Trygve Gulbrandsen

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2025). The Relationship Between Civilian and Military Leaders in Norway - Gap or Convergence? Scandinavian Journal of Military Studies. 8(1), p. 401–415. doi: https:/sjms.nu/articles/10.31374/sjms.292. Full text in Research Archive Show summary

  ABSTRACT Following the work of the pioneering military sociologists Samuel Huntington and Morris Janowitz, later scholars in the field have specifically addressed the relationship between the military and civil society. Furthering research into the depth and nature of differences of opinion between the two on political and cultural issues, here I report the results of an empirical study of the relationship between military leaders and other significant elite groups in Norwegian society. A substantial gap is revealed between the generals and admirals and other Norwegian elites concerning political preferences. In the parliamentary election in 2013, a huge majority of the military elite voted for the conservative Høyre party; only a little over a third of the total Norwegian elite, however, did the same. The empirical study also shows there to be extensive intersectoral trust between top military officers and other national leader groups – a topic which has received scant attention in the civil-military “gap” literature. Military services receive relatively high trust. And for their part, generals and admirals accord relatively high trust to other significant institutions in Norway – but it appears that Norwegian politicians place more trust in the armed forces than they receive from the top officers. Over a short period of time, the opinions of the military elite shifted on key national questions (the center-periphery issue and the role of religion in society, for two).

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2025). Forskning om politiske eliter i Kina - et kritisk blikk. Internasjonal Politikk. 85(2), p. 345–366. doi: 10.23865/intpol.v83.6462. Full text in Research Archive Show summary

  I denne artikkelen gir jeg en kritisk analyse av studier som har benyttet biografiske data til å gjennomføre statistiske analyser av rekrutteringen av partieliten i Kina og av betydningen av fraksjoner. Ifølge forskerne bak disse studiene er den politiske eliten i Kina primært opptatt av å beskytte sin makt og sine privilegier. De kinesiske lederne rekrutterer derfor lojale medarbeidere som ikke truer deres makt og som tilhører deres egen fraksjon. For lederne er lojalitet viktigere enn kadrenes kvalifikasjoner og meritter. Artikkelen framholder at det er utilstrekkelig empirisk grunnlag for disse konklusjonene. Studiene har benyttet utilstrekkelige empiriske indikatorer og bygger til dels på sviktende teoretiske forutsetninger. I motsetning til dette vil jeg for det første hevde at den politiske eliten i Kina har flere mål og større ambisjoner for sitt lederskap enn bare å forsvare sine personlige maktposisjoner. For det andre betyr kompetanse og meritterende resultater – etter mitt syn – like mye for hvem som rykker opp i eliten som personlig lojalitet til bestemte partiledere. For det tredje gir ikke inndelingen av den kinesiske eliten i et fåtall – vanligvis to – fraksjoner et dekkende bilde av det sammensatte forholdet mellom de ulike elitegruppene i Kina.

• Haugen, Hans Morten & Gulbrandsen, Trygve Jens (2024). Pro-immigration Norwegian Church élite: what explains the pro-immigration attitudes and are alleged welfare challenges acknowledged? Journal of Contemporary Religion. 39(3), p. 425–442. doi: 10.1080/13537903.2024.2406700. Full text in Research Archive Show summary

  Unlike political and business élites, few studies address attitudes among members of the church élite. Faced with politicians who refer to Christian heritage and values to justify restriction on immigration, we want to understand the attitudes of church leaders. This article draws on data from the Norwegian Leadership Surveys, conducted in 2000 and 2015, to identify attitudes to immigration and tothe Norwegian welfare system among the Norwegian Church élite. The church élite respondents were recruited among bishops, deans, and members of the National Church Council in the Lutheran majority church, the Church of Norway. Finding that a pro-immigration position characterizes the Church élite, we explore how these attitudes can be understood by introducing variousvariables. As immigration allegedly represents challenges to socio-economic integration and to upholding the welfare state, we investigate whether pro-immigration attitudes correlate with attitudes to promoting integration and upholding the welfare state. We find that pro-immigration attitudes are correlated with concern for those not able to provide for themselves, stronger trust in the State than in markets, and no particular concern for the impact on thewelfare state. Opposing a nationalist protection discourse, the church leaders express a humanistic or human-centered protection discourse, which we term ‘human-centered cosmopolitanism’.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2021). Eliter. In Grønmo, Sigmund; Nilsen, Ann & Christensen, Karen (Ed.), Ulikhet : Sosiologiske perspektiver og analyser. Fagbokforlaget. p. 102–128. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2020). Business elite as elected representatives in voluntary organizations in Norway. Politics and Governance. 8(3), p. 130–141. doi: 10.17645/pag.v8i3.2994. Full text in Research Archive Show summary

  Little is known about the links between the business sector and civil society in Norway. To address the lack of knowledge, this study focused on members of the business elite who are elected representatives in voluntary organizations. Information about these representatives was obtained from a national survey of Norwegian elites and used to examine to what extent voluntary organizations are integrated into the business community’s network of institutions and organizations outside the corporate world. The analyses demonstrate that voluntary organizations are well placed within this network. Moreover, business leaders who are elected representatives are well-connected. Several of them serve on state boards and have frequent contact with politicians and state administrators. Business leaders who have experienced pronounced social mobility seem to be more attracted to being involved in the governance of voluntary organizations than their colleagues with a more privileged background.

• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (2019). Elites and People: Challenges to Democracy. In Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (Ed.), Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited. p. 1–13. doi: 10.1108/s0195-631020190000034001. Full text in Research Archive
• Mangset, Marte; Engelstad, Fredrik; Teigen, Mari & Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). The Populist Elite Paradox: Using Elite Theory to Elucidate the Shapes and Stakes of Populist Elite Critiques. In Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (Ed.), Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited. p. 203–222. doi: 10.1108/s0195-631020190000034010. Full text in Research Archive Show summary

  Critiques of elites define populism, which conceives of power relations as a unified, conspiring elite exploiting the good people. Yet, populism itself is inherently elitist, calling for a strong leader to take power and channel the will of the people. Elite theory, surprisingly overlooked in scholarship on populism, can clarify this apparent paradox and elucidate the dimensions of populism and its risk of authoritarianism in new ways. In contrast to populist ideological conceptions of power relations in society, elite theory points to the possibility that several elites with diverging voices and interests exist. Furthermore, elite theorists argue that such elite pluralism is a necessary component of a well-functioning democracy. Much scholarship on populism, often aiming to understand its causes and focussing on Western Europe and North America, points to the similarities of populist movements. The focus on similarities strengthens the understanding of populism as a uniform phenomenon and populist elite critiques as homogeneous. However, broader comparative studies show that different populist movements target a range of various elite groups. Indeed, the empirical reality of populist elite critiques targeting diverse elite groups is more in line with elite theory than populist ideological conceptions of power relations in society. A key to grasping the democratic challenges posed by the power relations between elites and masses in both populist critiques and populist solutions is an understanding of the institutional conditions for elite integration versus elite pluralism. This central discussion in both classical and modern elite theory is applied to analyse populism in this contribution.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2018). Continued Elite Support for the Norwegian Version of the Nordic Model? Historical Social Research. 43(4), p. 113–140. doi: 10.12759/hsr.43.2018.4.113-140. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2018). Business Elite Confidence in Political Institutions: The Case of Norway. In Engelstad, Fredrik; Holst, Cathrine & Aakvaag, Gunnar C. (Ed.), Democratic State and Democratic Society. De Gruyter Open. p. 343–362. doi: 10.1515/9783110634082-017. Full text in Research Archive
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Gulbrandsen, Trygve Jens; Nordø, Åsta Dyrnes & Enjolras, Bernard (2018). An Organizational Landscape in Transformation. In Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (Ed.), Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Springer. p. 67–116. doi: 10.1007/978-3-319-77264-6_3. Full text in Research Archive Show summary

  This chapter looks at changes in the population of associations, organization structures, and patterns of collaboration with other organizations, businesses, and the public sector, harnessing data from several censuses and surveys conducted among national and local voluntary organizations in Norway from 1980 to 2013. The purpose is to provide an empirical overview of changes in the voluntary sector since the 1980s and assess how the processes of individualization, immigration, digitalization, and development of New Public Management (NPM) have affected the structural features of the Norwegian voluntary sector and transformed the popular movement model that has been dominant in Norway since the 1840s. The organizational landscape at the local level has been transformed resulting from an increased local community orientation related to the decline of the popular movements. At the national level, there is a significant increase in public interest organizations and no decline in traditional organizations. The findings support the thesis of a weakening of the hierarchical organizational model, seen from both the local and national levels, resulting in a development toward a two-tiered organizational society. However, there is also an array of evidence pointing toward an increasing prevalence of network-based communication as an alternative to a hierarchical structure and as a means of linking members and decision-makers in national organizations as well as local organizations.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2018). En rask eller lang og kronglete vei til topps? Næringslivslederes karriereforløp. Søkelys på arbeidslivet. 35(1-2), p. 96–110. doi: 10.18261/issn.1505-7989-2018-01-02-06. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2017). Rise and fall of elites: Professionals as movers? European Societies. 20(2), p. 159–182. doi: 10.1080/14616696.2017.1390144. Full text in Research Archive Show summary

  A significant topic within elite research deserving more attention is the issue of the “rise and fall of elites”. This subject addresses changes in the composition of elites, the emergence of new elites and the decline of established ones, and covers questions like: In what ways do particular groups climb to elite power and status? What may explain the rise of new elite groups? In this paper, the focus is upon the role of professionals in the processes of elite ascent (and descent). Most holders of elite positions are professionals. This fact invites to draw on approaches within the professions literature to explain the rise of elites. This paper presents three empirical cases of elite ascent in Norway – the rise of economists, communication practitioners and public accountants. The three historical cases demonstrate that the professionals themselves actively sought to promote their expertise, and to expand their occupational territory. Nonetheless, the professionals’ own efforts to obtain collective advancement contributed to a lesser degree to their elite ascent than more fundamental economic and political changes in the Norwegian society.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2017). Elite ambiguity towards internationalization? The case of Norway. Corvinus journal of sociology and social policy. 8(3S), p. 39–54. doi: 10.14267/cjssp.2017.3S.03. Full text in Research Archive
• Storvik, Aagoth Elise Lossius & Gulbrandsen, Trygve Jens (2016). Included, but still not equal? Gender segregation at quota regulated boards. Corporate Board: Role, Duties and Composition. 12(2), p. 35–45. doi: 10.22495/cbv12i2art5. Full text in Research Archive Show summary

  In 2003 Norway introduced a new regulation that required at least 40 percent of each gender on company boards. Norway was the first country in the world to introduce such a law, but several countries have since proposed similar arrangements. Before the reform, opponents of the law in Norway claimed that the new women directors would not be allowed to participate fully in board decision-making. Instead, their role would only be window dressing. Based on a questionnaire sent to all directors in public limited companies in 2009, the article studies this allegation. Results show that women directors report less ability to influence board decision making than men directors. Moreover, women to a lesser extent feel they are part of the inner circle on boards where such phenomena is perceived to exist. These tendencies also hold when we control for many other independent variables such as board role, ownership interest, number of directorships, and occupation, among others. Hence, the quota regulated boards might show tendencies of gender hierarchies and resegregation.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2016). Элиты и профессионалы/Elites and professions. Mirovaya Ekonomika i Mezhdunarodnye Otnosheniya. 60(11), p. 71–83. doi: 10.20542/0131-2227-2016-60-11-71-83. Full text in Research Archive Show summary

