Far right politics online and societal resilience (FREXO)

• Nadim, Marjan (2023). Making sense of hate: young Muslims’ understandings of online racism in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies. 49(19), p. 4928–4945. doi: 10.1080/1369183X.2023.2229522. Full text in Research Archive Show summary

  For active internet users, exposure to racist content has become commonplace. However, little scholarly attention has been given to experiences of racism online. Building on a qualitative study, this article examines how young Muslims in Norway make sense of online racism and hateful content targeting their group identities. The article develops an analytical framework for studying lay understandings of online racism by analysing how young Muslims understand the a) nature, b) experience and c) causes of online racism. The analyses show that online racism appears distinct from common descriptions of contemporary racism that emphasise the subtle, covert and ambiguous nature of everyday racism. In contrast, online racism is understood to be massive and overt, but the nature of online communication creates a sense of control and distance for both the targets and perpetrators. The young Muslims’ ‘theories’ of the causes of online racism differ along two dimensions: the perceived intentionality of the perpetrators and the ordinary or exceptional nature of racism, yielding four distinct understandings of what online racism reflects: a racist Norway, exceptional racism, trolling and ignorance. This article argues that we cannot ignore the online sphere when seeking to understand everyday experiences of racism.

• Steen-Johnsen, Tale & Steen-Johnsen, Kari (2023). "Strangers in Their Own Land" - en sosiologisk roadtrip gir nye forståelser av sammenhengen mellom politikk og følelser. In Hestholm, Roger Ivan & Skarpenes, Ove (Ed.), Sosiologisk analyse. Fagbokforlaget. p. 35–52.
• Frischlich, Lena; Eldridge, Scott; Figenschou, Tine Ustad; Ihlebæk, Karoline Andrea; Holt, Kristoffer & Cushion, Stephen (2023). Contesting the Mainstream: Towards an Audience-Centered Agenda of Alternative News Research. Digital Journalism. 11(5), p. 727–740. doi: 10.1080/21670811.2023.2214791.
• Nadim, Marjan (2022). Eksplisitt rasisme til hverdags: Unge muslimers opplevelser av rasisme på nettet. In Døving, Cora Alexa (Eds.), Rasisme : Fenomenet, forskningen, erfaringene. Universitetsforlaget. p. 333–348.
• Nadim, Marjan & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Kampen i gråsonene av debatten: en studie av deltakere i opphetede og aggressive nettdebatter. In Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Ed.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. p. 95–112. doi: 10.18261/9788215051017-2022-05. Show summary

  Opphetede og aggressive nettdebatter i kommentarfelt og på sosiale medier er kjennetegnet av personangrep, fiendtlighet og stigmatisering av utsatte grupper i samfunnet – de er altså preget av grenseoverskridende ytringer som utfordrer sosiale og kulturelle normer for hvordan det er akseptabelt å ytre seg. Det er nettopp i disse «gråsonene» noen av kampene om ytringsfrihetens grenser foregår. For å finne ut hvorfor folk deltar i slike debatter, og hvordan de selv begrunner og legitimerer grenseoverskridende debattatferd, har vi snakket med dem det gjelder, direkte. Deres stemmer og perspektiver vil komme til uttrykk her. I kapitlet viser vi at det går et skille mellom grenseoverskridende meningsinnhold, som utfordrer normer for hva det er akseptabelt å ytre, og grenseoverskridende språkbruk, som utfordrer normer for hvordan det er akseptabelt å ordlegge seg.

• Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard Louis (2022). Hvem deltar i den nye offentligheten? Aktive nettdebattanter og deres holdninger. In Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Ed.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. p. 76–94. doi: 10.18261/9788215051017-2022-04. Show summary

  Sosiale medier har blitt en viktig arena for samfunnsdebatten, med deltakelse fra både etablerte samfunnsdebattanter og folk flest. Nettdebatter framstår imidlertid ofte som «harde», med polariserte fronter og preg av ekkokamre. Et viktig spørsmål er hvem det er som deltar, og om de skiller seg fra resten av befolkningen når det gjelder hvem de er, og hva de mener. Gjenspeiler aktive nettdebattanter befolkningen for øvrig når det gjelder politiske holdninger og syn på ytringsfriheten? Og hvordan skiller debattanter i sosiale medier seg fra dem som deltar i diskusjoner på andre arenaer, slik som i aviskronikker og i organisasjonsliv? Svaret på slike spørsmål kan gi oss større forståelse av hvorfor den digitale debatten blir som den blir, og hva den representerer.

