønn er politisk ladet og speiler velgernes syn på kjønn og likestilling generelt, sier Teigen. 

Et spørsmål for fremtiden

Selv om mangfold i kjønnsidentitet blir stadig mer akseptert, tyder funnene på at spørsmål om et tredje juridisk kjønn fortsatt er relativt nye og kontroversielle. Notatet antyder at det kan ta tid før disse spørsmålene blir mer allment akseptert. 

– Det vil bli interessant å se hvordan holdningene til disse spørsmålene utvikler seg i takt med økt offentlig debatt og bevissthet, avslutter Teigen. 

Publisert 10. sep. 2024 09:15 - Sist endret 9. juni 2026 10:57