  Sociology of elites and sociology of professions are two different fields of sociology. Admittedly, there are overlapping research interests as in studies of “elite professions”, for instance lawyers or medical doctors, or similarly studies of “elite educations” within law and medicine. Nonetheless scholars within these two fields are primarily engaging themselves in different topics and research questions. In this article I argue that particularly elite research and elite theory can benefit from theories and empirical knowledge developed within the sociology (and history) of professions. The argument is worked out theoretically by presenting three main areas within elite sociology and identifying some significant issues within these areas. Then I discuss how the sociology of professions can help throw light on these issues, illustrated by empirical examples. The three areas within elite sociology that I focus upon are: (1) elite circulation, (2) elite integration or cohesion, (3) elites and legitimacy. Professions are collective actors which actively attempt to carve out occupational domains reserved for their members. At the same time professions frequently aim at obtaining a collective uplift of status. The collective endeavors of the professions may influence the elite structure of a particular society. They may establish new elite institutions and organizations, new elite positions and new routes to elite status. In other words, professions may be significant drivers in the elite circulation in a society. Secondly, professions develop basic mentalities, ideas and values which impinge upon the institutions and organizations in which they are dominating. As a result elites become representatives of their institutions and their basic mentalities and values rather than members of a closed power elite on the top of society. In such an elite structure elite integration is more about accommodation and compromise between the various institutional representatives than common interests due to same class background. Moreover, professional standards, values and contributions to a large extent have become the underpinnings of elite legitimacy.

• Storvik, Aagoth Elise Lossius & Gulbrandsen, Trygve Jens (2015). Selskapsdamer og selskapsløver. Kjønnssegregering i allmennaksjeselskapenes styrer? In Alsos, Gry Agnete; Bjørkhaug, Hilde; Bolsø, Agnes & Ljunggren, Elisabet (Ed.), Kjønn og næringsliv i Norge. Cappelen Damm Akademisk. p. 109–131. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2015). Eierskap i Norge. In Dale-Olsen, Harald (Eds.), Norsk arbeidsliv i turbulente tider. Gyldendal Akademisk. p. 137–152. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2014). Revisorene: Mellom næring og offentlig kontroll. In Slagstad, Rune & Messel, Jan (Ed.), Profesjonshistorier. Pax Forlag. p. 471–501. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2012). Elite integration – an empirical study. Historical Social Research. 37(1), p. 148–166. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2012). Næringslivselitens tillit til de politiske institusjonene. In Skirbekk, Helge & Grimen, Harald (Ed.), Tillit i Norge. Res Publica. p. 150–174. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2011). Why did they fail? Business Exits among Norwegian Shipping Companies since 1970. In Fischer, Lewis Ross & Lange, Even (Ed.), New directions in Norwegian maritime history. International Maritime Economic History Association. p. 199–234. doi: 10.2307/j.ctt21kk3cs.14. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2010). Familiedynastiers overlevelse innenfor rederinæringen. En sosiologs blikk på nyere norsk skipsfartshistorie. Årbok. Norsk Maritimt Museum. p. 31–71. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2010). Political versus Media Elites in Norway. In Best, Heinrich & Higley, John (Ed.), Democratic Elitism: New Theoretical and Comparative Perspectives (International Studies in Sociology and Social Anthropology). De Gruyter Brill. p. 117–128. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2009). Private Business Lobbying in a Corporatist Society - the Case of Norway. In Sattler, Friederike & Boyer, Christoph (Ed.), European Economic Elites. Duncker & Humblot. p. 375–403. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2009). Family Businesses and Trade Unions. Economic and Industrial Democracy: an international journal. 30(4), p. 592–613. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2009). Ut av familiens eie? eierskifte i familiebedrifter. Søkelys på arbeidslivet. 26(3), p. 299–315. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens & Lange, Even (2009). The Survival of Family Dynasties in Shipping. International Journal of Maritime History. XXI(1), p. 175–200. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2008). Elitene og livsløpet. In Daatland, S. O. (Eds.), Halve livet. Artikler om aldring og livsløp. Fagbokforlaget. p. 245–252. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2007). Bidrar samarbeid i arbeidslivet til ideologisk moderasjon? Søkelys på arbeidsmarkedet. 24, p. 195–206. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2007). Elite integration and institutional trust in Norway. Comparative Sociology. 6, p. 190–214. Full text in Research Archive
• Hoffmann-Lange, Ursula & Gulbrandsen, Trygve Jens (2007). Die Verankerung der Sozioökonomischen Konfliktlinie in den deutschen Eliten. In Bandelow, Nils & Bleek, Wilhelm (Ed.), Einzelinteressen und kollektives Handeln in Demokratien. Festschrift für Ulrich Widmaier. VS Verlag für Sozialwissenschaften. p. 187–209. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens & Hoffmann-Lange, Ursula (2007). Consensus or polarization? Business and Labour Elites in Germany and Norway. In Engelstad, Fredrik & Gulbrandsen, Trygve Jens (Ed.), Comparative Studies of Social and Political Elites. Elsevier. Full text in Research Archive
• Barth, Erling; Gulbrandsen, Trygve Jens & Schøne, Pål (2005). "Family ownership and productivity. The role of owner-management". Journal of Corporate Finance. 11(1-2), p. 107–127. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2005). "Ideological integration and variation within the private business elite in Norway". European Sociological Review. 21(4), p. 329–344. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2005). "Norway: Trust among Elites in a corporatist democracy". Comparative Sociology. 4(1-2), p. 107–127. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens & Engelstad, Fredrik (2005). "Elite consensus on the Norwegian welfare state model". West European Politics. 28(4), p. 899–919. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2005). “Flexibility in Norwegian family-owned enterprises”. Family Business Review. XVIII, p. 57–76. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2005). Norway: Trust among elites in a corporatist democracy. In Dogan, Mattei (Eds.), Political Mistrust and the Discrediting of Politicians. De Gruyter Brill. p. 115–135. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2003). Elitene og livsløpet. Aldring og livsløp. 20(4), p. 2–8. Full text in Research Archive
• Barth, Erling; Gulbrandsen, Trygve Jens & Schøne, Pål (2002). Familieeierskap og produktivitet. Søkelys på arbeidslivet. 2002(19). Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2001). Makt og tillit. Sosiologisk Tidsskrift. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2001). Oppslutning om den norske velferdsmodellen blant ledere i samvirkebedrifter. In Westerdahl, Stig; Friberg, Katarina & Johnstad, Tom (Ed.), Kooperation, socialt kapital och medborgerliga insatser. Fören. Kooperativa studier. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2001). Utbytte og lederlønn i eierstyrte bedrifter. Søkelys på arbeidslivet. 18. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2000). Medarbeidereie i kunnskapsbedrifter. In Wijkstrøm, Filip (Eds.), Om kooperation och social ekononomi. KF Bibliotek. p. 195–227. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2000). Om tillit. Sosiologi i dag. 30. Full text in Research Archive Show summary

