I et typisk norsk klasserom går det fire år mellom tidspunktet når den tidligst utviklede jenta og den senest utviklede gutten kommer i puberteten. Til tross for disse store forskjellene mellom elever vet vi lite om hvordan pubertetsutvikling påvirker skoleresultater og videre utdanning, og tidligere studier har funnet at både tidlig og sen pubertetsutvikling kan være negativt for skoleprestasjoner. Dette prosjektet søker derfor å frembringe ny kunnskap om hvordan alder for pubertet påvirker skoleprestasjoner og utdanningsforskjeller senere i livet, og hvilke utdanningspolitiske virkemidler som kan påvirke denne sammenhengen.
Dette prosjektet har unike muligheter til å svare på disse spørsmålene, med ferske data på pubertetsutvikling fra den norske mor- far- og barnundersøkelsen (MoBa) og den danske bedre sundhed i generationer – studien (DNBC) koblet mot registerdata med skoleresultater i begge land. Vi vil bruke gjentatte målinger av barnas høyde for å estimere alder ved største vekstspurt som ett pubertetsmål, og også bruke alder for første menstruasjon eller sædavgang og diagnostisert tidlig pubertet. Vi vil studere hvordan tidlig og sen pubertetsutvikling samvarierer med skoleprestasjoner, hvorvidt dette forholdet påvirkes av utvikling i tidlig barndom og utvikling hos medelever, og om pubertetsutvikling er relatert til utdanningsvalg. Vi vil også studere hvordan et ekstra skoleår etter ungdomsskolen i Danmark kan redusere negative effekter av sen pubertetsutvikling, og om oppnådd utdanning ble påvirket av et frivillig ekstra skoleår i Norge.
Med et lengre perspektiv skal vi studere hvordan alder for første menstruasjon har utviklet seg gjennom nesten 100 år ved bruk av Conor-studien og MoBa, og hvordan sosioøkonomiske forskjeller i pubertetsutvikling har endret seg siden 60-tallet. Disse dataene vil også brukes til å studere hvordan alder for første menstruasjon er relatert til oppnådd utdanning for kvinner og skoleprestasjoner i neste generasjon.