• Wollebæk, Dag; Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Polarization in a consensual multi-party democracy – attitudes toward immigration in Norway. Journal of Elections, Public Opinion and Parties. doi: 10.1080/17457289.2022.2139380. Full text in Research Archive Show summary

  This paper studies polarization of attitudes toward immigration in Norway from 2001 to 2019. The paper studies polarization along five dimensions: dispersion, bimodality, consolidation, constraint, and sorting. Empirical analyses were based on two Norwegian longitudinal, cross-sectional surveys. The findings suggested that, first, overall attitudes toward immigration did not become more polarized in terms of dispersion and bimodality. There was, however, a tendency toward increased polarization of attitudes toward Islam and a decreased polarization of attitudes toward refugees. Second, there was an increasing generational gap in attitudes toward immigration, especially with respect to Islam. Third, attitudes toward immigration were more closely linked to attitudes toward other political issues and to party preference. Although these changes should not be overestimated, finding increased tendencies of consolidation, constraint, and sorting in a consensus-based democracy like Norway indicates the wider existence of polarizing trends similar to those in the UK and US.

• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2022). Knock, knock! Right-wing alternative media is at the door. Institutional boundary work in a hybrid media environment, The Institutions Changing Journalism. Barbarians Inside the Gate. Routledge. p. 15–31. doi: 10.4324/978100f3140399.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2022). Inside or outside? Right-wing alternative media and boundary work in the Norwegian journalistic institution. Tidsskrift for samfunnsforskning. 63(4), p. 241–259. doi: 10.18261/tfs.63.4.1.
• Ihlebæk, Karoline Andrea; Figenschou, Tine Ustad; Eldridge, Scott; Frischlich, Lena; Cushion, Stephen & Holt, Kristoffer (2022). Understanding Alternative News Media and Its Contribution to Diversity. Digital Journalism. 10(8), p. 1267–1282. doi: 10.1080/21670811.2022.2134165.
• Solheim, Øyvind Bugge & Jupskås, Anders Ravik (2021). Consensus or Conflict? A Survey Analysis of how Norwegians Interpret the July 22, 2011 Attacks a Decade Later. Perspectives on Terrorism (PT). 15(3), p. 109–131. Full text in Research Archive Show summary

  The dominant narrative about the right-wing terrorist attacks in Norway on July 22, 2011, suggests that they were an attack on the Norwegian democracy, that the perpetrator was motivated by right-wing extremism and that Norway reacted by emphasizing tolerance, democratic values, and inclusion. Surveys carried out in the aftermath of the attacks show that this narrative received widespread support. In this article, we use a nationally representative survey to analyze how Norwegians interpret the July 22 attacks today – a decade later. We find significant levels of consensus, but also traces of conflict. While there are high levels of agreement regarding many of the interpretive frames, some of the frames are more contested. Moreover, some of these contested interpretations are associated with three conflicting narratives about the terrorist attack: the democracy narrative, the diversity narrative and the far-right narrative. These narratives are all characterized by a distinct understanding of why the attacks happened, who was targeted and how society reacted to the attacks. Given that the support for the different narratives varies according to ideological beliefs, partisanship, levels of trust and, to some extent, emotional reactions, we argue that discussions about July 22 today are likely to be politically polarizing – or even irreconcilable. The article shows how terrorist attacks that appear uniting in the short run may become more divisive in the long run, mirroring other existing political conflicts in society.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 2(2), p. 129–149. doi: 10.18261/issn.2535-8162-2021-02-03. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon. Studien undersøker dette gjennom analyser av erfaringer med mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo og hvordan slike erfaringer henger sammen med elevenes etniske og religiøse bakgrunn og med skolekonteksten i form av andelen elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Analysene er basert på data fra 9117 elever på videregående skole som deltok i Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 (Ungdata). Resultatene viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden, imidlertid opplever de langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse minoritetsbakgrunn. Dette gjelder særlig dersom elevene tilhører en annen religion enn kristendom og dersom de går på skoler med lav andel elever med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er elever med foreldre født i Norden oftere utsatt for mobbing og hatytringer på skoler med høy innvandrerandel. Artikkelen bidrar til diskusjonen om hvordan etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan fungere som markører på annerledeshet og viser hvordan den lokale konteksten kan ha betydning for i hvilken grad slike forskjellsmarkører blir relevante.