  This article starts with listing up different definitions of trust and goes on to discuss various reasons or motivations for giving trust. The article then focusses upon four issues in the theory of trust that, to the author's opinion, deserve more attention. To begin with, the author raises the question if a potential trustor prefer to look for a partner's self interest or his personal character when considering to give him trust. Secondly, it is discussed to what extent the concept of trust is valid in situations where the trustor in fact is forced to give trust. Thirdly, the author presents an analysis of the relationship between power and trust. Finally, it is discussed if individuals can have trust in institutions or social systems.

• Gulbrandsen, Trygve Jens & Torp, Hege (2000). Arbeidslivsforskning - fra industrisosiologi til arbeidsmarkedsstudier. In Engelstad, Fredrik (Eds.), Kunnskap og refleksjon : 50 års samfunnsforskning. Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelsamlingen ble gitt ut i forbindelse med instituttets 50-årsjubileum i 2000. Artiklene tar for seg framveksten og utviklingen av forskningen ved instituttet. Rapporten er i tre hoveddeler: 1. TILBAKEBLIKK: Om instituttet og norsk samfunnsforskning 1945-1986. 2. FORSKNINGSOMRÅDENE: Om de ulike forskningsområdenes utvilking. 3. UAVHENGIGHET OG OPPDRAG: Om oppdragsforskning og forskningsetik. Hovedtyngden i dette jubileumsskriftet ligger på instituttets forskning – det er jo den siden ved instituttet som fortjener størst oppmerksomhet. Hvert av instituttets fem hovedområder i jubileumsåret blir beskrevet i ett eller to bidrag. Disse er alle skrevet av nåværende eller tidligere forskningsledere. Noen forskningsfelter har det vært arbeidet på i mange tiår, mens andre er kommet til nokså nylig. Ulikheter i temaer og tradisjoner reflekteres nødvendigvis i fremstillingene, som skiller seg fra hverandre på mange punkter. Alle retter de imidlertid blikket både bakover og fremover. Dermed blir også viktige sider av instituttets historie belyst.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2000). Kan familie- og personlig eide bedrifter leve opp til forventningene til det aktive eierskap. Rapportserie. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Teigen, Mari (2022). Eliter i endring : Makt, demokrati, representasjon. Universitetsforlaget. 360 p. Full text in Research Archive
• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (2019). Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). Elites in an egalitarian society : Support for the Nordic model. Palgrave Macmillan. 207 p. Full text in Research Archive Show summary

  Based on two unique survey studies of elites in Norway, this book examines whether elite attitudes towards central national issues have changed in the wake of international and national events and developments since 2000. The chapters examine elite integration and relations between elites and citizens in Norway as a means to discuss the continued viability of the Nordic welfare state model. This insight into how elites relate to central issues in Norwegian society and how they look upon citizens’ political interest and competence in general, will be of interest to academics within sociology and political science, as well as journalists and commentators and policy makers.

