Det etniske hierarkiet
Edvard N. Larsen og Arnfinn H. Midtbøen
Larsen og Midtbøen undersøker i sin artikkel omfanget av diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet. I et omfattende felteksperiment ble det sendt ut i underkant av 3000 fiktive jobbsøknader fra likt kvalifiserte personer med bakgrunn fra i alt 37 land.
Analysene dokumenterer at det finnes et etnisk hierarki i det norske arbeidsmarkedet. Særlig jobbsøkere med navn fra Afrika, Midtøsten og Sør-Asia diskrimineres i ansettelsesprosessen. Søkere fra europeiske land, samt fra USA og Russland, møter derimot langt mindre diskriminering. I tillegg til landbakgrunn og hudfarge viser Larsen og Midtbøen at religiøs tilhørighet også bidrar til å forme muligheter på arbeidsmarkedet. For majoritetsnorske søkere har tilknytning til kristendom en negativ effekt på sannsynligheten for å kalles inn til jobbintervju. Tilknytning til kristendom har i seg selv ingen betydning for søkere fra Europa, USA og Russland, og en positiv effekt for søkere fra ikke-europeiske land. Tilknytning til islam har derimot sterk negativ effekt for sistnevnte gruppe, og særlig for menn. Artikkelforfatterne diskuterer resultatene i lys av teorier om og tidligere forskning på etniske hierarkier i internasjonalt perspektiv.
Maskulinitet som voldens kulturelle stillas
Nina Jon og May-Len Skilbrei
Til tross for at menns vold mot menn er utbredt og forårsaker mye skade og frykt, er slik vold i liten grad gjenstand for politisk bekymring eller forskeres oppmerksomhet. Artikkelen til Jon og Skillbrei undersøker hvordan menns vold mot menn presenteres og tolkes i norske lagmannsretter og i norske medier.
Forfatterne finner at voldens sosiale dynamikk, i form av gjensidighet og hvordan den er betinget av menns sosiale relasjoner, er en viktig komponent i domstolens behandling av slik vold. Domstolene diskuterer ofte ansvaret for volden som delt mellom utøver og offer, eller i hvert fall begrunnet i forståelige sosiale relasjoner mellom menn. Media på sin side, forteller en enkel fortelling om menns vold mot menn: Mediedekningen er knapp og overflatisk, og behandler spørsmål om voldens årsaker og konsekvenser summarisk.
Funnene analyseres i lys av betydningen av maskulinitetsnormer. Selv om vold strider mot sentrale verdier i samfunnet, skriver Jon og Skilbrei, indikerer samfunnets håndtering og beskrivelse av volden at den også normaliseres, så lenge den utøves mellom menn som står i et likestilt forhold til hverandre.
Det store i det lille: Betraktninger over en kopp kaffe
Anne Krogstad
Anne Krogstad analyserer i sin artikkel kaffens betydning, bruk og samfunnsmessige rolle. Med utgangspunkt i tegnlære, mikro- og makrososiologi diskuterer forfatteren hvordan kaffe inngår i det nordiske arbeidslivet, først som hvilestund, deretter som prestasjonsfremmende drikk. Videre drøftes kaffe som sentral i dagens kaffebarer, der grensene mellom offentlig og privat, arbeid og fritid, og sosialt og ikke-sosialt er uklare. Til slutt viser Krogstad hvordan kaffen inngår i sosiale spill preget av subtile koder.
Artikkelen viser kaffens rolle og betydning som pause, samhandlingsinvitasjon, gave, opposisjon, pressmiddel og refleksjonsverktøy.
Forskningskommentar: Gruppebehandling for kvinner som har blitt utsatt for voldtekt
May Aa. Hauken, Elin Mæhle og Unni Marie Heltne
Voldtekt er et stort samfunnsproblem med store negative konsekvenser for utsatte kvinner. Denne forskningskommentaren rapporterer resultatene fra en pilotstudie som undersøkte om gruppebehandling for kvinner som har blitt utsatt for voldtekt reduserer posttraumatiske stressymptomer (PTSS).
Ved oppstart skåret de 115 kvinnene som deltok i studien meget høyt på PTSS. Etter gruppebehandlingen viste resultatene en tydelig forbedring. Totalt ble 14 % av deltakerne restituert, 48 % ble bedre, 27 % forble uforandret, mens 11 % ble verre.
Mange kvinner som har blitt utsatt for voldtekt, rapporterer høye nivåer av PTSS, noe som understreker behovet for forebygging, screening og utvikling av gode behandlingstilbud. Forfatterne konkluderer at resultatene indikerer at gruppebehandlingen fungerte godt i klinisk praksis, og at slik behandling synes å være en lovende behandling for kvinner som har vært utsatt for voldtekt.
Bokmeldinger
Tore Bjørgo innleder sin bokmelding av Sondre Onsgaard Lindahls Kampen mot terrorisme: Strategier og bekjempelse slik: «Sondre Lindahl har gitt oss en leseverdig og interessant bok på norsk om kampen mot terrorisme og strategier for bekjempelse. […] Boka har mange sterke sider, men også noen betydelige svakheter og mangler som begrenser hvor relevant den vil være for de som arbeider med å forebygge og bekjempe terrorisme i en norsk kontekst.»
«Inntil nylig har det imidlertid manglet en fagbok på norsk om hatkriminalitet». Dette skriver Birgitte P. Haanshuus i sin bokmelding av boka Hatkrim skrevet av Kai Spurkland, Anine Kierulf og Ingjerd Hansen. Hun skriver videre at boka gir «en svært omfattende innføring i hva hatkriminalitet er, og i det kompliserte juridiske landskapet som legger føringer for hva slags ytringer og handlinger som er straffbare – og i en del tilfeller ikke straffbare – ifølge norsk lov og rettspraksis.»
Les begge bokmeldingene i TfS!