Norske myndigheter har et uttalt mål om å føre en forskningsbasert politikk. Et uttrykk for dette målet er oppdragsforskningen, som bringer det norske forskningsmiljøet inn myndighetenes politikkutforming. På bakgrunn av de høye asylankomstene til Norge, har “integrasjon» blitt både en viktig politikkprioritering og et viktig forskningstema.
Målet med integreringspolitikken er å hjelpe flyktninger til å bli velfungerende medlemmer av det norske samfunnet. For at integreringspolitikken skal møte flyktningenes behov, bruker staten store ressurser på å skape og organisere informasjon om flyktningene som kommer til Norge. Oppdragsforskningen er en måte å skape og organisere slik informasjon på. Slik produksjon av informasjon om innbyggere er en grunnleggende for funksjonen i moderne stater, og byråkrater som jobber med integrasjon er opptatt av å bruke inkluderende terminologi.
Samtidig har forskning vist at prosessen med å produsere kategorier av mennesker og sosiale problemstillinger – som forsknings- og politikkfeltet «integrasjon» er et eksempel på – gjennom ulike former for kunnskapsproduksjon, kan gjøre skade ved å reprodusere og opprettholde negative stereotypier. Dette vil igjen kunne føre til diskriminering og mindre treffende politiske tiltak.
Det er derfor viktig å undersøke hvordan slike representasjoner blir skapt, hvilke forventninger som skaper dem, og hvilke konsekvenser de igjen skaper gjennom politikken som baseres på denne kunnskapen. Gitt disse spenningene i oppdragsforskningen, og som forskere som selv gjennomfører slik forskning, vil vi analysere utlysninger til oppdragsforskning på migrasjon- og integreringsfeltet, og spør: Hvilke representasjoner av flykninger produseres gjennom disse utlysningene og hvilke problemforståelser av samfunnsutfordringer reflekterer disse representasjonene?