• Ihlebæk, Karoline Andrea & Nygaard, Silje (2021). Right-wing alternative media in the Scandinavian political communication landscape. In Skogerbø, Eli; Ihlen, Øyvind; Kristensen, Nete Nørgaard & Nord, Lars W. (Ed.), Power, communication, and politics in the Nordic countries. Nordicom. p. 263–282. doi: 10.48335/9789188855299-13. Show summary

  The competition to set the public agenda has become increasingly tough. In this chapter, we explore the role of right-wing alternative media. This kind of news provider constitutes a relatively modest, but distinct, actor in the Scandinavian political communication landscape. Several sites have managed to gain attention through successful social media strategies and controversial reporting, often focusing on topics like immigration, crime, and Islam. In this chapter, we outline how alternative media are conceptualised and theorised in the literature, and how the boundaries between professional and alternative media are drawn and negotiated. Pointing to studies conducted in a Nordic context, we outline key characteristics of the right-wing alternative media scene in Scandinavia. From a research perspective, we argue that there are notable challenges associated with research on right-wing alternative media which are particularly related to fluidity, moving targets, and methodological limitations.

View all works in Cristin

• Jupskås, Anders Ravik (2021). Noen utviklingstrekk ved ytre høyre i Norge, 2000-2020. C-REX, Senter for ekstremismeforskning.
• Ihlebæk, Karoline Andrea; Figenschou, Tine Ustad & Haanshuus, Birgitte P. (2020). What is the relationship between the far right and the media? 7Letras.
• Jupskås, Anders Ravik & Leidig, Eviane (2020). Knowing what’s (far) right. A compendium. 7Letras.

View all works in Cristin

• Solheim, Øyvind Bugge (2023). YATA podcast: Samfunnsmessige reaksjoner på terror. [Radio]. https://yata.no/arrangementer/podcast-%F0%9F%8E%99/.
• Figenschou, Tine Ustad & Ihlebæk, Karoline Andrea (2023). The social skills of alternative media.
• Pedersen, Leif Hemming; Figenschou, Tine Ustad; Ihlebæk, Karoline Andrea & Mayerhöffer, Eva (2023). Boundary-work in the Nordic media model: A comparative analysis of institutional responses to alternative media in Norway, Sweden and Denmark.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2023). Studying media criticism: an analytical model.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2023). Understanding the challenger: ​ The social skills of alternative media​ .
• Figenschou, Tine Ustad & Ihlebæk, Karoline Andrea (2023). Understanding the challenger: ​ The social skills of alternative media​ .
• Mayerhöffer, Eva; Pedersen, Leif Hemming; Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2023). Boundary-work in the Nordic media model: A comparative analysis of institutional responses to alternative media in Norway, Sweden and Denmark.
• Nadim, Marjan (2023). Making Sense Of Hate: Young Muslims’ understandings of online racism in Norway.
• Steen-Johnsen, Tale & Steen-Johnsen, Kari (2023). En sosiologisk roadtrip gir innsikt i sammenhengen mellom følelser og politikk. sosiologen.no.
• Nadim, Marjan (2022). Hetses etter terroren . [Newspaper]. Klassekampen.
• Nadim, Marjan (2022). Hets mot muslimer. [Radio]. NRK P2.
• Nadim, Marjan (2022). Norsk eller ikke norsk? - Å være norsk rommer mye mer i dag enn før. [Newspaper]. Avisa Oslo.
• Nadim, Marjan (2022). Hets og hatefulle ytringer skremmer også dem som ikke opplever det direkte . [Internet]. Forskning.no.
• Nadim, Marjan (2022). Making Sense of Hate: Young Muslims’ understandings of online racism in Norway.
• Nadim, Marjan (2022). Making Sense of The Extreme: Young Muslims’ understandings of online racism.
• Nadim, Marjan (2022). Making Sense of Hate: Young Muslims’ understandings of online racism in Norway.
• Nadim, Marjan (2022). Om hatytringer.
• Nadim, Marjan (2022). Kampen i gråsonene: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2022). When antagonistic far-right meda seek insider status.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2022). Far-right media, religion and populism.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2022). Journalism as a Strategic Action Field: Studying alternative/professional relations .
• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Steen-Johnsen, Kari (2022). Emotional reactions to observing far-right online rhetoric. Comparing targets and non-targets of far-right online harassment . Show summary