• Engelstad, Fredrik & Gulbrandsen, Trygve Jens (2007). Comparative Studies of Social and Political Elites. Elsevier. 286 p. Full text in Research Archive
• Engelstad, Fredrik; Ekberg, Espen; Gulbrandsen, Trygve Jens & Vatnaland, Jon (2003). Næringslivet mellom marked og politikk. Gyldendal Akademisk. 305 p. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens; Engelstad, Fredrik; Klausen, Trond Beldo; Skjeie, Hege; Teigen, Mari & Østerud, Øyvind (2002). Norske makteliter. Gyldendal Akademisk. 312 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Gulbrandsen, Trygve Jens (2016). Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet? Det norske organisasjonssamfunnet fra 1980 til 2013. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten presenteres analyser av endringer i frivillig sektor i Norge fra 1980 til 2013, basert på et omfattende datamateriale om lokale og nasjonale frivillige organisasjoner og befolkningens frivillige innsats. Rapporten beskriver utviklingen i antall lag og organisasjoner, koblingene mellom lokalt og nasjonalt nivå, medlemskap, frivillig arbeid og betalt sysselsetting, inntektskilder og driftskostnader og offentlig myndighetskontakt. På linje med tidligere lokallagsforskning viser analysene at sivilsamfunnet grunnleggende har endret karakter gjennom de siste tretti årene. De tradisjonelle folkebevegelsene med hierarkiske strukturer, medlemsbaserte aktiviteter og brede samfunnspolitiske målsettinger er ikke lenger de dominerende aktørene. I stedet preges organisasjonslandskapet av desentraliserte organisasjonsformer med mer spesialiserte formål, sterk aktivitetsorientering og svakere ideologisk basis. Organisasjonssamfunnets betydning som demokratisk infrastruktur har blitt svekket. Samtidig tegner det seg i disse endringene en ny sivilsamfunnsrolle for de frivillige organisasjonene. Befolkningen er ikke i like stor grad medlemmer av frivillige organisasjoner som før, men de gjør likevel en stor frivillig innsats gjennom å bidra med ulønnet arbeid. Mens lokale lag gir den enkelte mulighet til å utfolde seg kulturelt, sosialt og fysisk, har det vokst frem nasjonale organisasjoner som dels har overtatt rollen folkebevegelsene hadde når det gjelder å fange opp direkte engasjement. Gjennom internett har det dessuten blitt enklere å organisere seg med både et lokalt og nasjonalt nedslagsfelt. Mange av disse nye organisasjonene legger til rette for aktivt medborgerskap ved både å koordinere frivillig deltagelse, fremme sosiale rettigheter og påvirke offentlig politikk.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2015). Frivillighet som treningsarena for arbeidslivet. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Myndighetene står overfor flere utfordringer i arbeidsmarkedspolitikken. I denne rapporten blir det diskutert om frivillige organisasjoner kan bidra til å løse disse utfordringene. Tre prosjekter i Røde Kors som har hatt som formål å hjelpe henholdsvis innvandrerkvinner og utsatte arbeidstakere, blir nærmere beskrevet. To av prosjektene er organisert innenfor rammen av Stella – Røde Kors kvinnesenter, en kafe som drives av frivillige og et mentorprogram. Begge deler er tilbud til innvandrerkvinner. Det tredje prosjektet omfatter praksisplasser i Tromsø Røde Kors for utsatte arbeidstakere. I rapporten vises det at innvandrerkvinnene i Stella har styrket sin kompetanse og tilegnet seg nye kvalifikasjoner. Deltakerne i praksisplassene har ervervet nye ferdigheter, styrket sine personlige ressurser og lært å håndtere sine psykososiale utfordringer bedre. De tre prosjektene illustrerer hvordan frivillige organisasjoner – som Røde Kors – i løsningen av sosiale utfordringer kan ha visse fortrinn framfor både kommersielle og offentlige aktører. De kan være særlig egnet til å skape tillit hos brukere. De kan identifisere behov hos grupper som står litt på siden av majoriteten og storsamfunnet. De kan utvikle innovative løsninger og tilbud, og de kan mobilisere ekstra ressurser og innsats for å hjelpe målgruppen.

• Gulbrandsen, Trygve Jens & Sivesind, Karl Henrik (2013). Nasjonale organisasjoner : En første oversikt. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  I rapporten presenteres data som foreløpig har innkommet fra en spørreundersøkelse rettet mot nasjonale frivillige organisasjoner, gjennomført av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor våren og sommeren 2013. Analysene viser på den ene side at det finnes noen få ressurssterke nasjonale organisasjoner og paraplyorganisasjoner som er organisert etter den hierarkiske folkebevegelsesmodellen med et sentralledd og regionale og/eller lokale lag. Det er imidlertid også svært mange organisasjoner som har eksistert i noen få år, som har små økonomiske ressurser, få eller ingen betalte ansatte, og som i mange tilfeller er enkeltstående nasjonale organisasjoner. Bruk av internett og sosiale medier gjør at enkelte slike organisasjoner likevel kan ha stor rekkevidde. Dette støtter opp om en antakelse om en utvikling i retning av en todeling av organisasjonslivet i Norge med et økende antall organisasjoner som enten bare er lokale eller bare nasjonale, slik det lenge har vært i mange andre land. Nye samfunnsstrukturer krever nye organisasjonsformer og nye uttrykk for engasjement, og disse må tas med i betraktningen av vår forståelse av organisasjonslivet og i utformingen av støtteordninger og i måten det offentlige kommuniserer med de frivillige organisasjonene.

• Gulbrandsen, Trygve Jens & Eriksen, Ingunn (2013). Kommunikasjonsrådgivere - en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv? Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2012). Tilpasninger til endringer i økonomiske rammevilkår. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.. Full text in Research Archive Show summary

  I løpet av de siste ti-femten årene har det funnet sted en rekke vesentlige endringer i de økonomiske rammevilkårene til frivillige og sivile organisasjoner i Norge. Mange av de viktigste endringene er resultater av den statlige politikken overfor organisasjonene. Denne rapporten viser hvordan fire utvalgte organisasjoner har opplevd endringene, og hvordan de har tilpasset seg disse. De fire organisasjonene er Norges Blinde-forbund, Antirasistisk Senter, Norges Musikkorps Forbund og Frelsesarmeen. De ulike endringene har på forskjellige måter representert krevende utfordringer for de fire organisasjonene. Rapporten viser imidlertid at alle organisasjonene har klart seg økonomisk bra gjennom de siste ti-tolv årene. Alle har hatt en vekst i inntekter og aktiviteter. Organisasjonene har hatt flere ulike inntektskilder, noe som har vært en fordel når inntektene fra noen kilder enten har falt bort eller vært variable og uforutsigbare. Enkelte av organisasjonene har dessuten hatt stor evne til å omstille inntektsstrategien sin da viktige inntektskilder tørket inn. På tross av de store endringene i de økonomiske rammevilkårene har dermed alle de fire organisasjonene mestret de utfordringene de har vært stilt overfor. Det har imidlertid skjedd gjennom ulike tilpasningsstrategier.

