Økonomisk gevinst av fagorganisering på toppen av akademia? – En empirisk analyse av lønnsdannelsen blant professorer
Harald Dale-Olsen, forsker I, Institutt for samfunnsforskning
Kjersti Misje Østbakken, forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
Tidligere forskning har som regel vist en positiv kobling mellom fagforeningsmedlemskap og lønn, men få studier har undersøkt sammenhengen mellom fagforeningsmedlemskap og lønn for høyinntektsgrupper. Denne artikkelen studerer betydningen av fagorganisering for en spesifikk type høytlønte arbeidstakere, nemlig professorer. Hvordan påvirkes lønnsinntekten til professorer i universitet og høyskolesektoren av fagforeningstilhørighet?
Ved å analysere registerdata over lønnsinntekt blant professorer i perioden 2004-2018, finner Dale-Olsen og Østbakken at medlemskap i fagforeninger gir en økt lønnsinntekt på 3 til 8 prosent, sammenlignet med ikke-organiserte. I tillegg finner de at inntekten stiger over tid ved innmelding, mens den faller over tid ved utmelding. De finner imidlertid ikke like klart svar på om organisering reduserer lønnsforskjeller mellom grupper av professorer. Her er det også klare forskjeller mellom fagfeltene, både for betydning av organisering generelt og med tanke på den utjevnende effekten.
Å spille på norskhet for å få en sjans: Stigmahåndtering hos unge jobbsøkere med innvandrerbakgrunn
Mathushiga Thiyagarajah, vitenskapelig assistent, Institutt for samfunnsforskning.
Julia Orupabo, forsker I, Institutt for samfunnsforskning.
Både norsk og internasjonal forskning på diskriminering i arbeidslivet viser at sannsynligheten for å bli innkalt til et jobbintervju er betydelig lavere hvis man er jobbsøker med innvandrerbakgrunn, selv om man har identiske kvalifikasjoner som søkere med etnisk majoritetsbakgrunn. Hvordan påvirker bevisstheten om mulig diskriminering jobbsøkere med innvandrerbakgrunn i Norge?
I denne artikkelen benytter Thiyagarajah og Orupabo kvalitative intervjuer med jobbsøkere med innvandrerbakgrunn for å undersøke hvorvidt erfaringer med og forventninger om diskriminering har betydning for hvordan minoriteter fremstiller seg selv i en jobbsøkerprosess. Studien viser hvordan unge nordmenn med innvandrerbakgrunn spiller på sin norskhet for å bli vurdert som attraktive og kompetente i det norske arbeidsmarkedet. De navigerer et mulig møte med diskriminering gjennom å understreke at de hører til, er fortrolige med, og en del av det norske.
SPA ønsker bidrag om likestillings- og mangfoldsarbeid i arbeidslivet
I 2024 vil tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet se nærmere på hvorvidt, hvordan og hvorfor norske arbeidsgivere jobber med ikke-diskriminering, mangfold og likestilling. Send inn ditt bidrag til temanummeret nå. Du finner mer informasjon i denne nyhetsartikkelen.
Søknadsfrist 15. mars 2024. Kontakt redaksjonen her.