  The paper examines emotional reactions to observing far-right online rhetoric, and further, whether these reactions are different among people who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. Far-right rhetoric is conceptualized as transgressive rhetoric containing anti-democratic rhetoric and expressions of hostility towards minorities. Relying on a cross-national survey carried out in Denmark, Norway and Sweden in the fall of 2020, the results suggest that (a) messages hostile towards minorities are more common than anti-democratic messages. (b) Respondents react more negatively in terms of anger to messages that contain hostility towards minorities than messages that are only anti-democratic. (d) Negative emotional reactions, especially anger, are more prevalent stronger among respondents who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. This holds especially if respondents have observed both types of transgressive online rhetoric. An implication of the study is that previous experience with far-right online harassment may sensitise subjects, eliciting stronger emotional reactions to subsequent far-right rhetoric.

• Nadim, Marjan (2022). Deltagere i opphetede og aggressive debatter på nettet.
• Jupskås, Anders Ravik; Solheim, Øyvind Bugge & Toso, Amadine (2022). Fear, anger and loathing in Scandinavia: How emotions mobilize the far-right online.
• Jupskås, Anders Ravik (2022). Dekningen av 22. juli: hva kan vi lære om ekstremismen? .
• Jupskås, Anders Ravik (2022). Medienes dekning av ekstremisme og terrorisme.
• Solheim, Øyvind Bugge (2022). Hva er nytt med nettradikalisering?
• Solheim, Øyvind Bugge (2022). Nettradikalisering og sosiale medier.
• Nadim, Marjan (2021). Her blir Josof (20) utsatt for grov rasisme: - Jeg ble helt knust . [Internet]. NRK.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2021). Knock, knock! The far-right is at the door. .
• Nadim, Marjan (2021). Netthets og ytringsfrihet.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet.
• Fladmoe, Audun (2021). Hva sier forskningen om netthat?
• Fladmoe, Audun (2021). Sjikane på nett – hva gjør det med oss og samfunnsdebatten? [Radio]. Den norske mediepodden (Medietilsynet).
• Fladmoe, Audun (2021). Unge ytrer seg mer forsiktig enn før. [Radio]. Helgemorgen (NRK).
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Populisme og politisk kommunikasjon - kommentar til Toril Aalberg.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2021). Knock, knock! Right-wing alternative media is at the door….
• Nadim, Marjan (2021). Rasismens utbredelse.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Hvem leser alternative medier?
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Slik har Demokratene bygget seg opp på Facebook. [Internet]. faktisk.no.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Her er ekko­kam­meret som gjør alternative medier til virale vinnere. [Internet]. faktisk.no.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). SIAN sentrale i spredningen av innhold fra alternative medier. [Internet]. faktisk.no.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Medier og høyreekstrem radikalisering . [Radio]. Radio Latin-Amerika.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). – Vi kunne kanskje ha skrevet mer i rapporten om gjerningsmannens bakgrunn. [Newspaper]. Vårt land.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Slagmarka som vart leikeplass. [Newspaper]. nrk.no.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Hvordan forstår vi 22. juli ti år etter?
• Solheim, Øyvind Bugge & Ihlebæk, Karoline Andrea (2021). How do anti-immigration Facebook groups use alternative media?
• Jupskås, Anders Ravik & Solheim, Øyvind Bugge (2021). Hvordan forstår nordmenn 22. juli-terroren i dag? VG : Verdens gang.
• Jupskås, Anders Ravik (2021). Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt. [Business/trade/industry journal]. Frifagbevegelse.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2021). Far-right alternative media and institutional boundary-work: An analytical approach .
• Ihlebæk, Karoline Andrea (2021). Her er ekko­kam­meret som gjør alternative medier til virale vinnere. [Newspaper]. Faktisk.
• Ihlebæk, Karoline Andrea (2021). «Fake news» og alternative medier. [Radio]. OsloMet. Viten og snakkis.
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). A study of participants in heated and aggressive online debates.
• Nadim, Marjan (2021). Deltagere i opphetede debatter og hatytringer.
• Nadim, Marjan (2021). GRÅSONER OG GRENSEOVERSKRIDELSER PÅ NETTET: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Ihlebæk, Karoline Andrea (2021). Moderering og hatprat.
• Figenschou, Tine Ustad & Ihlebæk, Karoline Andrea (2021). Far-right alternative media, mainstreaming processes and institutional boundary struggles. Show summary