• Gulbrandsen, Trygve Jens & Ødegård, Guro (2011). Frivillige organisasjoner i en ny tid : Utfordringer og endringsprosesser. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektro. Full text in Research Archive Show summary

  Frivillige og sivile organisasjoner i Norge har i løpet av de siste tiårene opplevd en rekke endringer i sine rammebetingelser. Flere av de landsomfattende frivillige organisasjonene har opplevd nedgang i antallet medlemmer, lokallag, givere og frivillige. Særlig har denne utviklingen vært merkbar blant de tradisjonelle folkebevegelsene. Dette er resultater både av det en kan kalle en avideologisering og en økende individualisering i det sivile samfunnet. Med det mener vi at det har vært en synkende interesse blant borgerne for å delta i frivillige organisasjoner som arbeider for å ivareta overordnede samfunnshensyn og verdier. Isteden synes borgerne å være mer opptatt av organisasjoner som tilbyr aktiviteter som dekker deres personlige behov og interesser. Også forholdet til de politiske myndighetene har endret seg. Gjennom det siste tiåret har det vært en økende politisk interesse og velvilje for de sivile og frivillige organisasjonene. Dette har ført til bedre økonomiske rammevilkår for dem. Samtidig har myndighetene utarbeidet flere nye og mer detaljerte regelverk for hvordan de ulike tilskuddene skal fordeles og bruken kontrolleres. Frivillige organisasjoner må dessuten i større grad delta i anbudskonkurranser på lik linje med private og offentlige aktører, om oppgaver de alltid har drevet med. Disse endringene har i flere tilfelle ført til strengere krav om dokumentasjon og regelmessige evalueringer av organisasjonenes aktiviteter og virkningene av disse. Organisasjonene har på ulike måter forsøkt å tilpasse seg endringene knyttet til avideologisering, individualisering og offentlig politikk. De har profesjonalisert sine styringsrutiner, forsøkt å effektivisere organisasjonsstrukturen, satset på mer kompetanse og utdanning blant de ansatte medarbeiderne. Noen av organisasjonene har nedtonet betydningen av medlemsdemokratiet. Mange har blitt opptatt av å synliggjøre seg bedre og engasjere seg i lobbyvirksomhet overfor myndighetene og offentligheten. Sentralleddet har blitt viktigere som service instans både for lokallagene og medlemmene, og for å koordinere kontakten med myndighetene. Den offentlige politikken overfor frivillig sektor har vært gunstig for organisasjonene. Samtidig har den skapt noen dilemmaer. Et eksempel på dette er at for strenge krav fra myndighetene kan presse organisasjonene i retning av å bli en slags utøvere av offentlig politikk heller enn nytenkende entreprenører på det frivillige feltet.

• Gulbrandsen, Trygve Jens & Jensen, Ragnhild Steen (2009). Velferdstiltak i private bedrifter : En litteraturgjennomgang. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I hvilken grad gir private bedrifter velferdsgoder til sine ansatte? Og hva er bedriftenes motiver for å gi slike goder? I denne rapporten skal vi vise hvordan disse spørsmålene er besvart i tidligere forskning. Vi konsentrerer oss om to typer velferdstiltak – familievennlige ordninger og tiltak for å integrere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Vi identifiserer temaer og områder hvor det er behov for mer forskning. Internasjonalt er fokuset på et familievennlig arbeidsliv økende. Hvordan man skaper en balanse mellom arbeidsliv og familieliv er et tema både for politikk og forskning i de fleste industrialiserte land. I rapporten forsøker vi å si noe om hva familievennlig tiltak er og hvordan det ser ut i ulike velferdsstater. I Norge har det vært relativt lite fokus på familievennlige tiltak på bedriftsnivå. Det henger sammen med at i Norge er familiepolitikk i stor grad et offentlig ansvar og at forholdet mellom arbeid og familie i stor grad er regulert via statlige velferdsordninger. Dermed har mulige konflikter mellom arbeid og omsorg i stor grad blitt holdt utenfor arbeidslivets ansvarsområde. Det er mulig at det er under endring ettersom arbeidslivet endrer karakter og det blir flere kvinner i høyere stillinger som krever arbeidstid utover normalarbeidsdag. Det kan bidra til at nye behov for å legge forholdene til rette for å kombinere jobb og familie vil dukke opp. Vi peker i rapporten også på omsorgsforpliktelser for eldre er et tema som har fått relativt liten oppmerksomhet. Det er et tema som vil bli mer aktuelt i en tid hvor det er økt etterspørsel etter arbeidskraft og økt fokus på å holde på eldre arbeidstakere. Mange av disse arbeidstakerne vil være i en situasjon hvor de er både yrkesaktive og gir praktisk hjelp eller pleie til gamle foreldre. Vi har liten kunnskap om hvordan arbeidslivet imøtekommer denne omsorgssituasjonen og hvordan det tilrettelegges for en slik «eldreomsorgsklemme». Den tilgjengelige internasjonale forskningen viser at ledelsens holdninger betyr mye for innsatsen for utsatte arbeidstakere. Toppledere og personalledere som er opptatt av å ta et sosialt ansvar for denne gruppen av arbeidstakere bidrar til at bedriftene i praksis setter i verk tiltak for dem. Også fagforeninger som legger vekt på å vise et sosialt engasjement har betydning for bedriftenes innsats. Andre studier viser at holdningene blant arbeidslederne og de ansatte kan være avgjørende for om man får til en vellykket integrasjon av funksjonshemmede. Negative oppfatninger kan være et vesentlig hinder for integrasjon. Økonomiske hensyn synes å spille en viktig rolle i arbeidsgivernes vurderinger av hvor mye de skal gjøre for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. I dårlige tider er de mindre villige til å bruke ressurser på å holde på slike ansatte. Mange ledere kvier seg for de ekstra utgiftene som er forbundet med å ta inn funksjonshemmede utenfra. I alle fall mener de at myndighetene bør bidra med økonomiske tilskudd for at de skal ta på seg oppgaven å med integrere dem.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2009). I sentrum for kryssende forventninger : Norges Bedriftsidrettsforbund - strategiske utfordringer og veivalg. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med denne rapporten er å beskrive de utfordringene Norges Bedriftsidrettsforbund står overfor og diskutere noen sentrale strategiske veivalg. Det empiriske materialet som er hentet inn viser at de viktigste utfordringene er: (i) Synkende medlemstall, (ii) større vansker med å rekruttere tillitsvalgte, og (iii) en svakere økonomi som følge av reduserte overføringer av spillemidler fra Norges Idrettsforbund. De to første utfordringene deler forbundet med en rekke andre frivillige organisasjoner. Men i forbundets tilfelle blir disse utfordringene forsterket av forhold som er særegne for bedriftsidretten. For det første har forbundet i mange kretser problemer med å få adgang til haller og andre idrettsanlegg. Dette svekker tilbudet som kan gis til arbeidstakere interessert i å delta i bedriftsidretten. For det andre opplever en del av kretsene en økende konkurranse fra private treningssentre. Norges Bedriftsidrettsforbund har både sentralt og lokalt forsøkt å møte utfordringene forbundet har blitt stilt overfor gjennom ulike omstillinger. Gjennom disse omstillingene har forbundet kommet inn i en situasjon hvor det blir konfrontert med nok en utfordring - kryssende eller endog motstridende forventninger. Spesielt forbundsledelsen og forbundskontoret møter nå forventninger fra medlemmer, kretser og omgivelsene som går i ulike retninger. Det synes som om forbundsledelsen har klart å skape en konstruktiv balanse mellom de ulike forventningene og hensynene

