Delrapporten er en mellomstasjon for utvalget, som fortsetter sitt arbeid frem mot sommeren. Da skal de levere en NOU som vil ta for seg ulike argumenter for og imot tre ulike modeller for oppbyggingen av velferdstjenestetilbudet i Norge – offentlige egenregi, offentlig-ideelt samspill, og inkludering av kommersielle aktører med strengere kontroll enn i dag.
Ifølge utvalgets mandat er hovedmålet at skattepengene kommer fellesskapet til gode i form av gode velferdsytelser til innbyggerne.
– Dette har vært et komplisert arbeid med drøftinger om jus, rettstilstanden på EU-/EØS-området, nasjonalregnskap og statistikk. Gledelig for oss har det også vært at vi har kunnet bidra med vår forskning på forskjellene mellom offentlig, kommersiell og ideell sektors samfunnsrolle og økonomi, sier Karl Henrik Sivesind.
– Det har vært mange forskningsbidrag og faglige diskusjoner som mange forskere ved ISF og i andre land har bidratt til som jeg har kunnet bruke i innspill til utredningen. Det er imidlertid imponerende mye kompetanse og erfaringer i utvalget når det gjelder offentlig styring av velferd og med kompetanse på jus, økonomi, og ledelse og administrasjon, fortsetter han.
Blant prosjektene Sivesind trekker frem er disse:
- Utkontraktering av skandinaviske velferdssamfunn?
- Rammebetingelser og ringvirkninger av velferdsmiks
- The Contribution of the Third Sector to Europe's Socio-Economic Development
Sivesind har vært medlem i utvalget fra starten av, og er glad for at de har vært i stand til å levere en enstemmig rapport uten dissens eller særmerknader.
– Det har vært en gode diskusjoner i utvalget om hvilke problemer vi skal løse og om kriterier for å identifisere ideelle velferdsaktører på en måte som kan bidra til en mer forutsigbare og ryddige prosesser når de skal levere offentlig finansierte og lovregulerte tjenester. Det arbeidet vi nå har levert i form av en delrapport kan danne grunnlaget for en lov om et register for nettopp slike ideelle velferdsaktører, sier Sivesind.