  The news institution is under pressure globally, due to dramatic technological disruption, financial struggle, ideological and political critique (Reese, 2020). Criticism from far-right alternative media (Figenschou & Ihlebæk, 2019) and right-wing populist actors (Robinson, Carlson & Lewis, 2020), represent a particular form of attack on professional journalism that have proven difficult to tackle (Krämer & Langmann, 2020). Concurrently, the boundaries of the news institution are renegotiated and blurred as new alternative actors opposing the establishment enter the field. The present paper investigates boundary-work processes, between mainstream and alternative media, in the context of the Norwegian media system characterized by strong press organizations, strong consensus around professional ethical standards and a self-regulatory system guarding these principles (Hallin and Mancini 2004; Syvertsen et al 2014). Combining interviews with key stakeholders, document analysis and textual analysis, it analyzes institutional protection of normative boundaries after far right-alternative media actors repeatedly attempted to join key professional organizations (2018-2020). The institutional response is a process of ‘ethical cleansing’ (Raaum, 1999), clarifying and tightening the criteria for inclusion in the self-regulatory system. It demonstrates the professional ambivalence towards attempts of mainstreaming controversial alternative actors. On the one hand, it represents an opportunity to discipline and train nonprofessional newcomers. On the other, it represents a potential undermining of professional authority based on ethical journalism.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2020). Erfaringer med mobbing og hatprat blant unge i Oslo.
• Nadim, Marjan (2020). Bergljot (22) vart hetsa: – Det er altfor mykje sånt i politikken. [Internet]. NRK.
• Nadim, Marjan (2020). Å stå i drittstormen. [Newspaper]. Universitas.
• Tranøy, Hans Peter & Jupskås, Anders Ravik (2020). Hvem er medlemmene i Sian? Vi spurte dem. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Figenschou, Tine Ustad (2020). Populist Media Criticism: Responses From Journalism.
• Steen-Johnsen, Kari (2019). Ytre høyre på nett og samfunnets motstandskraft.
• Steen-Johnsen, Kari (2019). Skal forske på ytre høyre på nett: aldri noen enkel oppgave å klassifisere aktører. [Internet]. Resett.
• Ihlebæk, Karoline Andrea (2019). Alternative medier og ytre høyre: polarisering og profesjonalisering.
• Ihlebæk, Karoline Andrea (2019). Ytre høyre og alternative medier.

View all works in Cristin