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2004). Temaer og problemstillinger for videre forskning om eierskap i Norge. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten diskuteres temaer og problemstillinger for videre forskning om eierskap i Norge. Samtidig gis det en oversikt over en del av den forskningen som tidligere har vært utført på området. Rapporten konkluderer med at det er behov for å sette i gang et større forskningsprogram for å gi mer kunnskap om eierskapets betydning i norsk økonomi.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (1999). Internasjonal forskning om eierskap og kontroll i privat næringsliv. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten gis det en oversikt over internasjonal forskning om det som på engelsk betegnes som «corporate governance». Denne forskningen tar utgangspunkt i et utbredt inntrykk av at ansatte toppledere i store bedrifter bruker sin makt til å bygge imperier på bekostning av selskapenes lønnsomhet. I forskningen om «corporate governance» har en derfor for det første studert de ordninger som kan sikre at topplederne opptrer i pakt med interessene til eierne eller andre viktige bidragsytere til selskapene. Slike ordninger omfatter for eksempel aksjonærenes lovbaserte rettigheter og selskapenes styringsorganer, insentivkontrakter for toppledere, markedet for foretakskontroll, og særlig bankenes kontroll med selskapene de har lånt ut midler til. For det andre har det vært en voksende oppmerksomhet om de systemene for eierskap og finansiering en finner i ulike land.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (1999). Eiere og kolleger Medeierskap i norsk arbeidsliv. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne avhandlingen rapporterer fra undersøkelser av aksjetilbud til ansatte i private selskaper på 80-tallet og av eierskapet i rådgivende ingeniørbedrifter og revisjonsselskaper. Aksjetilbudet til ansatte i børsnoterte selskaper på 80-tallet ble ofte organisert samtidig som selskapene hentet inn ny kapital gjennom aksjeutvidelser eller i tilknytning til fusjoner og oppkjøp. I mange nye teknologiselskaper var disse tilbudene et viktig middel til å holde på og motivere dyktige medarbeidere. Ingeniør- og revisjonsselskapene har lenge vært eid av sine medarbeidere. Dette har dels vært et resultat av regler som hindrer at utenforstående kan være eiere i selskapene. I flere selskaper overlot de opprinnelige gründere firmaene til sine nærmeste medarbeidere. Tilbud om medeierskap har ofte hatt som formål å sikre at nøkkelpersonell ikke slutter. I enkelte firmaer har muligheten til å bli eier vært et viktig element i et karrieresystem for å stimulere til mest mulig innsats.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (1997). Eiere og kolleger. Partnerskap i revisjonsfirmaer. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Rapporten presenterer resultatene av en kasusstudie av partner-ordningen i seks store og fire små revisjonsselskaper. Rapporten inneholder for det første en beskrivelse av ulike sider av partner-ord-ningen i revisjonsselskapene. Det vises her blant annet hvordan denne eierordningen har vokst fram, og hva som kjennetegner sel-skapenes systemer for overskuddsdeling og styring. For det andre diskuteres hvorfor revisjonsselskapene har fått sin bestemte eierform og hva som kan forklare variasjonene i fordelingen av overskudd og innflytelse mellom partnerne.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (1996). Organisasjon, ledelse og samarbeid i eierstyrte bedrifter. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (1995). Etterutdanning av ansatte i private bedrifter. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Utviklingen av de ansattes kompetanse blir i økende grad diskutert som en viktig konkurransefaktor i en stadig hardere internasjonal konkurranse. Men ikke alle bedrifter legger samme vekt på opplæring av sine arbeidstakere. I denne rapporten blir fire ulike teoretiske forklaringer diskutert og empirisk etterprøvet ved hjelp av et statistisk materiale om et utvalg private norske bedrifter. de empiriske analysene viser at bedriftenes utgifter til etterutdanning særlig henger sammen med utdanningsprofilen på arbeidsstokken. Jo flere av de ansatte som har utdanning på universitets- og høydkolenivå, desto mer penger bruker bedriftene på eksterne kurs for sine ansatte. For det andre kommer det fram at bedrifter med et desentralisert beslutningssytem bruker mer midler på interne kurs enn andre bedrifter. Ikke uventet varierer bedriftenes kursutgifter også klart med størrelsen på bedriftens overskudd. Mer overraskende er at verken turover eller prosentandelen fagorganiserte blant de ansatte virker inn på bedriftenes investeringer i etterutdanning.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (1993). Norsk arbeidslivsforskning En gjennomgang av forskning om arbeidslivet 1950-90. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten gis det en oversikt over norsk arbeidslivsforskning i perioden 1950–90. Arbeidslivsforskningen har i hele denne perioden vært preget av en stor grad av pluralisme i problemstillinger, teoretiske perspektiver og metoder. Forskernes interesser synes særlig å ha rettet seg mot problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø, arbeidsmarked og kvinners plass i arbeidslivet. Mange av de norske arbeidslivsforskerne har vært politisk engasjerte mennesker. Dette motiverte dem til å interessere seg for de problemer vanlige arbeidstakere sto overfor. Dette har bidratt til at viktige deler av arbeidslivsforskningen har hatt en klar problem- og reformorientering. Oppmerksomheten overfor problemene i arbeidslivet ble trolig også påvirket gjennom de finansieringsformer som har vært rådende, særlig på 70- og 80- tallet. Norsk arbeidslivsforskning har i stor grad blitt finansiert gjennom større offentlig initierte forskningsprogrammer som Levekårsundersøkelsene, Arbeid i 80-åra, Likestillingsprogrammet og LOS.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (1991). Medeierskap i kunnskapsbedrifter. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (1990). Aksjeeie blant ansatte. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). Hva er tillit? sosiologen.no. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2017). Fortsatt elite-støtte til den norske modellen? Stat & Styring. 27(4), p. 38–41. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2015). Elites and professions. Full text in Research Archive
• Dale-Olsen, Harald; Bryson, Alex & Gulbrandsen, Trygve Jens (2015). Does it all come tumbling down? Family ownership, workplace closure and the recession. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2012). Business elite trust in the political institutions. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2008). Næringslivets velferdspolitiske rolle. Full text in Research Archive Show summary

  Hvorfor er det interessant å diskutere næringslivets velferdspolitiske rolle nå? 1. Det synes å ha blitt vanligere at private bedrifter tilbyr sine ansatte rettigheter og velferdstjenester som går utover det offentlige myndigheter kan tilby borgerne. 2. Myndighetene i Norge har, som i flere andre land, i økende grad blitt avhengige av private arbeidsgivere for å løse en hovedutfordring i velferdspolitikken – å redusere veksten i antallet uføretrygdede og få flere personer ut av attføring og over i vanlige jobber. Disse utviklingstrekkene reiser flere viktige problemstillinger: 1. For det første, hvorfor legger private bedrifter større vekt enn tidligere på å tilby sine ansatte rettigheter som går utover dem velferdsstaten gir? 2. Private bedrifter har blitt mer og mer viktige som partnere for å kunne realisere ”arbeidslinja” i norsk velferdspolitikk. Hvordan skal da dette partnerskapet konkret innrettes for å få flest mulig private bedrifter til å ta sin del av oppgaven med å integrere svake arbeidstakere?

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2006). Elite integration and institutional trust in Norway. Full text in Research Archive Show summary

  In modern elite theory accommodation and compromise between national elite groups are seen as preconditions for the continuance and stability of a democratic society. It is claimed that elite accommodation is facilitated to the extent that the elites are integrated. In this article trust between the various elite groups and their respective institutions is investigated as a core aspect of elite integration. The analyses presented in the article demonstrate that the elites share a relatively high trust in the main economic, political and social institutions in Norway. There are, however, distinct variations in how much trust the various elite groups accord the institutions to which other elite groups belong. These variations are related to the particular concerns and orientations embodied in the institutions; to the ideological attitudes of the individual top leaders and to the extent of contact they have with the institutions concerned.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2005). "Family businesses and trade unions". Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2005). "An Elitist Elite? Elite Perceptions of Challenges to Democracy in Norway". Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2005). Dividends and CEO-salary in owner-managed enterprises. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2004). Owners as political actors. Full text in Research Archive Show summary

  A basic assumption within much of the corporate governance literature is that large private owners govern their firms differently from what employed top managers do and as a consequence may have a significant impact upon the economic results of the firms. In this paper it is discussed whether large owners also behave differently as regards political lobbying. The empirical analyses presented in the paper demonstrate that lobbying is as common among owner capitalists as among the other groups of business leaders. Compared to managerial capitalists, the owners’ lobby activities are, however, to larger extent directed toward the decisions in the Norwegian parliament, and they seek out parliamentary leaders more frequently than employed business leaders. Their lobby strategy can be characterized as distinctly “top-level” oriented. The owners’ particular lobby strategy appears to be best elucidated by referring to their power position and to a changed ideological climate in the Norwegian society. Their “top-level” lobbying reflects a regained legitimacy, a result of the general “shareholder revolution” and fostered by market liberalism having become progressively more entrenched.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2003). Institutional trust among Norwegian elites. Full text in Research Archive
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2002). Ansatte som medeiere i norsk arbeidsliv. Horisont : næringspolitisk skriftserie. 3(3), p. 114–123. Full text in Research Archive
• Barth, Erling; Gulbrandsen, Trygve Jens & Schøne, Pål (2002). Family ownership and productivity The role of owner-management. Full text in Research Archive

View all works in NVA